Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Rapporten om de nye nordiske ernæringsrådene ble nylig presentert i Reykjavik. Nytt siden forrige revisjon var at miljømessig bærekraft nå skulle inkluderes, i tillegg til helseaspektet, i vurderingen av hva vi bør spise. 

Allerede i bestillingen kom prosjektet skeivt ut. En bærekraftsvurdering som ikke inkluderer sosial og økonomisk bærekraft, blir veldig snever. En helhetlig analyse gjøres ikke sekvensielt, men samlet i full bredde.

Smal bestilling, enda smalere leveranse

Den skjeve utgangen fra hoppkanten ble kraftig forsterket i svevet, der NNR-komiteen i praksis definerte miljømessig bærekraft til nesten utelukkende å handle om klimagassutslipp, altså bare én av mange miljøindikatorer. 

På toppen ble det bare brukt eldre, globale utslippstall, med henholdsvis dobbelt og fire ganger så høye klimagassutslipp per kilo for storfe- og svinekjøtt som det studier av norsk produksjon har vist. Nedslaget ble deretter.

Haltende og uvitenskapelig prosess

Rapporten skulle basere seg på fem grunnlagsartikler. Av de fem var det bare én som omhandlet mat og miljømessig bærekraft i et nordisk perspektiv. Av de resterende fire hadde én et globalt perspektiv, én handlet om et lite utvalg sosioøkonomiske faktorer knyttet til konsum, mens de to siste adresserte hvordan ta hensyn til bærekraft i kostholdsanbefalinger. 

NIBIO skrev, som flere andre, meget kritiske høringsuttalelser på alle de fem grunnlagsartiklene. De to sistnevnte artiklene var faktisk uferdige da de ble lagt ut på høring. Det var høringsfrist på tre av artiklene kun ei uke før selve rapporten ble lagt ut på høring. 

En gjennomgang av alle høringsinnspillene, med påfølgende revisjon av artikler og deretter oppdatering av selve rapporten – alt på sju dager – tilsier at dette neppe kan ha vært en grundig prosess.

les også

Nye kostråd er basert på feil grunnlag

Faglige innvendinger til den mest sentrale grunnlagsartikkelen

Jeg var involvert i arbeidet med grunnlagsartikkelen om mat og miljømessig bærekraft i et nordisk perspektiv, men valgte å trekke meg et stykke ut i prosessen, siden jeg ikke mente det var mulig å få artikkelen opp på et vitenskapelig nivå som jeg kunne stå inne for. 

Kort oppsummert var metoden som ble brukt tvilsom (se høringsuttalelsen) og datagrunnlaget særdeles smalt: Litteraturoppsummeringen baserte seg hovedsakelig på to rapporter med globalt fokus, der bare 3-5 miljøindikatorer ble lagt til grunn for videre diskusjon. Litteraturgjennomgangen ut over dette, samt tilhørende diskusjon, var begrenset og ensidig. 

For eksempel ble bare negative effekter av drøvtyggerproduksjonene trukket fram, mens positive effekter som lite erosjon, lite bruk og tap av sprøytemidler, positiv effekt på biologisk mangfold (slått og beite) og større karbonbinding i jorda enn i systemer dominert av matvekster ble utelatt. 

Et annet eksempel er oppdrettsindustrien. Den kom godt ut i forhold til mye av jordbruket, til tross for at to tredjedeler av soyaen som Norge importerer, går til oppdrettslaksen, og 12.200 tonn fosfor slippes årlig rett i fjorden og sjøen fra merdene. Til sammenligning slipper hele jordbruket til sammen ut bare 800 tonn.

Tynn bemanning på bærekraftsvurderingene

Også en meritert svensk forsker trakk seg fra arbeidet med denne artikkelen, med omtrent samme begrunnelse. Artikkelen ble ført i pennen av to hovedforfattere fra den britiske tankesmia Chatham House, der den ene tidligere har uttalt at vegansk diett kan være den beste og eneste måten å redde planeten på. 

Til sammen er det listet opp 55 personer som enten er hoved- eller medforfatter på de fem grunnlagsartiklene, derav 25 med enten helse- eller ernæringsfaglig bakgrunn. Av de resterende er det flere som ikke er forskere og flere forskere som har svært få relevante publikasjoner å vise til. 

Selve rapporten er skrevet av NNR-komiteen, som består av ti personer med utelukkende helse- eller ernæringsfaglig bakgrunn. Her har det vært vel stor tiltro til egen miljøfaglig kompetanse.

Den svenske regjeringen dropper bærekraft som grunnlag for sine kostholdsråd

Kritikken av NNR-prosjektet har kommet fra flere hold. Sveriges landsbygdminister, Peter Kullgren, var på banen med en egen kronikk i Aftonbladet, 17.06, der han var klar i sin konklusjon: 

«Regeringen har därför beslutat att den svenska implementeringen av NNR23 i våra nationella kostråd enbart ska utgå ifrån de näringsfysiologiska delarna av studien.»

Den svenske regjeringen la vekt på at nasjonale/regionale vekstbetingelser må legges til grunn, den savnet viktige miljømessige perspektiv, den pekte på det globale utgangspunktet med manglende relevans, og ikke minst pekte den på den unyanserte kritikken av spesielt storfekjøtt som framkommer i rapporten. 

Det kan være mange gode grunner for Norge til å gjøre som Sverige. Våre naturgitte betingelser med store utmarksressurser og om lag 50 prosent av jordbruksarealet som kun egner seg til grasproduksjon, peker enda tydeligere mot drøvtyggernes viktige rolle i det norske matsystemet enn i det svenske.

Vekting mellom mange hensyn og politikkens rolle

I sin kronikk tok minister Kullgren også tak i utfordringen som oppstår når en skal veie ulike perspektiv og til dels interne motsetningsforhold mellom ulike hensyn og mål i store, helhetlige analyser. Dette momentet var noe min kollega Arne Bardalen og jeg også kom inn på i en kronikk i Nationen 6. februar. 

Kullgren formidler samme syn: 

«När målkonflikter uppstår behöver därför politiken ta vid och ta ansvar genom att göra avvägningar utifrån sina värderingar och det mandat man fått genom demokratiska val.»

Det er bra at en har kostholdsråd og at det gjennomføres en jevnlig oppdatering av disse. Men skal bærekraft være en del av vurderingene, må man evne å se helheten, og ikke minst ta utgangspunkt i det enkeltes lands naturgitte forhold. 

Dette arbeidet er langt fra å levere på miljømessig bærekraft, og sosial og økonomisk bærekraft var jo ikke en gang del av bestillingen.

• Les også: Nye kostholdsråd:Det glemte nærings­­stoffet som alle bør vite om
• Les også: Hurra for kjøttet!Sammen for et fornuftig kjøttkonsum
• Les også:  Feil på feil om rødt kjøtt
• Les også: Kostråd og kjøtt: når en forsknings­messig tilnærming provoserer

(Kronikkforfatteren har jobbet som seniorforsker på miljømessig bærekraft i to tiår.) 

les også

Mister vi respekten for kostrådene når vi ikke kan følge dem?