Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Først litt om toll. Toll brukes for å beskytte innenlandsk næringsliv ved å gjøre import dyrere. Dette gagner (i teorien) innenlandske produsenter og kan gi staten økte tollinntekter. Men forbrukerne taper ved høyere priser.

Det er faktisk slik at forbrukernes tap overgår gevinsten for produsenter og stat, slik at tiltakene gir netto velferdstap for økonomien som ilegger toll. Og gjengjeldelsestoll gjør at det totale tapet også rammer eksportbedrifter, slik at nettoeffekten blir enda mer negativ.

For eksempel utløste Smoot-Hawley-tollen (1930) gjengjeldelsestoll som reduserte USAs eksport med om lag 30 prosent, samt at den får skylden for depresjonen i 20-årene.

Studier av tollkrigen USA–Kina 2018–2019 viser at amerikanske forbrukere tok mesteparten av kostnaden gjennom høyere priser.

Amerikansk dollar styrkes

Men det er i tillegg en mer finansiell effekt som kan påvirke effekten av toll. Når USA ilegger toll på for eksempel Canadiske varer, vil prisen på Canadiske varer målt i amerikanske dollar øke. Dette vil redusere etterspørselen etter Canadiske dollar og føre til en styrking av amerikansk dollar vis-a-vis Canadiske dollar.

Når amerikanske dollar styrker seg mot Canadiske dollar så betyr dette at Canadiske varer blir billigere, alt annet like. Dette motvirker de økte prisene som følge av tollen, og kan for eksempel gjøre at prisstigningen innenlandsk i USA blir mindre enn det tollen alene skulle tilsi.

Men hvor stor denne mot-effekten er, forblir noe usikkert.

En studie fra 2024 om tollkrigen mellom USA og Kina i 2018-19 viste at Kinesisk valuta ble svekket mot dollar, i tråd med teorien. Men denne mot-effekten blir uansett svekket dersom det er gjengjeldelsestoll fra Canada, slik de nå har innført.

Kan bli kortvarig

Å skjønne hvorfor Trump-administrasjonen ilegger toll kan gi viktige hint om hvor langvarig handelskrigen blir. Det er to hovedretninger.

Den ene er at Trump bare bruker toll som et forhandlingsmiddel, en brekkstang for å få til andre politikkendringer og innrømmelser fra sine handelspartnere. Dersom dette er hoved-driveren så kan handelskrigen bli mer kortvarig, særlig dersom motpartene ser seg tjent med å komme med innrømmelser og gi President Trump en PR-seier han kan selge til sin velgerbase.

Hva sier de selv? Administrasjonen viser i sin pressemelding til at de ønsker å få slutt på flyt av narkotiske stoffer som for eksempel Fentanyl fra Mexico, Canada og Kina. 

At Mexico og Kina er viktige opprinnelsesland for narkotika til USA hersker det liten tvil om, men begrunnelsen angående Canada må sies å være syltynn (og narkotikaflyten fra EU er vel heller nokså liten).

I sin pressemelding viser Trump-administrasjonen til at «a recent study recognized Canada’s heightened domestic production of fentanyl, and its growing footprint within international narcotics distribution», men ingen kilde er oppgitt for denne studien i pressemeldingen, så det er vanskelig å bekrefte sannhetsgehalten i det.

Tvert imot er det ingen studier eller beslagsstatistikk fra den Canadiske grensen som understøtter denne påstanden.

Kan bli langvarig

I grunnen blir denne utydeligheten en indirekte støtte til den andre teorien, som er at henvisningen til narkotikainnførsel er et påskudd.

Trump tror oppriktig at tollbarrierer vil hjelpe amerikanske produksjonsbedrifter, bringe ned handelsunderskuddet mot landene han ilegger toll, samtidig som den bringer inn store tollinntekter til staten. 

Særlig det siste momentet har han flere ganger bedyret, og i valgkampen hevdet Trump til og med at toll kunne gjøre det mulig å fjerne inntektsskatt for vanlige amerikanere.

Hvis dette er hoved-driveren kan handelskrigen bli mer langvarig, siden det ikke er noen umiddelbare innrømmelser som kan få slutt på den, samt at det kan ta noe tid å få realisert de påståtte fordelene for innenlandsk industri (som investeringer i arbeidsplasser etc.).

Ingen vinnere

Når alt kommer til alt, så er det få, om noen, langsiktige vinnere i en handelskrig. Både den globale og den nasjonale økonomien trenger stabile rammevilkår for å vokse. Næringslivets verdikjeder blir dessuten stadig mer komplekse og gjensidig avhengige, noe som gjør at økt proteksjonisme fort viser seg å bli en boomerang:

De samme tiltakene som var ment å beskytte egne bransjer og arbeidsplasser, kan ende opp med å skade dem.

En viss beskyttelse av strategisk viktige sektorer kan være forståelig, men et handelsklima preget av straffetoll og hevnaksjoner fremstår som et risikabelt spill med potensielt store negative konsekvenser. Forskningen er klar:

De mest vellykkede økonomiene, uansett politisk system, har ofte høye handelsvolumer, tett samarbeid og transparente avtaler. Vi er dessverre på vei bort fra det siste.

Aktuelt fra forskersonen:

Hva betyr Trump 2.0 for Europa?

Nå er angrepet på universitetene i full gang