Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Vår tids største utfordring er klimakrisen, og hele arbeidslivet må belage seg på omstilling hvis vi skal nå klimamålene våre. Grønn omstilling skiller seg fra annen type omstilling (som for eksempel digitalisering) ved at den i mye større grad er politikkstyrt, og mulighetene for å lykkes avhenger i større grad av holdninger.

Arbeidstakeres holdninger til klimaproblemene kan påvirke deres evne og vilje til å omstille seg i grønnere retning. De kan for eksempel påvirke deres valg av utdanning, arbeid og kompetanseheving, samt vurderinger på arbeidsplassen, for eksempel knyttet til reiseaktivitet.

Kompetansebehovsutvalget  er et regjeringsoppnevnt utvalg som skal gi den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov og vurdere utdanningssystemets evne til å dekke behovene.  

Vi har nylig publisert en rapport om kompetansebehov for grønn omstilling. Der undersøker vi hvordan holdninger til klimaendringer varierer mellom ulike typer arbeidstakere. 

Vi benyttet oss av data fra YS Arbeidslivsbarometer fra 2020, som er en stor årlig undersøkelse blant et tilfeldig utvalg av arbeidstakere i Norge. I undersøkelsen  ble arbeidstakerne spurt om var enige i at klimaendringene er menneskeskapte og et problem.

Mer klimaskepsis i næringer med høye utslipp

Resultatene viste at ganske mange – mellom 70 og 80 prosent av alle arbeidstakerne – var enige. Det er imidlertid stor forskjell mellom ulike typer arbeidstakere, og det har mye å si hvor de jobber.

Blant personer som jobber med forskning og analyse var nesten alle (98 prosent) enige i at klimaendringene er et problem, og 92 prosent enige i at klimaendringene er menneskeskapte. 

Innen industri og teknikk, som er en næring med høye utslipp, var imidlertid bare to tredjedeler av arbeidstakerne enige i at klimaendringene er et problem, og ikke mer enn drøyt halvparten var enige i at klimaendringene er menneskeskapte.

Generelt ligger næringer med høye utslipp på bunn når det gjelder andel arbeidstakere som var enige i de to påstandene. I tillegg til industri og teknikk, gjelder dette olje, gass og energi samt transport og samferdsel. Samlet sett står disse næringene for mer enn to tredjedeler av Norges klimagassutslipp. 

Bygg og anlegg, som er en næring med høye indirekte utslipp, ligger også på bunn. Selv om det selvsagt er mange forhold som påvirker hvor lett en næring vil omstille seg, kan slike klimaskeptiske holdninger utgjøre en brems for nødvendig omstilling i disse høyutslippsnæringene.

Skyldes næringsforskjellene egentlig andre forhold?

For å kunne lage målrettede tiltak, er det viktig å undersøke om holdningene kan reflekterer andre forhold. Næringsforskjellene kan for eksempel være et resultat av kjønnsforskjeller, da det er flere menn som jobber i høyutslippsnæringene, og menn er mer klimaskeptiske enn kvinner. Eller de kan henge sammen med utdanningsnivå.

For å undersøke dette brukte vi statistiske metoder for å kontrollere for en rekke ulike forhold som kan påvirke holdninger. Metodene gjør det mulig å isolere betydningen av hvert enkelt forhold.

Resultatene viste at noe av forskjellen mellom næringer kan forklares ved at arbeidstakere med kort utdanning eller utdanning innen yrkesfag har mer klimaskeptiske holdninger, og at mange slike arbeidstakere jobber i høyutslippsnæringene. 

55 prosent av arbeidstakere med grunnskole som høyeste utdanning var enige i at klimaendringene er menneskeskapte, mens hele 89 prosent av de med masterutdanning mente det samme. 

Litt av næringsforskjellene kan dessuten forklares med at tilbøyeligheten til å være enig i de to påstandene var lavere for menn enn for kvinner, og lavere for arbeidstakere i privat sektor sammenlignet med i offentlig sektor. Men selv etter å ha tatt hensyn til disse forholdene, var forskjellene i holdninger til klimaendringer mellom arbeidstakere i ulike næringer betydelige.

Det er kanskje ikke så rart at personer som jobber i næringer som må omstille seg mye er mer klimaskeptiske. Det er jo disse arbeidstakerne som blir rammet hardest av omstillingen. Likevel er resultatet interessant, fordi det betyr at holdningstiltak rettet mot den enkelte høyutslippsnæring kan være positivt for grønn omstilling.

Ledere mener de kan påvirke virksomheten til å bli grønnere

I YS Arbeidslivsbarometer ble arbeidstakerne også spurt om de kunne bidra til at virksomheten de jobbet i reduserte sitt klimaavtrykk. Siden ledere som regel kan påvirke mer enn øvrig ansatte, var vi spesielt interessert i hva lederne svarte. Omtrent to tredjedeler av lederne svarte positivt på dette spørsmålet, og 54 prosent av de ansatte uten lederansvar gjorde det samme.

Igjen er det forskjeller mellom næringene. I industri og teknikk var andelen ledere som hadde tro på at de kunne påvirke ganske lavt – på 55 prosent. Dette kan styrke argumentet om at klimaskeptiske holdninger i denne næringen kan være en hindring for grønn omstilling.

I olje- og gassnæringen svarte svarer lederne imidlertid omtrent på samme måte som gjennomsnittet, noe som kan innebære at virksomheter i denne næringen er mer åpne for omstilling. Det er også oppløftende å se at en relativt stor andel ledere i bygg- og anlegg, hele 73 prosent, mener de kan påvirke i en mer klimavennlig retning. Dette gir håp om at det er mulig å skape endringer og motivere virksomheter til å ta ansvar for sitt klimaavtrykk.

Grønn omstilling kan gi nye muligheter

Holdninger kan for eksempel påvirkes ved å synliggjøre positive effekter av grønn omstilling – ikke bare for samfunnet som helhet, men også for den enkelte virksomhet. Mange virksomheter ser grønn omstilling som en mulighet for økt konkurransekraft, for eksempel gjennom utvikling av nye produkter og tjenester eller opparbeiding av et grønnere omdømme.

Selv om holdninger er bare én av mange faktorer som påvirker omstillingsevne og omstillingsvilje i arbeidslivet, er det verdt å være oppmerksom på forskjellene vi har belyst på her. De kan gi verdifull innsikt og peke på muligheter for å motivere ledere og andre arbeidstakere til å omfavne grønn omstilling, spesielt i næringer med høye utslipp.

(Sveinung Skule er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir))

les også

Kjemisk forurensning: Hvordan kan vi regulere foru­rensningen vi ikke ser?