Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

I hver bloddråpe finner vi et mikrounivers av ørsmå celler, molekyler og andre bestanddeler. Kunnskap om samspillet mellom de utallige komponentene i blodet og kroppen ellers er viktig. Det illustrerer nemlig at det neppe finnes noen universell «quick fix» som kan løse store helseutfordringer.

Utviklingen innenfor teknologi og medisinske innovasjoner skjer i stadig økende tempo. I tillegg blir vi nærmest kontinuerlig eksponert for løsninger på alle tenkelige plager via både tradisjonelle og sosiale medier, uten at de nødvendigvis har noen dokumentert effekt.

En ydmykhet for kroppens intrikate og mangfoldige systemer er viktigere enn noensinne. For høye forventninger til helsevesenet kan i verste fall presse frem udokumenterte behandlingsmetoder med liten effekt, eller enda verre, løsninger som kan forvolde direkte skade.

Blodet er et av biologiens underverker

Blodet og sirkulasjonssystemet har gjort det mulig for evolusjonen å utvikle flercellede organiser som oss mennesker. En voksen menneskekropp inneholder omtrent 25 000 milliarder røde blodceller. Hvis vi hadde lagt dem etter hverandre, ville lenken ha strukket seg rundt jorden fem ganger.

I tillegg til å frakte oksygen, inneholder blodet en hærskare av hvite blodceller som beskytter oss mot farer som bakterier og virus, samt milliarder av ulike antistoffer. Og ikke nok med det - i blodårene flyter også utallige molekyler som sender signaler rundt i kroppen om alt fra stress, kjærlighet, forsvar og reparasjonsmodus.

Hver eneste komponent i dette intrikate systemet spiller en rolle i å få kroppen til å fungere som den skal. Blodet bidrar rett og slett til å opprettholde livets balanse.

Samtidig rommer blodet hemmeligheter som fortsatt forbløffer forskere. Nyere forskning antyder at blodet blant annet inneholder DNA-biter, produsert av bakterier i tarmen. Hva disse små DNA-fragmentene gjør der og hvilken rolle de spiller for helsen vår, er fortsatt et mysterium. Sannsynligvis har vi knapt begynt å skrape i overflaten av blodets mange funksjoner.

Historiske feilskjær

Gjennom historien har mangel på kunnskap om blodet og kroppens hatt fatale konsekvenser. Et slikt eksempel er årelating, som ble sett på som en kur for nærmest enhver plage. Ifølge humorallæren, som dominerte medisinen i hundrevis av år, måtte kroppens fire væsker holdes i balanse. Å tappe blod ble ansett som et effektivt grep.

Men kanskje representerte det en løsning på de mange helseutfordringene som legene stod maktesløse overfor. Økende press fra en befolkning som gjennomgikk stadige epidemier og helseplager som ikke kunne behandles, gjorde legene desperate. Ved å tappe litt blod følte pasienten at noe var gjort, det var håp. Årelating bidro dermed også til å styrke legens rolle.

Årelating ble brukt mot alt fra feber og infeksjoner, til hodepine, mentale lidelser og tannverk. Det var ikke bare lite effektivt, det kunne også forvolde direkte skade. Et eksempel er George Washington, som etter sigende døde etter gjentatte årelatinger for å behandle en halsbetennelse.

Washington er sannsynligvis kun en av mange som mistet livet etter en udokumentert praksis som holdt stand i flere hundre år.

Årelating oppstod som et resultat av en grovt forenklet forståelse av biologien, og en teori som reduserte kroppens komplekse oppbygning til å handle om væskebalanse. 

Den såkalte humoralteorien var på sett og vis logisk, men lite vitenskapelig, og førte til en medisinsk praksis som var basert på ideologi og synsing fremfor fysiologi og empiri.

Moderne forenklinger

Selv i moderne tid fortsetter vi å forenkle kroppens kompleksitet. Blodtypedietten er et godt eksempel. Den ble populær på 1990-tallet og hevdet at blodtypen din avgjør hva du bør spise. Hadde du blodtype O, som ble ansett som ur-blodtypen, skulle du for eksempel leve på kjøttrik diett, mens en med blodtype A levde best på en plantebasert diett.

Det finnes ingen vitenskapelige grunnlag for blodtypedietten. Likevel har millioner fulgt den, overbevist om at det vil føre til bedre helse.

I dag ser vi fortsatt hvordan kompleksiteten i blodet forenkles for å passe inn i kommersielle eller ideologiske rammer. Råd om hva vi bør spise basert på generelle antakelser, biohacking-trender og alternative behandlinger markedsføres som universelle løsninger.

Pulsmålinger og blodprøver blir tolket på overfladiske måter for å lage skreddersydde helseråd uten hensyn til individets helhetlige behov. Selv når teknologien gir oss mer data enn noen gang, risikerer vi å overse nyansene som faktisk betyr noe.

Kroppen og blodet er ikke bare en substans, men et dynamisk og intrikat system som krever helhetlig forståelse – noe jeg forsøker å illustrere i boken min, Tykkere enn vann.

Ydmykhet foran alt

Blodet minner oss om hvor mye vi fortsatt har igjen å lære om kroppen. Vi må være forsiktige med å stille for høye krav til hva der er mulig å løse med enkle metoder. Historien har vist oss at slik forenkling, som årelating, kan få alvorlige konsekvenser. I verste fall skader vi oss selv i jakten på raske løsninger og svar.

Vi må akseptere at det ikke finnes noen «quick fix» for helseutfordringene våre. Det som kreves, er ydmykhet, forskning og en helhetlig forståelse av kroppens kompleksitet. Kunnskap er vaksinen vi alle trenger for å kunne stå imot påstander uten faglig forankring.

Desto mer hver og en av oss forstår av biologien knyttet til vår egen kropp, jo bedre rustet er vi som samfunn til å diskutere gode løsninger for folkehelsen. Ikke minst vil en biologi-klok befolkning, ha realistiske krav til hva helsevesenet er i stand til å fikse. Kun gjennom kunnskap kan vi nærme oss gode løsninger uten å gjenta fortidens feil.

Aktuelt fra forskersonen:

Hvordan kan man forske på et trossamfunn uten å kontakte oss?

Barn trenger ikke barer, geler og sportsdrikker