Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Forskersonen hevder seks forskere fra Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM) at forbrukere og forskere villeder når de advarer mot enkelte tilsetningsstoffers effekter på tarmhelse. 

Selv om ingen navngis, er det nærliggende å tro at vi er blant adressatene, gitt henvisningen til vårt debattinnlegg fra 2019 i Tidsskriftet.

VKM uttrykker bekymring for unødvendige helsebekymringer. Vi er langt mer bekymret for faktiske helseproblemer relatert til tarmen – og det burde også myndighetene være.

Fravær av evidens er ikke det samme som evidens for fravær

VKM viser til sin egen kartlegging, og konkluderer med at det mangler dokumentasjon for skade. Denne kartleggingen har benyttet en metode som i praksis utelukker det meste av kunnskapsgrunnlaget. 

De seks VKM-forskerne lar være å omtale en samtidig rapport fra Folkehelseinstituttet som har benyttet en metode som inkluderer mange flere studier, og som viser til en rekke uønskede effekter på tarmen – inkludert plausible mekanismer. 

VKM spiller også ned betydningen av sin egen konklusjon; at det mangler studier som kan utelukke langtidsvirkninger. Når forbrukere eksponeres for slike stoffer jevnlig over tid, burde nettopp det være et krav.

VKM har heller ikke gjort noen vurdering av det opprinnelige grunnlaget for godkjenning. Tas det for eksempel for gitt at godkjenningen av karragenan fra 70-tallet - da vi knapt hadde innsikt i forutsetninger for tarmhelse - var god nok? 

Den som leser kildene fra EFSA nøye kan se at en vesentlig del av studiene som ligger til grunn for datidens godkjenning er upubliserte rapporter utarbeidet av industrien som selger produktet.

Dyrestudier er relevante – og var grunnlaget for godkjenning

VKM forsøker å svekke tilliten til dyrestudier med henvisning til forskjeller i tarmflora mellom arter. Men de mest urovekkende endringene dokumentert i dyrestudier handler ikke om sammensetning av mikrober i tarmen. 

Tap av beskyttende slimlag og økt inflammasjon er tegn på at de biologiske systemer som skal holde tarmen frisk er truet. Slike er bevart gjennom evolusjonen av pattedyr, og er dermed også relevant for mennesker.

Dessuten ble de aktuelle stoffene i sin tid godkjent delvis på bakgrunn av dyrestudier. Når dyrestudier som metode var relevante da, kan ikke dyrestudier som metode være irrelevante nå. 

La oss igjen presisere at stoffene den gang ble godkjent uten at de effektene vi debatterer nå hadde vært undersøkt. Vi må også huske på at vi forbrukere eksponeres for mange ulike stoffer samtidig, uten at stoffene har vært vurdert sammen.

Humanstudier viser negative effekter av karragenan

VKM viser til én enkelt humanstudie, men det finnes nå flere: En studie fra 2020 på personer med prediabetes viste forbedret insulinfølsomhet hos dem som fikk karragenanfri kost, mens de som fikk karragenan ikke opplevde slik forbedring. 

En ny studie fra 2024 viste at inntak av karragenan i to uker økte tarmpermeabilitet, reduserte insulinfølsomhet og økte inflammasjonsmarkører hos overvektige deltakere. Dette bygger opp under tidligere funn fra dyrestudier. 

Når vi samtidig ser økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), særlig blant barn og unge, og høy forekomst av fedme og metabolsk risiko i befolkningen, er det påfallende at ikke VKM uttrykker bekymring for det store bildet.

Det er en klassisk feilslutning å kreve bevis for skade før man er villig til å ta i bruk føre-var-prinsippet. Når mange studier peker i samme retning – på tvers av modeller – er det en bekreftelse av at godkjenningsgrunnlaget er mangelfullt.

En snever og autoritær debattform

Vi anklages for «cherry-picking» når vi trekker frem relevante studier, men VKM viser ikke til studier med sammenlignbart design og resultater som måtte kreve en annen konklusjon enn studiene vi trekker fram. 

Uansett har vårt poeng vært å synliggjøre kunnskapshull og vise at godkjenningene er basert på ufullstendig dokumentasjon. VKM på sin side bruker kun sin egen rapport som motargument, og unnlater å forholde seg til andre faglige vurderinger av den samme problemstillingen.

Debatten om karragenan foregår også internasjonalt. Karragenan-forskeren Joanne Tobacman har i New England Journal of Medicine bedt om tydeligere råd om å unngå slike stoffer. Den internasjonale organisasjonen for inflammatorisk tarmsykdom (IOIBD) anbefaler nå å unngå karragenan og lignende stoffer ved IBD.

Forbrukerne leder an – ikke VKM

I nyere tid har mange norske matprodusenter begynt å fase ut karragenan og karboksymetylcellulose. Det skyldes ikke VKMs vurderinger, men press fra informerte forbrukere og organisasjoner som Mage-tarmforbundet.

Vi trenger fagmiljøer som anerkjenner usikkerhet, synliggjør kunnskapshull og setter føre-var-prinsippet først. VKM framstår her som et autoritært ekspertorgan som forvalter eksisterende sannheter på vegne av systemet – ikke en oppdatert og pålitelig aktør som setter forbrukernes mattrygghet i høysetet.

Aktuelt fra forskersonen:

Dette er påskens mest pop­ulære delikatesser, retter og matritualer

La oss kvitte oss med gullmedaljen i sykefravær