Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Innen skipsfarten kan Norge bli verdensledende på både bærekraft og kunstig intelligens. Selvkjørende, eller autonom skipstransport gjør det mulig å se for seg en nullvisjon for utslipp og ulykker på sjøen.

Norske teknologiselskaper som Kongsberg Maritime, Zeabus, Maritime Robotics og Hyke seiler nå opp som verdensledende teknologileverandører for grønn autonom skipsfart.

Med Yara Birkeland har Kongsberg Maritime tatt offensive skritt for å kommersialisere verdens første autonome nullutslippscontainerskip. Det kan erstatte 40 000 diesellaster årlig, med store reduksjoner i Co2- og NOx-utslipp.

På samme måte utvikler norske teknologiselskaper ulike banebrytende løsninger. Et eksempel er Hykes shuttle konsept - som kan revolusjonere urban mobilitet til vanns ved å skalere opp autonome nullutslippsferger.

Risikerer å bli forbikjørt 

Vi har forsket på kommersialisering av autonome løsninger både i Norge og Sverige, med flere titalls industripartnere i begge landene. Vi ser tydelig at sjøfartsnasjonen Norge, med verdens nest lengste kystlinje og en maritim innovasjonskraft som strekker seg tilbake til vikingtiden, ligger fremst i feltet.

Likevel risikerer norske teknologileverandører å bli forbikjørt.

Det er en reell fare for at industribedriftene våre ender opp som harer, som trekker opp farten i autonomikappløpet, for deretter å bli passert på målstreken når markedet modnes.

Selskapene sliter med økende kompleksitet, usikker lovgivning og uklare forretningslogikker.

Ny teknologi trenger regelverk 

Når vi spør industribedriftene om hva de ønsker seg, er svaret: økt standardisering og forutsigbarhet.

Usikkerheten rundt regelverket er kanskje den største utfordringen for teknologi-leverandørene, fordi den den også gjør kundene usikre på investeringer i autonome fartøy.

Et eksempel er at dagens nasjonale regelverk åpner for testing, men kun på prosjektbasis. Det er et effektivt hinder for kommersialisering.

Det er behov for et permanent regelverk for at det skal kunne dannes et storskala marked. Norske myndigheter må skjønne at for å virkelig dra nytte av forspranget på automatisering, kreves det mer enn utvikling av ny teknologi.

En vellykket overgang krever et komplekst samspill mellom teknologi, myndigheter, mennesker og forretningsprosesser, både internt i bedriftene og i det vi gjerne kaller økosystemet rundt bedriftene. Og det må være på plass på et tidlig stadium av utviklingen.

Koordinere innkjøp av ferjer 

Før bedriftene skalerer internasjonalt, må de kunne vise at de har klart dette hjemme. Nettopp derfor er norske standardiseringer og reguleringer så viktig.

Vi har et konkret forslag: 

Mange norske kommuner og fylker ønsker seg null-utslipps og autonome ferjer. I dag skjer bestilling av slike ferjer gjennom anbud, der kravene er ulike i de forskjellige regionene. Norske myndigheter kan bidra til standardisering ved å koordinere oppdragsgiverne. Det vil gi reduserte kostnader og skalerbare løsninger.

Et tydelig og forutsigbart offentlig rammeverk vil tjene både industribedriftene som skal produsere løsningene, og de norske kjøperne som skal bruke dem.

Dersom myndighetene spiller kortene riktig, kan de sikre at Norge forblir i front innen autonom skipsfart etter hvert som de internasjonale markedene etableres.

Men denne båten går nå. Ikke om fem eller ti år. 

Aktuelt fra forskersonen:

KI-skandalen i Tromsø: Vi har ikke råd til regjeringens prøve- og feile-metode

Når «forskning viser» ikke viser noe som helst