Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvorfor får vi ikke flere barn, spurte forskning.no nylig. Ifølge nyhetssaken er befolkningsveksten i Norge i dag rekordlav. En stipendiat som uttaler seg i saken sier at utviklingen vekker bekymring.

Et verdifullt perspektiv

Tallenes tale er riktignok sann, vi får færre barn enn før. Men hvorfor er det bekymringsverdig?

I august i fjor nedsatte regjeringen Fødselsutvalget. Deres mandat er å utrede sannsynlige årsaker til nedgangen i fødselstallene, samt å vurdere effektive tiltak for å snu utviklingen. Dette er en kompleks problemstilling, og som arkeolog vil jeg hevde at et historisk perspektiv kan gi verdifulle innsikter.

En forståelse av hvordan befolkningsutviklingen har variert over lengre tid, kan også gjøre oss bedre rustet til å håndtere fremtidens befolkningsvekst, eller mangelen på den.

Global trend

Tall fra SSB viser at Norges befolkning i tredje kvartal 2024 var 5 585 044 personer, med en total fruktbarhet på under 1,4 barn per kvinne. Nedgangen i fødselstall er ikke unik for Norge, men en del av en bredere global trend.

I lang tid har en rekke afrikanske land vært unntaket, men også der ser trenden nå ut til å snu, ifølge denne artikkelen på forskning.no.

Opp gjennom tidene har Norges demografi vært styrt av flere parametere. Moderne faktorer som økonomisk usikkerhet, endrede kjønnsroller og prevensjon har spilt en avgjørende rolle. Men i tillegg har befolkningsutvikling alltid vært drevet av et samspill mellom fødselsrater, dødsrater, migrasjon, og økonomiske strukturer.

Befolkningsvekst i et historisk perspektiv

Historisk sett har høye fødsels- og dødsrater vært normen, særlig i jordbrukssamfunn. I Skandinavia begynte denne utviklingen for omtrent 6000 år siden, da jordbruket ble introdusert. Før jordbrukets inntog, antar man at veksten var betydelig lavere.

Flere studier har kommet frem til at den årlige veksten blant jeger-sankersamfunn i et langtidsperspektiv har ligget rundt 0.04–5 prosent.

Studier har også vist at jordbruket førte til økt befolkning sammenlignet med tidligere jeger-sanker-samfunn. Men befolkningsveksten var ikke lineær – den har blitt avbrutt av kriser, som klimakrisen på 500-tallet og Svartedauden på 1300-tallet.

Flere forskere tolker nå klimaendringene på 500-tallet som en refleksjon av fimbulvinteren, som kan lese om her på forskning.no.

Men fra 1700-tallet og utover endret befolkningsutviklingen seg dramatisk. Bedre levekår, medisinske fremskritt og økt matproduksjon la grunnlaget for en kraftig befolkningsøkning. I Norge vokste befolkningen fra under én million i 1700 til over fem millioner i dag, ifølge denne boka.

Veksten har vært spesielt markant de siste to hundre årene, og har vært delvis drevet av lavere dødelighet og økonomisk vekst.

Befolkningsvekst i et arkeologisk perspektiv

Ser vi på de historiske og arkeologiske studiene under ett, ser vi en utvikling i hovedsakelig tre trinn. Da folk levde som jeger-sankere vokste befolkningen sakte sammenlignet med i dag. Veksten skrudde deretter farten opp da jordbruket ble etablert. En svært eksplosiv vekst utviklet seg for knapt noen hundre år siden.

For å illustrere befolkningsveksten i Norge har jeg laget en enkel graf (se under) som viser den mest sannsynlige utviklingen de siste 11 500 årene basert på den nyeste forskningen. Grafen er konstruert med utgangspunkt i arkeologiske studier over steinalderen og yngre perioder, og tall fra nettsidene til SSB.

Hvorfor faller fødselstallene nå?

I seneste tid har befolkningsutviklingen gått i en annen retning. SSB anslår at Norges befolkning vil flate ut vel innen 2080. Mange peker på faktorer som økt utdanningsnivå, urbanisering og bedre tilgang til prevensjon. Arbeidsmarkedet har også endret seg betydelig: Verdiskapingen i primærnæringene har falt fra 55 prosent i 1820 til 2,5 prosent i 2020, ifølge denne studien.

Norge er ikke lenger et jordbruksland. Befolkningsveksten er heller ikke lenger styrt av de parameterne som kjennetegner tradisjonelle jordbruksland.

Og ikke minst, når færre er avhengige av barns arbeidskraft for økonomisk sikkerhet, faller også fødselsraten. Likevel må vi sette dette i perspektiv, for historisk sett har vi aldri vært flere mennesker i Norge enn vi er nå.

Myten om fødselstallene

Historien viser at befolkningsvekst ikke har vært en rettlinjet prosess, men et produkt av komplekse sosiale, økonomiske og biologiske faktorer. Vi bør derfor være varsomme med å velge en periode av historien vi ønsker å sammenligne oss med.

Mange har nok i dag en idé om at familier med 10–12 barn har vært normalen opp gjennom historien, men det er ikke tilfellet. Den ekstreme befolkningsveksten på 17–1800-tallet var helt særegen, og var i seg selv en krise for mange familier.

Bildet av fortiden som en tid da mennesket levde i en slags naturlig balanse med hverandre og omgivelsene, og at fødselstallene fra den tiden er mer riktige enn i dag, er en myte. For at debatten om fødselstallene skal ha en fremtid, er dette en myte vi burde knuse. Dette tror jeg vil kunne lette noe av bekymringene mange har om dagens fødselstall.

Aktuelt fra forskersonen:

Barkebrødet gjør et comeback

Seks halvsannheter om Spotify