VKM er ikke et autoritært organ
DEBATT: Å hevde at VKMs medlemmer sitter i «et autoritært ekspertorgan som forvalter eksisterende sannheter på vegne av systemet», er i beste fall urimelig.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Er VKM «et autoritært ekspertorgan som forvalter eksisterende sannheter på vegne av systemet»? Det hevder Marit Kolby og Inge Lindseth i et innlegg på forskersonen.no.
Svaret på dette er selvfølgelig «nei», og det tror jeg den oppegående leser allerede vet.
Jeg ønsker ikke å gå inn i en ny polemikkrunde om tilsetningsstoffer og helse – det synes jeg vår faggruppe har svart godt og tydelig på i sitt innlegg.
Men jeg vil adressere påstanden om VKM som et «autoritært ekspertorgan» og påstanden om at vi ikke setter forbrukernes mattrygghet i høysetet.
Det er faktisk helt motsatt. La meg skissere hvordan vi jobber:
Hvem er VKM?
VKM er opprettet for å gi forvaltningen uavhengige vitenskapelige vurderinger om mat og miljø. Vi har en departementsoppnevnt komité på rundt 120 medlemmer - en ekspertgruppe med bred og tverrfaglig kompetanse. Medlemmene søker seg til VKM og har oppgaver hos oss som tilleggsverv ved siden av sine primærjobber.
Konklusjonene er bredt fundert og hviler ikke på enkeltstående forskning.
Dette gjør de blant annet fordi de får fordype seg i forskningsresultater, og diskutere og evaluere andres arbeid i faggrupper, sammen med andre eksperter. Dette er en høykompetent gjeng. Alle har doktorgrad og mange er professorer, og når de jobber for oss er de faglig uavhengige og deltar i kraft av egen ekspertise. De representerer ikke sine primærjobber, og ingen har instruksjonsrett over komiteen i faglige spørsmål.
Dette sikrer at våre vurderinger er basert på vitenskapelige fakta, og ikke påvirket av politiske, økonomiske eller andre hensyn.
Slik jobber vi
Når våre eksperter jobber for VKM, går de gjennom relevante vitenskapelige artikler og data fra fagmiljøer over hele verden. De vurderer, de forkaster, og tar til slutt utgangspunkt i relevant dokumentasjon som holder mål og «treffer oppdraget». Ut fra dette trekker de sine konklusjoner. Det er sporbarhet i alle trinn.
Konklusjonene er med andre ord bredt fundert og hviler ikke på enkeltstående forskning.
Når artikkelforfatterne viser til at vi «kun bruker vår egen rapport som motargument, og unnlater å forholde oss til andre faglige vurderinger av den samme problemstillingen», er det med andre ord feil. Ekspertene våre har søkt bredt, og valgt det som er solid og relevant.
Norge har valgt modellen med en faglig uavhengig vitenskapskomite, dette speiler oppbyggingen og metodene i EFSA, den europeiske næringsmiddelmyndigheten.
Utgangspunktet for opprettelsen av EFSA – og VKM – var matskandalene som red Europa for drøye 20 år siden. Ved å opprette en faglig uavhengig institusjon, ville man sikre at forvaltningen får solid, forskningsbasert kunnskap å lene seg på når den utvikler regelverk og gir befolkningen råd. (VKMs mandat er senere utvidet til også å gjelde miljøsiden).
Å hevde at VKMs medlemmer sitter i «et autoritært ekspertorgan som forvalter eksisterende sannheter på vegne av systemet – ikke en oppdatert og pålitelig aktør som setter forbrukernes mattrygghet i høysetet», er i beste fall urimelig.
Både struktur og prosesser rundt VKMs arbeid er laget nettopp for å gi pålitelige og oppdaterte kunnskapsgrunnlag for forvaltningen og samfunnet.
