Forskersonen

Hva vi ikke vet om koronaviruset

Det blir dyrt om vi ikke tar oss råd til Oslofjorden

Populærvitenskap

Holder den danske vestkysten på å forsvinne i havet?

Det summer i jungelen

Ledige stillinger:

Vil du skrive?

Slik sender du innlegg til Forskersonen og forskning.no

Skrivetips til populærvitenskapelige tekster på Forskersonen og forskning.no

Ønsker du skrive et innlegg til Forskersonen og forskning.no? Her får du gode råd på veien.

Hva er forskersonen?

Forskersonen er forskning.nos satsning på debatt og populærvitenskap. Du kan lese mer her.

Jobber du i en avis som vil bruke en av tekstene du har lest her?
Forskersonen jobber for mer forskning og kunnskap i norsk offentlighet. Ønsker du å gjenpublisere noe, kan du ta kontakt med oss på e-post.

Pandemien viser at ledere må være kritiske til analyser

Hvordan påvirkes tilliten i det norske samfunnet av kriser?

DEBATT: Finjustering

Ny viten om livets finjustering:
Vi må tørre å stille ubehagelige spørsmål om sannsynligheter

Steinar Thorvaldsen og Ola Hössjer svarer på kritkken fra Erik Tunstad.

Er et finstemt protein skapt av Gud eller evolusjon?

KOMMENTAR: En norsk professor publiserer en artikkel som viser at sjansene for å skape et gitt protein ved ren tilfeldighet – er veldig liten. Fra dette konkluderer han at verden er skapt med hensikt, skriver Erik Tunstad.

Debatt og kronikker:

Sykepleiere må tørre å spørre kreftpasienter om seksuell helse

Kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft får ikke nok informasjon om hvordan den seksuelle helsen deres kan rammes

Kurs i formidling bør være obligatorisk for alle studenter

Forskere skylder samfunnet å formidle forskningen sin på en god, forståelig måte. Dessverre er det alt for få universiteter som tilbyr kurs i formidling.

Nå kan vi redigere genene i befruktede eggceller i Norge
– det må vi snakke om!

Fra 1. juli ble det tillatt for forskere å redigere genene i befruktede eggceller, men debatten rundt dette har vært fraværende.

Idrettsforskning avslører skjult nasjonalisme

Det fine med forskning på sport og idrett, er at det gjør det mulig å observere fenomener som ofte er vanskelig observerbare i andre verdener.

Populærvitenskap

Ildtegen er kommet til Norge, men hvordan?

Anders Endrestøl

Har du noen gang snakket med et menneske som lever med hiv?

Anita Øgård-Repål

Møt roboten som flyg under isen i Barentshavet

Eivind H. Kolås

Kan fremtidens matkorn dyrkes i prøverør istedenfor på åkeren?

Odd-Arne Olsen

Luftforurensning sliter fortsatt på Oslo-bygg

Terje Grøntoft

Med ny bildeteknologi kan vi avsløre aggressive kreftsvulster tidligere

Lea Starck

Slik fikk NFF gjenåpnet fotballen

Therese Dille, Simon Tærud Day og Elsa Kristiansen

Den tunge arven etter De Gaulle

Franck Orban

Slik kan vi avsløre skjult flomfare

Ingar Haug Steinholt

I vikingtida stod innlandet for ein enorm jernproduksjon

Kjetil Loftsgarden

Minneord:

Janne M. Bondi Johannessen

Hennes delingsiver og inkluderende væremåte går som en rød tråd gjennom alt arbeidet hennes.

Siste blogginnlegg:

Blogg: Innefrosset i Polhavet

Fra karantene til isødet

MAREANO toktdagbok:

Vellykket Mareano-tokt er vel i havn

Blogg: Innefrosset i Polhavet

What happens in the Arctic, doesn’t stay in the Arctic

Alt om Ultralyd:

(Ikke) science fiction på legekontoret

Fra fjord til bord:

Fesk e jo fesk – eller?

Debatt og kronikker

Når politiets gode intensjoner oppleves som mistenkeliggjøring

KRONIKK: Minoritetsungdom har lavere tillit til politiet enn majoritetsungdom – og tilliten deres svekkes oftere etter å ha vært i kontakt med politiet.

Pandemiberedskap handler om virus, men først og fremst om mennesker

Når covid-19 debatten har rast i media, har de fleste leger vist et syn på pasienter og syke som i liten grad tar inn over seg at bekjempelse av virus og epidemiske sykdommer også handler om hele mennesker, kultur og samfunn.

DEBATT: Jod i kostholdet

Hva skal til for å løse den norske jod-floken?

Jodfloken bør løses sammen

Jod er myndighetenes ansvar

Meieri, fisk og sjømat er de viktigste kildene til jod

Melk bør være en del av løsningen på jodkrisen

Evnerike elever blir ikke tatt hensyn til i forslag til ny opplæringslov

Elever med stort læringspotensial trenger tilpasset opplæring, noe den nye opplæringsloven ikke tar nok hensyn til. Dersom disse elevene ikke blir ivaretatt, kan vi risikere at de dropper ut av skolen.

EU vil sette global standard for bærekraft, men tar de munnen for full?

EU har satt seg ambisiøse mål for å ivareta det biologiske mangfoldet og å oppnå mer bærekraftig matproduksjon. Nå er spørsmålet om unionen faktisk greier å gjennomføre strategiene de selv har satt.

Du blir sprek av å spinne på et treningssenter, men sykler du til jobb er du også med på å redde verden

Mer trim og trening er ikke bare positivt. Det innebærer også økte klimagassutslipp.

Hvorfor løper fotballspillere rundt med en sport-bh? Og hvorfor bruker norske klubber flere millioner kroner på det?

Utstyret gir enorme mengder informasjon, men blir kjøpt inn og tatt i bruk uten systematisk testing.

Krisepakker som forsterker krisen

Store skattelettelser til en næring som har en usikker framtid i et lavutslippssamfunn utgjør en stor risiko. Tiltakene kan føre til ulønnsomme petroleumsinvesteringer og potensiell utbygging av sårbare områder.

DEBATT: Kvinner i bygg- og anleggsbransjen

Slutt å friste jenter til et spennende arbeidsliv i byggebransjen!

Det er ikke rekrutteringskampanjer som skal sørge for at jenter vil jobbe i en av Norges mest spennende bransjer. Bransjen må endres slik at den faktiske arbeidshverdagen gjør at jentene blir værende.

Økt mangfold er avgjørende for at vi kan lykkes

Deler av norsk bygg- og anleggsbransje har fremdeles et holdningsproblem. Som bransje må vi tørre å satse på enkeltmennesker, gi like muligheter til alle og skape en kultur som oppriktig er åpen for mangfold.

Klimaendringer kan føre til økt bruk av plantevernmidler

Det finnes gode miljøvennlige tiltak mot skadedyr, sopp og ugras. Men høyere temperatur, lengre vekstsesong og mer nedbør vil trolig føre til at det norske landbruket først og fremst må bruke mer plantevernmidler.

Å fjerne statuer endrer ikke historien, men hvordan vi velger å minnes den

Kritikerne mot fjerning av statuene bommer på et vesentlig punkt: De stiller ikke spørsmål om hvem som ønsker statuene fjernet og hvorfor de fremmer forslaget.

Militær kultur kan hjelpe oss å takle kriser

Hvorfor er de som trener på krig ofte også veldig gode på å vise hverandre omtanke?

Mange flyktninger og innvandrere får ikke psykisk helsehjelp. Hvorfor er det slik?

Deltakerne i studien vår opplevde å bli ekskludert på måter som helsepersonellet kanskje ikke engang selv forsto var ekskluderende.

Ikke alle bør rådes til å gå tur for å forebygge rygg- og nakkesmerter

Forskningen vår viser at det er på tide at anbefalingen om fysisk aktivitet må nyanseres – det er nemlig ikke sikkert at mer fysisk aktivitet er like bra for alle med ryggplager.

Derfor er amatører en verdifull ressurs for forskningen

Begrepet «amatør» burde gjenreises som et positivt begrep. Uten innsatsen til amatørene, ville vi ikke hatt en omfattende oversikt over Norges artsmangfold.

Stengte skoler kan føre til flere skoletapere. Nå haster det å tette det faglige gapet

Elever som har faglig tilbakegang på grunn av nedstengte skoler, må følges opp. Hvis ikke risikerer vi at koronakrisen etterlater oss med en tapt generasjon.

Når penger skal erstatte en tapt barndom

Barn utsatt for overgrep og grov omsorgssvikt får som oftest utbetalt penger som en form for oppreisning fra kommunen i etterkant. Men hvilken verdi har egentlig en slik oppreisning?

Hvem skal gi omsorg til menn som faller utenfor?

Vi trenger mer forskning, mindre hån, og bedre forståelse av incels-fenomenet. Blant annet for å hindre radikalisering.

Norsk reiseliv glemmer de funksjonshemmede og taper trolig millioner

Manglende eller dårlig tilrettelegging for funksjonshemmede gjør at norsk reiselivsnæring går glipp av millioninntekter.

Vi trenger et nytt register for alle som gjennomgår assistert befruktning

Uten et slikt register mister vi muligheten til å gjøre assistert befruktning tryggere for mor og barn.

Koronapandemien kan gjøre barn mer utsatt for overgrep på nett

Det er helt nødvendig at voksne tar en aktiv rolle i barnas digitale liv, først og fremst ved å spørre om hva de har gjort på nett og hvem de har møtt der.

Derfor er ikke krisepakker alltid en god løsning på en økonomisk krise

Nå i koronakrisen gjør vi lurt i å lytte til stjerneøkonomen Steve Keens advarsler mot økende statsgjeld og kortsiktige krisepakker.

Parker og turområder må fornyes, ikke bare vedlikeholdes

De fleste kommuner har ikke noen overordnet strategi for hvordan de skal utvikle grøntområdene sine. I verste fall kan det føre til at disse områdene sakte, men sikkert forfaller.

Selv om en korona-studie er kvalitetssikret, gir den ikke nødvendigvis sikker kunnskap

Alle seriøse vitenskapelige studier må gjennom en streng kvalitetssikring før de blir publisert. Koronakrisen viser hvor viktig denne prosessen er, men også svakhetene ved den.

Roboter for isolerte barn:
Bare en artig gimmick eller et viktig verktøy?

Mange barn må være hjemme fra skolen på grunn av sykdom og smittefare. Med god tilrettelegging kan roboten «AV1» hjelpe barna med å opprettholde sosial kontakt og læring.

Studentene våre vil være på campus – ikke i skyen!

Vil vi få et tapt årskull fordi vi trodde studier over nett var fullverdig med å være på campus?

Regjeringens krisepakke er dårlig tilpasset frivillighetens milliardtap

Frivillige organisasjoner over hele landet reduserer og avlyser aktiviteter som følge av korona-tiltakene. Konsekvensen kan bli kroken på døra for mange organisasjoner.

Tre enkle måter å kritisk vurdere påstander om covid-19-behandling

Det er en overflod av påstander om hvordan du kan forebygge og behandle covid-19. Her er tre enkle huskeregler som kan hjelpe deg å unngå dårlige valg.

Kampen mot korona er avhengig av åpne data

Forskere over hele verden har lagt bort pågående prosjekt for å bidra i kampen mot korona. Denne typen forskning er fullstendig avhengig av data. Da er det viktig at den ligger åpent tilgjengelig.

Klarer vi å endre oss når krisene er lenger unna?

Koronakrisen viser at vi har potensial for kraftfull kollektiv samhandling. Vi klarer å slutte å reise og gå i flokk på tur. Men er vi villig til å endre adferd når krisene er like truende, men ikke oppfattes som like akutt?