Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Tilgangen på kritiske mineraler, som kobolt, grafitt, litium og sjeldne jordarter, er avgjørende for elektrifisering, det grønne skiftet, samt utviklingen av kunstig intelligens (KI) og digitalisering.

Men siden disse ressursene er å finne i autoritære, korrupte og ustabile stater, stilles Vesten overfor både strategiske og geopolitiske utfordringer, i overgangen til en mer bærekraftig og digitalisert økonomi.

Avhengighet av autoritære regimer

Kina har en ledende rolle i bearbeidingen av kobber, nikkel, kobolt, litium og sjeldne jordarter, noe som gir landet en betydelig innflytelse over forsyningen av essensielle råvarer for moderne teknologi og grønn energi.

• Les også: Mineralproduksjon er stadig viktigere, men skjer i ganske få land

I tillegg er minst 70 prosent av verdens kjente ressurser av kobolt, grafitt og sjeldne jordarter lokalisert i land med høye nivåer av korrupsjon, noe som ytterligere forsterker risikoen for ustabile forsyninger .

Ifølge analyser fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er konsentrasjonen av produksjonen av kritiske mineraler enda høyere enn i olje- og gassmarkedene. Denne monopoliseringen øker Europas og USAs sårbarhet, ettersom energi-, transport- og teknologisystemene blir stadig mer avhengige av leverandører i stater med høy politisk risiko.

Dette skaper ikke bare økonomiske utfordringer, men forsterker også geopolitiske spenninger, noe som gjør det nødvendig å diversifisere forsyningskildene og redusere avhengigheten av ustabile regimer.

Strategier for redusert ressursavhengighet

Den skiftende strategiske usikkerheten rundt den grønne omstillingen og digitaliseringen gjør tilgang til kritiske mineraler avgjørende. Dette forklarer USAs økte fokus på ressurser fra Grønland og Ukraina, og understreker behovet for en grundig revurdering av forsyningskjeder og ressursstrategier. 

Sikre og stabile forsyninger er viktig for å redusere geopolitisk avhengighet og dermed skape grunnlag for langsiktig grønn og digital vekst. Samspillet mellom geologi, geopolitikk, bærekraft og digitalisering synliggjør nødvendigheten av å redusere avhengigheten av sårbare forsyningskjeder fra autoritære stater og adressere de tilhørende dilemmaene

Særlig Kinas sentrale rolle i verdikjeden for kritiske råmaterialer skaper strategiske utfordringer, da landet samtidig opprettholder tette bånd til Russland og andre aktører med divergerende geopolitiske interesser.

For å redusere denne avhengigheten og styrke forsyningssikkerheten bør flere strategier vurderes:

• Mer kontroll over verdikjeden: Sikre at utvinning, foredling og distribusjon av kritiske mineraler skjer under egen styring
• Investering i teknologi og infrastruktur: Bygge kapasitet for å utvinne, bearbeide og produsere mineraler i USA og i Europa
• Utvikling av alternative materialer og energikilder: Finne nye løsninger som reduserer behovet for kritiske og sjeldne mineraler
• Nye forsyningskilder i stabile land: Sikre tilgang til mineraler fra politisk og økonomisk trygge regioner
• Mer resirkulering og gjenbruk: Begrense ny utvinning ved å gjenbruke eksisterende ressurser mer effektivt.Samtidig er resirkulering av mineraler et nødvendig, men ikke tilstrekkelig tiltak. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil resirkulert kobolt, nikkel, litium og kobber kun dekke rundt ti prosent av den globale etterspørselen innen 2040.

Dette understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming, der investeringer i nye ressurser, innovasjon og geopolitiske hensyn kombineres for å sikre en mer bærekraftig og robust forsyningsstrategi.

Innovasjon er en nøkkel til bærekraftig ressursutvinning

Innovasjon innen grønn teknologi innebærer utvikling av nye eller forbedrede løsninger for å redusere avhengigheten av kritiske mineraler og fremme bærekraftig utvinning. Dette kan omfatte mer effektive utvinningsmetoder, alternative materialer, resirkulering og sirkulære produksjonsprosesser.

Ved å øke tempo i leting, utvikling og produksjon av egne mineralressurser kan strategisk avhengighet av autoritære, korrupte og ustabile stater reduseres. Samtidig er det essensielt å styrke institusjoner, fremme økonomisk integrasjon og støtte demokratiske prosesser i ustabile produsentland.

Et eksempel er koboltproduksjonen i Den demokratiske republikken Kongo, hvor miljøsertifiseringer innføres for å imøtekomme kravene fra store aktører som Tesla og vestlige investorer. Likevel er det usikkert hvorvidt denne utviklingen vil føre til en vesentlig endring i det geopolitiske maktbildet på kort sikt.

Dagens geopolitiske uro understreker det snarlige behovet for å få på plass alternativer til kritiske mineraler og håndtere de strategiske usikkerhetene som følger. Å ignorere disse utfordringene i den grønne omstillingen kan forsterke geopolitiske spenninger og forsinke overgangen til en mer bærekraftig økonomi.

Referanse:

• Nygaard, A. The Geopolitical Risk and Strategic Uncertainty of Green Growth after the Ukraine Invasion: How the Circular Economy Can Decrease the Market Power of and Resource Dependency on Critical Minerals. Circ.Econ.Sust. 3, 1099–1126 (2023). https://doi.org/10.1007/s43615-022-00181-x

Les også:

Klimarisiko er ikke lenger noe vi skimter i det fjerne

Er Macron Europas nye Churchill?