Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi mennesker trenger å være virksomme på meningsfylte måter i samspill med våre omgivelser. 

Gjennom tidene har evnen til å arbeide med materialer og redskaper vært uttrykk for menneskets behov, tanker, ideer og følelser - og sentralt i utviklingen av både individ og samfunn. 

For barn og unge er den håndgripelige og konkrete erfaringen fundamental, både for deres utvikling og for å skape mening i møte med verden.

Forståelsen av håndgripelig og praktisk læring har i lang tid, og spesielt de siste 20 årene, hatt bred støtte fra utdanningsforskning, filosofi og nevrovitenskap. Stortingsmelding 34, En mer praktisk skole peker mot en slik forskningsbasert forståelse. 

For at skolehverdagen faktisk skal bli mer praktisk, må det imidlertid iverksettes flere tiltak.

Faget kunst og håndverk er en av de sentrale bærerne av praktisk kunnskap i norsk skole. Det har det vært helt siden forløperen til faget ble etablert i 1889. Faget kunst og håndverk bør få bidra i større grad til å sikre en skole der læring gjennom praktisk utforsking når alle elever. 

En tilstedeværelse av det praktiske i alle fag – og en sårt tiltrengt styrking av de praktisk-estetiske fagene, vil kunne gjøre skolen mer menings- og gledefylt for alle elever.

Mot en mer helhetlig forståelse av læring

Nyere utdanningsforskning viser klart at en kropp i aktivitet fremmer læring. Kroppen er involvert i alt vi mennesker gjør, sanser, tenker og forstår. Våre kognitive evner er sterkt koblet til verbalspråket, men de er samtidig langt mer komplekse. 

Aktiv, våken og nærværende samhandling med omgivelsene ligger til grunn for at vi har lært en rekke essensielle ferdigheter slik som å gå langt før vi lærer å snakke, og senere skrive. Det kroppslige, sanselige og følelsesmessige opphører ikke å være en integrert del av all læring, men er en fundamental forutsetning for intellektuell aktivitet. 

I læreplanen for grunnskolen fremheves faget kunst og håndverk som viktig for å utvikle en skapende og kreativ praksis. Gjennom praktisk læring i samspill med omverden skaper barn og unge mening og utvikler et mangfoldig språk som også strekker seg utover verbalspråket. 

Bredden i våre kognitive evner får komme til uttrykk i læring gjennom skapende arbeid – gjennom de praktisk-estetiske fagene – som representerer et helhetlig læringssyn.

Håndgripelig læring - dyptgripende erfaringer 

Hånden er sentral i utvikling av kreative evner og for nytenking. Det er velkjent at når hendene er i bruk, aktiveres store deler av hjernen. Å arbeide med hendene og lage noe varig, som en har lagt ned tid og flid i, gir barn og unge personlig vekst, mestring, motivasjon og glede.

Faget kunst og håndverk er en sentral tradisjonsbærer, og skal stimulere til kreativitet. Faget omfatter både å utvikle håndlag og teknikk, samt å utforske hvordan nyere teknologi, som for eksempel laserkuttere, kan brukes i skapende prosesser. 

Med andre ord spiller både høvelbenker og digitale verktøy og teknologier sentrale roller i praktiske, åpne og utforskende prosesser. Praktisk skapende arbeid med materialer krever selvstendige valg, samtaler om løsninger, åpenhet for andres innspill og engasjerer kunnskap og ferdigheter fra mange fagfelt. 

Gjennom oppmerksom sansing i direkte kontakt med omgivelsene utvikles dyptgripende erfaringer, som bygger en beredskap for videre utvikling, framtidig yrkesutøvelse og praktisk og kulturell deltakelse i eget liv.

På vegne av Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i universitets- og høgskolesektor, legger vi fram tre forslag til politikere og skoleledere for realiseringen av en mer praktisk skole med utgangspunkt i faget kunst og håndverk.

Nødvendige tiltak for å lykkes med en praktisk skole

1. Innfør krav til kompetanse 

Sørg for at kvalifiserte lærere underviser i kunst og håndverk. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at halvparten av lærerne som underviser i kunst og håndverk mangler utdanning i faget. 

Det har lenge vært jobbet for å innføre formelle kompetansekrav for undervisning i kunst og håndverk. 

Lærere i barneskolen bør ha minst 30 studiepoeng i faget, mens lærere på ungdomstrinnet i ungdomsskolen bør ha minst 60. Ved universiteter og høgskoler er det en dramatisk nedgang i studentenes tilbud om å velge kunst og håndverk som del av lærerutdanningen.

Selv om det er gjort noen tiltak for å videreutdanne lærere, kan dette bare bøte på en flik av den manglende grunnutdanningen av lærere i faget. Skoleledere må nå aktivt sørge for at lærere tar videreutdanning i kunst og håndverk, og lærerstudenter må få muligheten til å velge faget. Alle lærerstudenter bør ha minst ett praktisk-estetisk fag.

2. Gi bedre rammebetingelser

Budsjettene til materialer og verktøy i skolens kunst- og håndverksrom kuttes, med alvorlige konsekvenser for undervisningen. Skoleledere og politikere må forstå konsekvensene for barn og unge når sløydbenker forsvinner og det mangler materialer å skape med. Det må jobbes nasjonalt for å styrke budsjettene til de praktiske fagene.

Etter de siste skolereformene har kunst og håndverk fått et lavere årstimetall i forhold til andre fag. Fersk forskning viser også at for store elevgrupper i kunst og håndverk, for lite utstyr og mangel på hensiktsmessige verksteder fører til at lærere må lage oppgaver og løsningsmuligheter som ikke oppfyller kravene i læreplanene.

3. Handling nå

Verdien og betydningen av praktisk og håndgripelig læring er godt dokumentert. For å iverksette handling nå, foreslår vi at hver kommune eller skole utvikler en lokal handlingsplan for hvordan det skal tas grep for å skape en mer praktisk-estetisk skole. 

Barn og unge må få mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter, kreative evner og oppleve seg selv som konstruktive og skapende mennesker. Dette er viktige både for personlig utvikling og for de unges bidrag til fellesskapet i samfunnet som helhet.

Gjennom å innføre nødvendige krav til kompetanse, gi bedre rammebetingelser og lage handlingsplaner vil en mer skapende og praktisk skole kunne iverksettes.

Referanser:

• Bringa, E. E. (2023, 21.november). Vi må gripe for å begripe. Nrk Ytring. Vi må gripe for å begripe – Ytring
• Groth, C. & Gulliksen, M. S. (2024). Thinking through hands in education. In T. Schilhab & C. Groth (ed.) Embodied Learning and Teaching using the 4E Cognition Approach: Exploring Perspectives in Teaching Practices. Routledge.
• Lerner, T. (2017). Så formade handen hjärnans utveckling. Modern Psykologi, 1. https://modernpsykologi.se/2017/04/19/nu-okar-intresset-for-handens-betydelse-for-hjarnan/
• Kjosavik, S. (2001). Fra tegning, sløyd og håndarbeid til kunst og håndverk. En faghistorie gjennom 150 år. Tell forlag.
• Randers-Pehrson, A., Rimstad, Å., og Carlsen, K. (2023). Utopier og realiteter i kunst og håndverksfaget: – Rammefaktorers betydning for kunst og håndverksundervisningen. (2023). Acta Didactica Norden, 17(3), 25 sider. https://doi.org/10.5617/adno.9757
• Søyland, L. (2022). Å utforske materialenes egenskaper og transformasjonsmuligheter gjennom digital teknologi - Om å skape sanselige og langsomme forbindelser til verden. Nasjonal senter for kunst og kultur i opplæringen. https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/a-utforske-materialenes-egenskaper-og-transformasjonsmuligheter-gjennom-digital-teknologi/

Les også:

Vi spurte nitti barn om hva slags hjelp de trenger – dette svarte de

Ikke alle barn bør være like mye med begge foreldrene