Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stadig flere arbeidsgivere bestrider sykemeldinger. Det forteller oss at «verdens beste arbeidsliv» har en skyggeside, hvor tryggheten som den norske arbeidslivsmodellen er tuftet på ikke eksisterer. 

Etter en langvarig debatt om sykefravær i kjølvannet av IA-forhandlingene, der mange pustet lettet ut over enigheten som til slutt ble oppnådd, viser denne utviklingen at det fortsatt er mye jobb å gjøre. 

Det leder oss til å stille følgende spørsmål: Hvilken reell verdi har IA-avtalen og den rause norske sykelønnsordningen for dem som møter denne skyggesiden? 

Svaret: Sannsynligvis forsvinnende liten.

Støtte skaper lojalitet

Man kan lure på hvilke verdier som ligger til grunn når arbeidsgivere velger å bestride sykemeldinger. Å angripe noen når de ligger nede, er en gyllen regel vi fra barnsben av lærer er galt. 

Kan en slik handling forsvares dersom man genuint bryr seg om sine ansattes psykiske og fysiske velvære? Og har arbeidsgivere som går til dette skrittet reflektert over de økonomiske konsekvensene dette får for den ansatte? 

I det øyeblikket arbeidsgiver bestrider en sykemelding, starter en prosess som påfører den sykemeldte en voldsom belastning. Samtidig vil tilliten den ansatte hadde til arbeidsgiver – hvis den noen gang forelå – ryke.

I min doktoravhandling utforsket jeg hva som kjennetegner vellykket og feilslått ledelse i oppfølgingen av komplisert langtidssykefravær. Et av hovedfunnene var at ansatte som får støtte fra ledelsen, også ved langvarig sykdom med «usynlige» symptomer, utvikler sterk lojalitet til arbeidsgiver. 

Motsatt: Overfor ledere som uttrykte mistillit til den sykemeldte, forsvant lojaliteten tilsvarende raskt. Konklusjonen er tydelig: 

Ledere bør møte sykefravær med empati, tillit, omsorg og støtte. Det er dette som kjennetegner beste praksis. 

Kan koste dyrt

Arbeidsgivere som bestrider sykemeldinger og møter sine ansatte med mistro og sanksjoner, plasserer seg dermed på den diametralt motsatte enden av skalaen. Det er fristende å omtale det som «verste praksis».

I tillegg til de menneskelige konsekvensene, må bedrifter også vurdere de økonomiske kostnadene ved en slik praksis. 

Dersom en bestridt sykemelding fører til oppsigelse, hva blir kostnaden ved å rekruttere, ansette og få på plass en ny medarbeider? Det er velkjent at turnover koster bedrifter dyrt. 

Skyter seg selv i foten

Tar ledere som bestrider sykemeldinger høyde for risikoen om at de mister den ansatte? Taper bedriften verdifull kompetanse som følge av et slikt handlingsvalg, har ledelsen fort skutt seg selv i foten.

Å skyte seg selv i den andre foten

Et annet spørsmål arbeidsgivere må stille er hvordan en slik prosess påvirker kulturen og arbeidsmiljøet i organisasjonen. 

Hvis det medfører en svekket psykologisk trygghet i kollegiet, kan det også lede til lavere organisatorisk tillit, svekket kommunikasjon og redusert motivasjon, som igjen vil påvirke engasjement og utførelsen av arbeidsoppgavene. 

Da rammes fort virksomhetens resultater – dens output – også negativt. 

Når ledere bestrider sykemeldinger, tar de da høyde for risikoen for alle disse ringvirkningene? Inntreffer en slik dominoeffekt, har ledelsen skutt seg selv i den andre foten også.

Evig eies et dårlig rykte

Arbeidsgivere bør også vurdere hvilken innvirkning å bestride sykemeldinger kan få for virksomhetens omdømme. 

Ansatte som opplever seg motarbeidet i en sårbar situasjon, vil neppe være varme ambassadører for arbeidsgiveren. Heller ikke deres kollegaer, familie eller venner vil forholde seg tause. 

Rykter om en lite støttende arbeidsgiver kan raskt spre seg, både til potensielle nye ansatte og kunder. «Evig eies kun et dårlig rykte», heter det i ordtaket. 

Hvordan harmonerer et dårlig rykte med bedriftens employer branding-strategi? Hvor lang tid tar det før alle ressursene bedriften har investert i å fremstå som et glansbilde på LinkedIn går opp i flammer? 

Hvis en virksomhet svekker sitt eget omdømme ved egne handlinger, kan det fort vise seg å være en strategisk feilberegning av de sjeldne. På dette tidspunktet har bedriften dermed skutt seg selv i foten for tredje gang.

Man når lengst med forståelse, empati og tillit

Det er ikke bare forskning på sykefravær og ledelse som kan advare mot en slik tilnærming – også forskning på målsettingsteori kan peke på farene. I den anerkjente forskningsartikkelen Goals Gone Wild: The Systematic Side Effects of Over-Prescribing Goal Setting av Ordóñez og kollegaer, demonstreres det grundig hvordan uoverveide beslutninger som utløser utilsiktede konsekvenser, får svært alvorlige følger. 

I de verste tilfellene leder slike beslutninger til bedrifters undergang. Denne forskningen understreker poenget om at arbeidsgivere bør tenke seg nøye om før de bestrider sykmeldinger: 

Har de vurdert risikoen for at de ikke «bare» kan legge den ansattes liv i grus, men kan ta med seg bedriften i samme slengen?

Den kinesiske filosofen Confucius (551–479 f.Kr.) skal ha sagt: «Når sinnet fylles med sinne, tenk over konsekvensene.» Det er en innsikt som fortsatt er relevant og moderne forskning understøtter dette: 

En ledelse som møter sine ansatte med forståelse, empati og tillit, selv når det kan være veldig vanskelig, vil tjene mer på det enn de risikerer å tape. Det er verdt å reflektere over før man velger å bestride en sykemelding.

Aktuelt fra forskersonen:

La oss kvitte oss med gullmedaljen i sykefravær

Husk at vi skal dø, Stoltenberg!