Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Vi må gjøre noe for Europas skoger». 

Ifølge en vandrehistorie var det slik ordene falt i et saunamøte mellom den finske og den franske presidenten en gang på 1980-tallet. På den tiden raste en debatt om skogdød i Europa, og det var et sterkt press på politisk handling.

I 1990 ble Forest Europe dannet, den første ministerkonferansen for skog. Med dette var det skapt en plattform for samarbeid om bevaring og bærekraftig bruk av skogene i Europa. Forest Europe opprettet et eget organ i 1994 som kunne følge opp bevaring av trærnes genetiske mangfold (EUFORGEN) der Norge har deltatt helt fra start.

Det handler om genetisk mangfold

Men, før vi går videre, hva handler dette egentlig om? 

Jo, akkurat som du og jeg har også ethvert tre en unik genetisk sammensetning. Det genetiske mangfoldet er selve råstoffet i evolusjonen som gir trærne mulighet til å tilpasse seg endringer i klima og miljø, sykdommer og insektangrep. Tapte gener er tapte muligheter.

Derfor er det et mål å sikre så stort genetisk mangfold som mulig i de ulike europeiske treslagene. Slik bevaring er dessuten en aktivitet der etikk og menneskets egeninteresser smelter sammen. 

Genene som styrer trærnes vekst og utvikling er de samme genene som gir opphav til en rekke goder vi er fullstendig avhengige av som trevirke, energi og råstoff for bioraffinering. Prøv å forestille deg – hvordan ville samfunnet vært uten tilgang på trevirke til boliger og skog til søndagsturen?

Trærnes statistiske sentralbyrå

Europeisk samarbeid har virkelig kastet av seg! Det viktigste har vært å sette sammen et nettverk av bevaringsområder for trær over hele Europa. Dette er en såkalt dynamisk bevaring, der de ulike treslagene får utvikle seg fritt over generasjoner og kan tilpasse seg endringer i miljøet.

Kunnskap om bevaringsområdene er samlet i et eget informasjonssystem (EUFGIS), trærnes statistiske sentralbyrå. Basen inneholder data om 3231 bevaringsområder for 113 treslag i 35 europeiske land.

Samlet utgjør bevaringsområdene ryggraden i Europas felles innsats for å sikre trærnes genetiske mangfold. I Norge er det etablert 24 bevaringsområder for 11 treslag.

Hva blir viktig fremover?

Et viktig mål er å utvikle et system for å prioritere treslag i bevaringsarbeidet, siden bevaringen må konsentreres der behovet er størst. Av truete treslag kan vi nevne ask som har gått kraftig tilbake etter at en soppsykdom kom til Europa for cirka 20 år siden. Dette har skjedd også på Vestlandet og ellers i Norge. I Sør- og Mellom-Europa er en rekke treslag utsatt på grunn av tørke.

Sentralt er også å utvikle metodikk for å «tette hull» i nettverket av bevaringsområder. En tredje ambisjon er å etablere et system for å overvåke trærnes genetiske mangfold.

Hva betyr det for Norge? 

Etter vår oppfatning er alle de tre målene relevante. Det handler om å slutte seg til felles metodikk for å sikre at det trærnes genetiske mangfold bevares og overvåkes på en ensartet måte på tvers av landegrenser.

Det var steile fronter i debatten om årsakene til skogdøden i Europa på 1980-tallet. Noen forskere pekte på forurensning og jordforsuring, andre på at bartrær var plantet utenfor den naturlige utbredelsen og ble rammet av klimaskader. 

Politikerne tok uansett kloke valg ved å finansiere forskning for å kartlegge årsaker, og ved å etablere internasjonale organer for å overvåke skogene. Det høster vi fruktene av nå.

I årenes løp har klimaendringenes betydning for skogens helse langt på vei erstattet effekter av forurensning og forsuring som tema for internasjonalt samarbeid. Bevaring er som å tegne en forsikring for en fremtid fylt med betydelig klimarisiko.

Aktuelt fra forskersonen:

Barn trenger ikke barer, geler og sportsdrikker

Norske utslipp: Mål og virke­midler går ikke opp