Professor Elling Tufte Bere og kollega Filippa Juul fra Universitetet i New York sitt forslag om å fraråde ultraprosessert mat ble avvist av NNR-komiteen. Bere mener det er et symptom på at komiteen lider av ernæringsideologi, eller såkalt nutrisjonisme.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
De nye nordiske kostrådene lider av nutrisjonisme
DEBATT: Når vitenskapen ikke strekker til, er det synd vi ikke kan bruke fornuften.
Begrepet nutrisjonisme ble gjort verdenskjent av
journalistprofessoren Michael Pollan fra UC Berkley i hans bok «In defence of
food» som kom ut i 2008. I den norske versjonen fra 2009 oversettes
nutritionism imidlertid med ernæringsideologi. Ordet nutrisjonisme er brukt noen
få ganger i norsk media.
Nutrisjonisme beskriver en ernæringsideologi der kvaliteten
av en matvare er summen av matvarens innhold. Oppmerksomheten rettes ensidig
mot næringsstoffer og helseeffekten av det å spise. På mange måter et
reduksjonistisk syn på mat.
Wikipedia skriver at begrepet ofte brukes for å beskrive
andres oppfatninger – og da i negativ betydning. Jeg mener komiteen som 20.
juni i år lanserte de nye nordiske kostholdsrådene lider av nutrisjonisme.
Jeg oppsummerte kunnskapen om ultraprosessert mat og helse
for komiteen før nye råd skulle avgjøres. Men mitt og min medforfatter Filippa
Juul fra Universitetet i New York sitt forslag om å inkludere kostråd mot
ultraprosessert mat ble avvist.
Ultraprosessert mat er mat som er prosessert i høy grad –
uten at den høye graden av prosessering strengt tatt er nødvendig. Om et
produkt har gått gjennom prosesser eller er tilsatt stoffer du ikke har
tilgjengelig på et vanlig kjøkken er produktet som regel ultraprosessert.
Vår konklusjon av den vitenskapelige litteraturen var at forskningen
var såpass entydig at her burde det være kostråd. Vi foreslo følgende råd:
- «Begrens inntaket av
ultraprosessert mat».
- «Om mulig, velg mindre
prosesserte matvarer innad i hver matvaregruppe».
- «Lag mat hjemme og velg mat laget
på råvarer når du spiser ute».
Ingen av disse rådene ble med da kostrådene ble lansert
tidligere denne måneden.
De tre viktigste motforestillingene til komiteen var disse:
(1) de fleste ultraprosesserte
matvarer inneholder mye sukker, salt og fett
(2) mange matvarer som vi vet er
sunne, blir klassifisert som ultraprosessert
(3) vi vet ikke nok om årsakene
til hvorfor de som spiser mye ultraprosessert mat også er mer syke
Jeg mener dette viser klare symptomer på nutrisjonisme.
Det at mange ultraprosesserte matvarer inneholder mye
sukker, salt og fett er riktig. Det er imidlertid mye som tyder på at innholdet
av sukker, salt og fett ikke
forklarer alt.
I en mye
omtalt studie fra 2019 fikk deltagerne mat bestående av samme mengder
sukker, salt og fett. En gruppe fikk ultraprosessert mat, en annen mat som ikke
var ultraprosessert. De som fikk ultraprosessert mat spiste mer og økte 1,8 kg
i vekt over 14 dager sammenlignet med de andre.
Hva vet vi i dag egentlig om helseeffekten av ulike matvarer? Vi vet mindre enn vi tror.
Det verste er imidlertid den enkle avfeiingen av ny kunnskap
om mat. Og dette bare med en enkel forklaring om at produkter vi allerede vet
er sunne kan da umulig ikke være det! Vi trodde margarin var et godt alternativ
da jeg vokste opp på 80-tallet. I ettertid vet vi at det ikke var sant,
margarinen på 80-tallet var proppfull av transfettsyrer.
I tillegg krever komiteen at om vi skal gi råd mot
ultraprosessert mat så må vi vite alle detaljene. Dette samtidig som det gis
andre råd hvor detaljene er meget uklare.
Hva vet vi i dag egentlig om helseeffekten av ulike matvarer?
Vi vet mindre enn vi tror. Komiteen skriver selv at vi ikke vet helseforskjellen
på lette og fetere melkeprodukter, eller helseeffekten av ulike arter av rødt
kjøtt.
Det er urealistisk å tro at vi skal kunne vite alle
detaljene for alle ultraprosesserte produkter når vi i 2023 ikke vet helseforskjellen
på lettost og vanlig ost, eller langtidsstekt elgkjøtt og sommerkoteletter. Det
er så mange stoffer i maten vi spiser, og kroppen vår er utrolig kompleks.
Det var forskeren Carlos Monteiro fra Universitetet i Sao
Paulo som introduserte begrepet ultraprosessert mat, først i en artikkel i 2009. Han mente at hvordan vi behandler maten var oversett
i vårt forsøk på å finne ut hva vi bør spise.
I denne artikkelen anerkjente og anbefalte Monteiro eksplisitt
boka til Michael Pollan nevnt over. Boka til Pollan kan i dag ses på som et forsvar
av maten som ikke er ultraprosessert.
Pollan skriver mye om middelhavsmat. Hvorfor dette
kostholdet egentlig var så sunt. Var det fettet i olivenoljen, var det lykopen
fra tomater, var det antioksidantene i vinen? Pollan mente det var ingen av delene.
Pollans forklaring var at årsaken ikke var spesielle
næringsstoffer, men kombinasjonen av stoffer som finnes i uprosessert mat. «There
is no magic bullet», skev Pollan.
Begrepet nutrisjonisme stammer imidlertid ikke fra Pollan
selv, men fra den australske sosiologen Gyorgy Scrinis.
Scrinis skriver i sin bok «Nutritionism – The science and
politics of dietary advice» at dette handler om en kollisjon mellom ideologier.
Nutrisjonisme på den ene siden, med et reduksjonistisk syn tuftet på
ernæringsvitenskap. Hel mat på den andre siden basert på sunn fornuft.
Konseptet med ultraprosessert mat er et godt forsøk på å sette
tall på ideologien om hel mat. Dette er for viktig til å bli avfeid så enkelt
som NNR-komiteen nå har gjort.
Jeg er en av de nesten 400 forskere som har jobbet med de
nye kostrådene over flere år. Det poengteres at rapporten er på 400 sider og senere
kommer bakgrunnsdokumentasjonen som det sies blir på hele 2000 sider.
Michael Pollan sa det med sju ord: Spis
mat, ikke for mye, mest planter. Når vitenskapen ikke strekker til, er det synd at vi ikke kan
bruke fornuften.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?