Tilsetningsstoffer i mat: Enkelte forskere og forbrukere uttrykker bekymring over at tilsetningsstoffet karragenan kan ha uheldige helseeffekter. Det er problematisk å si, mener innsenderne.

Forskere og forbrukere villeder om tilsetnings­stoffer og tarmens helse 

DEBATT: Påstander som fremsettes i media om at stoffer i mat kan være skadelige, er ikke alltid tilstrekkelig underbygget med fakta.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forskningen som hevder at visse konsistensmidler (tilsetningsstoffer som forbedrer eller bevarer konsistensen i mat) kan skade tarmhelsen mangler belegg. 

Karragenan er ett av disse stoffene.

Les også: Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer

Vi mener det er fire svakheter når påstanden «forskning viser at …» peker på sammenhengen mellom konsistensmidler og effekter på fordøyelseskanalen. Disse svakhetene dreier seg om stoffet som er testet, dokumentasjonen det vises til, troverdigheten til resultatene og relevansen for mennesker.

Det er den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) som foretar den vitenskapelige vurderingen av konsistensmidler. Vurderingen innbefatter virkningen av konsistensmidler på en rekke organer og vev.

Udokumenterte påstander skaper bekymring

Det er mye debatt om spesielt karragenaner, som forekommer i flere varianter. Det er vist at noen varianter kan føre til kreft (adenokarsinom) hos gnagere. Disse variantene oppfyller ikke de stoff-spesifikke kravene i regelverket, og er derfor ikke tillatt å bruke som tilsetningsstoff i mat.

Enkelte forskere og forbrukere uttrykker bekymring over at karragenan kan ha uheldige helseeffekter, spesielt at karragenan kan bidra til betennelse og kreft i tarmen hos mennesker. Det er særlig én studie på mennesker og et fåtall dyrestudier som får oppmerksomhet.

Hva er problematisk med dette?

  • Det er villedende å uttale seg om et helt forskningsfelt ved å henvise til én eller noen få studier uten å nevne at man foretar en tilfeldig utvelgelse (såkalt «cherry-picking»).
  • Det er villedende å vise til studier der det er uklart om karragenanet som testes er godkjent for bruk som tilsetningsstoff i mat.
  • Det er villedende å vise til resultater i vitenskapelige studier uten å formidle hvor troverdige resultatene er.
  • Det er villedende å trekke konklusjoner basert på dyreforsøk uten si noe om relevansen for mennesker. Dyr er ikke alltid egnet til å vurdere helseeffekter hos mennesker. Dette gjelder for eksempel mikroflora i tarmen, som er ulik hos mennesker og gnagere.

Hva finnes av dokumentasjon for påstandene?

I 2023 gjennomførte VKM en systematisk kartlegging av forskning på effekter av åtte tilsetningsstoffer på fordøyelseskanalen, deriblant karragenan.

  • Vårt systematiske litteratursøk resulterte i over 4000 publikasjoner. Etter en gjennomgang av samtlige titler og sammendrag, ble 331 vurdert å være relevante for formålet. Disse gikk vi nøye gjennom med henblikk på inklusjonskriteriene, som blant annet omfattet:
  • - mennesker og pattedyr

    - åtte godkjente konsistensmidler

    - kroniske sykdommer som kreft og inflammatorisk tarmsykdom; symptomer fra fordøyelseskanalen som kvalme, oppkast, diaré og magesmerter; forandringer i fordøyelseskanalen som forandring i mikroflora

    - kontrollerte humanstudier, eksperimentelle dyrestudier og systematiske oversikter

VKM vurderte alle tilgjengelige studier, og hvert trinn i prosessen er nøye beskrevet. Vi dokumenterte dette på en systematisk og etterprøvbar måte.

  • I mer enn 200 av studiene manglet den informasjonen som var nødvendig for å avgjøre om stoffet som ble testet oppfylte de spesifikke kravene til tilsetningsstoffer. Disse studiene ble derfor ekskludert. Vi inkluderte 14 studier, hvorav 13 var utført på dyr og én på mennesker. Syv av disse studiene, alle utført på dyr, undersøkte karragenan (E 407).
  • Vi vurderte troverdigheten til studiene, og fant at 10 av dem hadde høy risiko for systematiske skjevheter, mens fire hadde moderat risiko. Risiko for systematiske skjevheter vil si om ulike faktorer i gjennomføringen av studiene kan føre til misledende resultater og konklusjoner. Fem av de syv dyrestudiene av karragenan hadde høy risiko for systematiske skjevheter, mens to hadde moderat risiko.

VKM konkluderte at det var få studier som rapporterte på effekter av godkjente konsistensmidler på fordøyelseskanalen, og at de hadde høy risiko for systematiske skjevheter.

Ettersom mange studier ble ekskludert på grunn av manglende informasjon av stoffet som ble undersøkt, gjennomførte VKM i 2024-25 en oppdatering av den tidligere kartleggingen.

  • Vi kontaktet alle forfattere med kjent epostadresse og ba om mer informasjon om stoffet som var undersøkt i studiene deres, slik at vi kunne vurdere om det tilfredsstilte krav til bruk som tilsetningsstoff. Vi oppdaterte også det systematiske litteratursøket.

Vi inkluderte seks studier til, alle etter å ha mottatt tilstrekkelig informasjon fra forfatterne. Karragenan var ikke testet i noen av disse studiene. Vi vurderte at fire av de inkluderte studiene hadde høy risiko for systematiske skjevheter og to hadde moderat risiko.

Også i den oppdaterte kartleggingen konkluderte VKM med at det er få studier av effekter av godkjente konsistensmidler på mage- og tarmkanalen, og at det er manglende troverdighet knyttet til resultatene i disse studiene. Videre er ingen av studiene egnet til å vurdere effekter av langtidseksponering hos mennesker.

VKMs kartlegging viser altså at det er store mangler ved forskningen på sammenhengen mellom konsistensmidler og negative virkninger på fordøyelsessystemet. Inntil denne dokumentasjonen blir bedre, det vil si at fremtidige studier må bli bedre, kan man ikke si noe om denne sammenhengen.

Det er uheldig hvis påstander som ikke er tilstrekkelig underbygget med fakta fremstår som «veiledende». I verste fall kan det resultere i unødvendige helsebekymringer.

Om konsistensmidler og godkjenning av tilsetningsstoffer

Konsistensmidler er en gruppe tilsetningsstoffer som inkluderer emulgatorer som brukes for å blande vann og fettstoffer, fortykningsmidler som gjør maten mer tyktflytende, og stabilisatorer som forhindrer utfelling av stoffer.

Kun godkjente tilsetningsstoffer kan benyttes i EU og Norge. Alle disse får et såkalt E-nummer.

I EU blir tilsetningsstoffer godkjent etter en omfattende vitenskapelig gjennomgang som skal sikre at stoffene ikke er helseskadelige i bruksmengdene. En godkjenning gis av EU-kommisjonen. I tillegg til den vitenskapelige vurderingen fastsettes også stoff-spesifikke krav. Når det kommer nye vitenskapelige undersøkelser av betydning, gjøres det nye vurderinger for å sikre at det ikke tilsettes noe som er skadelig i maten.

Innlegget er signert av følgende seks forskere i Vitenskapskomiteen for mat og miljø:

  • Eva Denison, forsker i VKM
  • Ellen Bruzell, forsker i VKM og NIOM 
  • Monica Andreassen, forsker i VKM og FHI
  • Berit Granum, forsker i VKM og FHI
  • Gro H. Mathisen, forsker i VKM
  • Trine Husøy, forsker i VKM og FHI

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS