Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Norge bør være det siste landet i verden som stanser produksjonen», sier Frp-leder Sylvi Listhaug, mens regjeringen ønsker innspill til å heve ambisjonene i Klimaloven. 

Blir dette ett skritt fram, og to tilbake etter høstens stortingsvalg?

Første januar i år var fristen satt for innspill til regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Helt siden Norges første klimamål fra 1990 har diskusjonen gått på å øke ambisjonsnivået. 

Problemet er at forskjellen mellom reduksjonsmål og oppnådde reduksjoner har også økt. Så noe må være galt med måten vi bestemmer klimamål og prøver å nå målene.

Norges første klimamål (1990 - 1997) var å stabilisere CO2-utslippene på 1989-nivå innen 2000. I denne perioden var den årlige gjennomsnittlige differansen mellom mål og oppnådd resultat litt over tusen tonn (1,09) CO2-ekvivalenter. 

I inneværende periode, med Norges sjette klimamål, er målet å redusere utslippene med 50 - 55 prosent innen 2030 - og 90-95 prosent innen 2050. Begge trinnene har 1990 som referanse. 

Siden 2021 har differansen i stedet økt til 1,33 tusen tonn CO2-ekvivalenter.

Fra klimamål til karbonbudsjett

Nå har altså regjeringen invitert til enda en runde med innstramming av klimamålet.

De fleste klimamål, inkludert Parisavtalen, handler om å kutte utslippene med en viss prosent innen et bestemt år. Men er det egentlig så lurt?

Forskningen viser at det ikke er utslippene i et enkelt år som er avgjørende, men de samlede utslippene over tid. En faglig forsvarlig fastsettelse av mål for reduksjon i klimagassutslipp må derfor gjelde reduksjon av årlige utslipp, ikke som et utslippsnivå for et framtidig mål-år, slik det heter i Klimaloven.

Og klimamålet må justeres hvert år, ikke hvert femte år, som det også står i Klimaloven. Om den faktiske utslippsreduksjonen et år ble mindre enn måltallet, må det årlige måltallet forsterkes tilsvarende. Utslippsmålet i klimaloven bør følge dette prinsippet. 

Utslippene må kuttes med en tredjedel – hvert år

Når vi tar hensyn til de oppsamlede norske utslipp av klimagasser siden 1990, må utslippsmålet for 2025 være 27 prosent reduksjon per år frem til 2050 for å nå 1,5- gradersmålet, eller 5 prosent reduksjon om vi skal nøye oss med 2-gradersmålet. Dette ifølge beregninger gjort av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen.

Dette strider mot Klimaloven, som sier: 

«Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990».

Og det er flere problemer med Klimaloven. Den er begrenset til mål som gjelder reduksjon i utslipp av klimagasser.

EU vedtok for 15 år siden sitt 20-20-20 klimamål. Det innebar å: 

• kutte utslipp i klimagasser med 20 prosent
• øke andelen fornybar energi med 20 prosent og 
• 20 prosent forbedring i energieffektivitet

Alt dette skulle skje innen 2020. Her har Norge noe å lære av EU..

Klima må styre oljepolitikken – ikke omvendt

Den politiske dramatikken i Norge rundt innføringen av EUs energimarkedspakke, som nylig endte med Senterpartiets avgang fra regjeringen, illustrerer viktigheten av energi i klimaarbeidet. Striden rundt norsk olje- og gasspolitikk underbygger dette poenget.

Skal norsk klimapolitikk fremstå som troverdig, er det nødvendig å koble energi- og klimapolitikken tettere sammen. Klimaloven må utstyres med mål om følgende tre punkter:

• Når og hvordan leting og utvinning av olje og gass skal avvikles
• Hvordan ny fornybar energi med sikkerhet erstatter og ikke bare kommer i tillegg til eksisterende fossil energibruk
• Hvordan effektiviseringen skal økes og på noen områder redusere energibruken

Tips til utforming av slike mål finnes i rapporten fra regjeringens Klimautvalg 2050. Men, for å få dette til politisk må Storting og regjering ta ned muren mellom de to politikkområdene. Styrken i denne muren ble presist beskrevet av daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe i et intervju til Dagens Næringsliv i 2011:

 «Åpning av nye felt eller utvinningstakten på eksisterende brønner vil ikke bli styrt av hensynet til klimaet».

Det er klimapolitikken, ikke oljenæringen, som må utvikles

I det samme intervjuet som vist til i innledningen, uttalte Sylvi Listhaug at Norge bør bore, produsere, og levere olje og gass i 100 år til. Norge skal altså utvinne olje og gass 25 år etter at verden ifølge Parisavtalen skal ha stanset alle utslipp av klimagasser.

Den nyslåtte Arbeiderparti-regjeringen bør benytte anledningen å fremme inkludering av tøffere klimamål og nye energimål i Klimaloven, mål som faktisk vil ha en praktisk og ikke bare symbolsk betydning før det politisk sett er for sent.

Er du klar for det, Jonas Gahr Støre?

(Kronikken bygger på en høringsuttalelse fra Vestlandsforsking til revidering av Klimaloven)

Aktuelt fra forskersonen:

Nei, Draken Harald Hårfagre er ikkje ein kopi av eit langskip fra vikingtida

Utegris kan ta norsk landbruk i riktig retning