Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Begrepet nutrisjonisme ble gjort verdenskjent av journalistprofessoren Michael Pollan fra UC Berkley i hans bok «In defence of food» som kom ut i 2008. I den norske versjonen fra 2009 oversettes nutritionism imidlertid med ernæringsideologi. Ordet nutrisjonisme er brukt noen få ganger i norsk media.

• Les også: Utkast til nye kostråd burde advart om sammenhengen mellom uhelse og ultra­prosessert mat

Nutrisjonisme beskriver en ernæringsideologi der kvaliteten av en matvare er summen av matvarens innhold. Oppmerksomheten rettes ensidig mot næringsstoffer og helseeffekten av det å spise. På mange måter et reduksjonistisk syn på mat.

Wikipedia skriver at begrepet ofte brukes for å beskrive andres oppfatninger – og da i negativ betydning. Jeg mener komiteen som 20. juni i år lanserte de nye nordiske kostholdsrådene lider av nutrisjonisme.

Jeg oppsummerte kunnskapen om ultraprosessert mat og helse for komiteen før nye råd skulle avgjøres. Men mitt og min medforfatter Filippa Juul fra Universitetet i New York sitt forslag om å inkludere kostråd mot ultraprosessert mat ble avvist.

les også

Ultraprosessert mat er et intetsigende begrep og bør derfor ikke brukes

Ultraprosessert mat er mat som er prosessert i høy grad – uten at den høye graden av prosessering strengt tatt er nødvendig. Om et produkt har gått gjennom prosesser eller er tilsatt stoffer du ikke har tilgjengelig på et vanlig kjøkken er produktet som regel ultraprosessert.

Vår konklusjon av den vitenskapelige litteraturen var at forskningen var såpass entydig at her burde det være kostråd. Vi foreslo følgende råd:

• «Begrens inntaket av ultraprosessert mat».
• «Om mulig, velg mindre prosesserte matvarer innad i hver matvaregruppe».
• «Lag mat hjemme og velg mat laget på råvarer når du spiser ute».

Ingen av disse rådene ble med da kostrådene ble lansert tidligere denne måneden.

De tre viktigste motforestillingene til komiteen var disse:

(1) de fleste ultraprosesserte matvarer inneholder mye sukker, salt og fett

(2) mange matvarer som vi vet er sunne, blir klassifisert som ultraprosessert

(3) vi vet ikke nok om årsakene til hvorfor de som spiser mye ultraprosessert mat også er mer syke

Jeg mener dette viser klare symptomer på nutrisjonisme.

Det at mange ultraprosesserte matvarer inneholder mye sukker, salt og fett er riktig. Det er imidlertid mye som tyder på at innholdet av sukker, salt og fett ikke forklarer alt.

I en mye omtalt studie fra 2019 fikk deltagerne mat bestående av samme mengder sukker, salt og fett. En gruppe fikk ultraprosessert mat, en annen mat som ikke var ultraprosessert. De som fikk ultraprosessert mat spiste mer og økte 1,8 kg i vekt over 14 dager sammenlignet med de andre.

Det verste er imidlertid den enkle avfeiingen av ny kunnskap om mat. Og dette bare med en enkel forklaring om at produkter vi allerede vet er sunne kan da umulig ikke være det! Vi trodde margarin var et godt alternativ da jeg vokste opp på 80-tallet. I ettertid vet vi at det ikke var sant, margarinen på 80-tallet var proppfull av transfettsyrer.

I tillegg krever komiteen at om vi skal gi råd mot ultraprosessert mat så må vi vite alle detaljene. Dette samtidig som det gis andre råd hvor detaljene er meget uklare.

Hva vet vi i dag egentlig om helseeffekten av ulike matvarer? Vi vet mindre enn vi tror. Komiteen skriver selv at vi ikke vet helseforskjellen på lette og fetere melkeprodukter, eller helseeffekten av ulike arter av rødt kjøtt.

Det er urealistisk å tro at vi skal kunne vite alle detaljene for alle ultraprosesserte produkter når vi i 2023 ikke vet helseforskjellen på lettost og vanlig ost, eller langtidsstekt elgkjøtt og sommerkoteletter. Det er så mange stoffer i maten vi spiser, og kroppen vår er utrolig kompleks.

Det var forskeren Carlos Monteiro fra Universitetet i Sao Paulo som introduserte begrepet ultraprosessert mat, først i en artikkel i 2009. Han mente at hvordan vi behandler maten var oversett i vårt forsøk på å finne ut hva vi bør spise.

I denne artikkelen anerkjente og anbefalte Monteiro eksplisitt boka til Michael Pollan nevnt over. Boka til Pollan kan i dag ses på som et forsvar av maten som ikke er ultraprosessert.

Pollan skriver mye om middelhavsmat. Hvorfor dette kostholdet egentlig var så sunt. Var det fettet i olivenoljen, var det lykopen fra tomater, var det antioksidantene i vinen? Pollan mente det var ingen av delene.

Pollans forklaring var at årsaken ikke var spesielle næringsstoffer, men kombinasjonen av stoffer som finnes i uprosessert mat. «There is no magic bullet», skev Pollan.

Begrepet nutrisjonisme stammer imidlertid ikke fra Pollan selv, men fra den australske sosiologen Gyorgy Scrinis.

Scrinis skriver i sin bok «Nutritionism – The science and politics of dietary advice» at dette handler om en kollisjon mellom ideologier. Nutrisjonisme på den ene siden, med et reduksjonistisk syn tuftet på ernæringsvitenskap. Hel mat på den andre siden basert på sunn fornuft.

Konseptet med ultraprosessert mat er et godt forsøk på å sette tall på ideologien om hel mat. Dette er for viktig til å bli avfeid så enkelt som NNR-komiteen nå har gjort.

Jeg er en av de nesten 400 forskere som har jobbet med de nye kostrådene over flere år. Det poengteres at rapporten er på 400 sider og senere kommer bakgrunnsdokumentasjonen som det sies blir på hele 2000 sider.

Michael Pollan sa det med sju ord: Spis mat, ikke for mye, mest planter. Når vitenskapen ikke strekker til, er det synd at vi ikke kan bruke fornuften.

• Les også: Kostrådene: Vi må fokusere mer på det helhetlige kostholdet
• Les også: Derfor trakk han seg fra kostråd-rapporten: – Ikke mulig å få artikkelen opp på et nivå som jeg kunne stå inne for
• Les også: Nye kostholdsråd:Det glemte nærings­­stoffet som alle bør vite om
• Les også: Mister vi respekten for kostrådene når vi ikke kan følge dem?

les også

Kan arbeidstakeres klimaskeptiske holdninger bremse grønn omstilling?