Tilsetningsstoffer i mat: Enkelte forskere og forbrukere uttrykker bekymring over at tilsetningsstoffet karragenan kan ha uheldige helseeffekter. Det er problematisk å si, mener innsenderne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Forskere og forbrukere villeder om tilsetningsstoffer og tarmens helse
DEBATT: Påstander som fremsettes i media om at stoffer i mat kan være skadelige, er ikke alltid tilstrekkelig underbygget med fakta.
Seks forskere i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (Navn står nederst iteksten)
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Forskningen som hevder at visse konsistensmidler (tilsetningsstoffer som forbedrer eller bevarer konsistensen i mat) kan skade tarmhelsen mangler belegg.
Vi mener det er fire svakheter når påstanden «forskning viser at …» peker på sammenhengen
mellom konsistensmidler og effekter på fordøyelseskanalen. Disse svakhetene
dreier seg om stoffet som er testet, dokumentasjonen det vises til,
troverdigheten til resultatene og relevansen for mennesker.
Det er den europeiske myndigheten
for næringsmiddeltrygghet (EFSA) som foretar den vitenskapelige vurderingen av
konsistensmidler. Vurderingen innbefatter virkningen
av konsistensmidler på en rekke organer og vev.
Udokumenterte påstander skaper bekymring
Det er mye debatt om spesielt
karragenaner, som forekommer i flere varianter. Det er vist at noen varianter
kan føre til kreft (adenokarsinom) hos gnagere. Disse variantene oppfyller ikke
de stoff-spesifikke kravene i regelverket, og er derfor ikke tillatt å bruke
som tilsetningsstoff i mat.
Enkelte forskere og forbrukere
uttrykker bekymring over at karragenan kan ha uheldige helseeffekter, spesielt
at karragenan kan bidra til betennelse og kreft i tarmen hos mennesker. Det er særlig
én studie på mennesker og et fåtall dyrestudier som får oppmerksomhet.
Det er villedende å uttale seg
om et helt forskningsfelt ved å henvise til én eller noen få studier uten å nevne
at man foretar en tilfeldig utvelgelse (såkalt «cherry-picking»).
Det er villedende å vise til studier der det er
uklart om karragenanet som testes er godkjent for bruk som tilsetningsstoff i
mat.
Det er villedende å vise til resultater i
vitenskapelige studier uten å formidle hvor troverdige resultatene er.
Det er villedende å trekke konklusjoner basert på dyreforsøk
uten si noe om relevansen for mennesker. Dyr er ikke alltid egnet til å vurdere
helseeffekter hos mennesker. Dette gjelder for eksempel mikroflora i tarmen, som er ulik hos
mennesker og gnagere.
I 2023 gjennomførte VKM en systematisk
kartlegging av forskning på effekter av åtte tilsetningsstoffer på
fordøyelseskanalen, deriblant karragenan.
Vårt systematiske litteratursøk resulterte i
over 4000 publikasjoner. Etter en gjennomgang av samtlige titler og sammendrag,
ble 331 vurdert å være relevante for formålet. Disse gikk vi nøye gjennom med
henblikk på inklusjonskriteriene, som blant
annet omfattet:
- mennesker og pattedyr
- åtte godkjente konsistensmidler
- kroniske sykdommer som kreft og
inflammatorisk tarmsykdom; symptomer fra fordøyelseskanalen som kvalme,
oppkast, diaré og magesmerter; forandringer i fordøyelseskanalen som forandring
i mikroflora
- kontrollerte humanstudier, eksperimentelle
dyrestudier og systematiske oversikter
VKM vurderte alle tilgjengelige studier, og
hvert trinn i prosessen er nøye beskrevet. Vi dokumenterte dette på en systematisk og etterprøvbar måte.
I mer enn 200 av studiene manglet den informasjonen
som var nødvendig for å avgjøre om stoffet som ble testet oppfylte de
spesifikke kravene til tilsetningsstoffer. Disse studiene ble derfor ekskludert.
Vi inkluderte 14 studier, hvorav 13 var utført på dyr og én på mennesker. Syv
av disse studiene, alle utført på dyr, undersøkte karragenan (E 407).
Vi vurderte troverdigheten til studiene, og
fant at 10 av dem hadde høy risiko for systematiske skjevheter, mens fire hadde
moderat risiko. Risiko for systematiske skjevheter vil si om ulike faktorer i
gjennomføringen av studiene kan føre til misledende resultater og konklusjoner.
Fem av de
syv dyrestudiene
av karragenan hadde høy risiko for systematiske skjevheter, mens to hadde
moderat risiko.
Annonse
VKM konkluderte at det var få studier som
rapporterte på effekter av godkjente konsistensmidler på fordøyelseskanalen, og
at de hadde høy risiko for systematiske skjevheter.
Ettersom mange studier ble ekskludert på
grunn av manglende informasjon av stoffet som ble undersøkt, gjennomførte VKM i
2024-25 en oppdatering av den tidligere
kartleggingen.
Vi kontaktet alle forfattere med kjent epostadresse
og ba om mer informasjon om stoffet som var undersøkt i studiene deres, slik at
vi kunne vurdere om det tilfredsstilte krav til bruk som tilsetningsstoff. Vi
oppdaterte også det systematiske litteratursøket.
Vi inkluderte seks studier til, alle etter å
ha mottatt tilstrekkelig informasjon fra forfatterne. Karragenan var ikke
testet i noen av disse studiene. Vi vurderte at fire av de inkluderte studiene
hadde høy risiko for systematiske skjevheter og to hadde moderat risiko.
Også i den oppdaterte kartleggingen
konkluderte VKM med at det er få studier av effekter av godkjente
konsistensmidler på mage- og tarmkanalen, og at det er manglende troverdighet knyttet
til resultatene i disse studiene. Videre er ingen av studiene egnet til å vurdere effekter av
langtidseksponering hos mennesker.
VKMs kartlegging viser altså at det er store
mangler ved forskningen på sammenhengen mellom konsistensmidler og negative
virkninger på fordøyelsessystemet. Inntil denne dokumentasjonen blir bedre, det
vil si at fremtidige studier må bli bedre, kan man ikke si noe om denne sammenhengen.
Det er
uheldig hvis påstander som ikke er tilstrekkelig underbygget med fakta fremstår
som «veiledende». I verste
fall kan det resultere i unødvendige helsebekymringer.
Om konsistensmidler og godkjenning av tilsetningsstoffer
Konsistensmidler er en gruppe tilsetningsstoffer som inkluderer emulgatorer som brukes for å blande vann og fettstoffer, fortykningsmidler som gjør maten mer tyktflytende, og stabilisatorer som forhindrer utfelling av stoffer.
Kun godkjente tilsetningsstoffer kan benyttes i EU og Norge. Alle disse får et såkalt E-nummer.
I EU blir tilsetningsstoffer godkjent etter en omfattende vitenskapelig gjennomgang som skal sikre at stoffene ikke er helseskadelige i bruksmengdene. En godkjenning gis av EU-kommisjonen. I tillegg til den vitenskapelige vurderingen fastsettes også stoff-spesifikke krav. Når det kommer nye vitenskapelige undersøkelser av betydning, gjøres det nye vurderinger for å sikre at det ikke tilsettes noe som er skadelig i maten.
Innlegget er signert av følgende seks forskere i Vitenskapskomiteen for mat og miljø:
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?