Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er nedslående at den opphetede debatten om høyt sykefravær handler om at sykelønnsordningen er for god, at fastlegene er for slepphendte eller at generasjon Z ikke er rustet til å mestre arbeidslivet. 

Fokuser heller på den store gruppen sykmeldte som sliter psykisk.

Ti timers investering

Det skal i gjennomsnitt ti terapitimer til for å få mennesker som sliter med angst eller depresjon tilbake i jobb. Tenk hvor liten investering det er fra det offentlige sammenlignet med om denne gruppen sykmeldte faller ut av arbeidslivet. 

I tillegg til kostnadene til uføretrygd innebærer det å falle ut av jobb enorme personlige belastninger knyttet til fattigdom, utenforskap, meningsløshet og psykiske utfordringer som setter seg fast.

Sykefravær ved psykiske lidelser varer lengst

Psykiske lidelser står for den største andelen av tapte årsverk på grunn av uførhet. Her er det de vanligste psykiske lidelsene, som angst og depresjon, som utgjør den største gruppen. 

Hver fjerde sykmeldte sliter med angst eller depresjon. Mange av dem opplever at det blir vanskelig å være på jobb på grunn av redusert konsentrasjon og hukommelse, nedstemthet, uro og slitenhet. Dette skriver Torkil Berge og Erik Falkum om i boken «Se mulighetene - psykisk helse og arbeidsliv».

Enkelte ganger går disse lidelsene over av seg selv, og man trenger ikke behandling. Men når de vedvarer og går ut over jobb og hverdagsliv, er det viktig å få behandling så tidlig som mulig. 

Det er vel kjent at jo lengre du er sykemeldt, desto vanskeligere blir det å komme tilbake i jobb. Sykefravær ved psykiske lidelser har lengst gjennomsnittlig varighet.

Fokus på jobb er del av behandlingen

Poliklinikken psykisk helse og arbeid ved Diakonhjemmet sykehus har gjennom mange år forsket på arbeid, sykefravær og psykisk helse. Vi har utviklet en behandling for personer med angst og depresjonslidelser basert på kognitiv og metakognitiv terapi. 

Som integrert del gjennom hele terapien trekker vi systematisk inn spørsmål om jobb, sykemelding og tilbakeføring til jobb. Vi lager en plan sammen om hvilke initiativer pasienten kan ta underveis i terapien knyttet til jobben. Det kan handle helt konkret om å snakke med sjefen om behovet for tilpasninger, om å prøve ut gradert sykmelding, om kontakt med kolleger.

Forskning viser at bedring av symptomene ved angst og depresjon alene ikke nødvendigvis bidrar til at man kommer tilbake til jobb etter sykemelding. Man må jobbe målrettet og bevisst med arbeidsrelaterte problemstillinger samtidig som man får god psykoterapi for de psykiske utfordringene. 

Nøkkelen til å påvirke sykefraværet ligger i denne kombinerte tilnærmingen. Et underliggende premiss er at arbeid stort sett er helsefremmende og at hjelp til å fungere i jobb vil bidra til å styrke behandlingseffekten.

Sykefraværet går ned

Vi har jobbet etter denne metoden i mange år. Fra 2013 har vi behandlet mellom 600 og 800 pasienter med angst og depresjon hvert år. En studie viser at andelen som er sykemeldt går markant ned i løpet av behandlingen sammenlignet med de som venter på behandling. Forskningen viser at de får økt jobbrelatert tro på egen mestring og har bedret sin psykiske helse betraktelig.

Jobbfokusert terapi er mulig å implementere innenfor vanlige polikliniske rammer i psykisk helsevern og er en virksom behandling som hjelper mange av dem vi i dag finner i sykefraværsstatistikken. I den nye IA-avtalen for 2025-2028 pekes det på at det er en markant økning i sykefravær knyttet til psykiske lidelser, og at bedre oppfølging av sykemeldte vil være sentralt.

Rask tilgang til virksom behandling vil da være viktig. Samtidig ser vi at veien tilbake til jobb etter sykefravær ikke bare handler om å bli frisk, men også troen på at man kan mestre jobben og arbeidslivet. Da trenger man behandling som adresserer begge deler.

Aktuelt fra forskersonen:

Styrk psykisk helse blant unge flyktninger og innvandrere

Forskere og forbrukere villeder om tilsetnings­stoffer og tarmens helse