De nordiske kostholdsrådene anbefaler lavere inntak av husdyrbaserte produkter på grunn av sammenhengen mellom innholdet mettet fett i disse produktene og risiko for hjertekarsykdommer. Men selv om enkelte negative effekter av mettet fett er påvist i dyreforsøk, har ikke langtidsstudier på mennesker vist noen sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer, ifølge artikkelforfatterne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Kostrådene: Vi må fokusere mer på det helhetlige kostholdet
POPULÆRVITENSKAP: Det dårlige (LDL) kolesterolet ser ikke ut til å øke hvis man spiser animalske matvarer og ellers holder et sunt kosthold.
MilenaMonfort-Pirespostdoktor, nmbu
BjørgEgelandsdalProfessor emeritus, nmbu
AnnaHaugprofessor emeritus, nmbu
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap
Animalske produkter (produkter basert på husdyr) er gode kilder til helt
nødvendige næringsstoffer, slik som protein og flere mikrostoffer (UN News, 2023). Proteinrike animalske
matvarer fører til metthet, som kan hjelpe til å kontrollere
overspising og for høyt inntak av kalorier.
Animalske
matvarer inneholder videre ulike mengder mettet fett (fettsyrer
uten dobbeltbindinger, for eksempel palmitinsyre). Innholdet av mettet fett fra animalske
matvarer er satt i sammenheng med
forekomst av hjerte- og karsykdommer. Dette brukes i de nordiske kostholds-anbefalingene (NNR, 2023) som eneste argument for at vi fremmer helsen ved å spise mindre av disse matvarene. Særlig gjelder det normalfete produkter fra animalske
råvarer.
Selv om enkelte negative effekter
av mettet fett er påvist i dyreforsøk, har ikke langtidsstudier på mennesker vist
noen sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer (Se detaljer i
Monfort-Pires et al., 2023 samt Johnston et al. 2023).
Selv om enkelte negative effekter av mettet fett er påvist i dyreforsøk, har ikke langtidsstudier på mennesker vist noen sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer
Helsemyndighetene ønsker at det inntas maksimum 10 prosent
av energien fra mettet fett i kostholdet, men det
gjennomsnittlige norske inntaket av mettet fett holder seg likevel relativt
stabilt på 14 prosent (se Utviklingen i norsk kosthold, 2022).
Hvordan vurderes risiko for hjertekar sykdommer?
LDL-kolesterol har vært mest benyttet som risikomarkør
for aterosklerose (åreforkalkning). Vår forskning peker på mange nye signalstoffer
i blod, identifisert med ny avansert metodikk, for beregning av
helserisiko.
Vi har nylig har vi gjennomført en studie på friske unge personer (snitt 23
år) hvor hovedfokus var å sammenligne fire husdyrbaserte matvarer. De fire
testproduktene var enten:
to typer ost,
150 g av hver
225 gram rått,
kvernet svinekjøtt eller
230 g
storfekjøtt (som tilsvarer ca 185 g tilberedt kjøtt, gjelder begge typer kjøtt) per dag.
Testproduktene
inneholdt vanlig fettmengde, slik at deltagerne fikk 40 g fett per dag fra
testproduktene. Maten de fikk i tillegg til testproduktene, var hovedsakelig
råvarer som var rike på fiber dvs. grønnsaker, frukt, brød og havregryn.
Fettenergiprosenten i alle de fire testdiettene var cirka 37 prosent av daglig
energi-inntak, og mettet fett andelen var fra cirka 8 til 13 prosent av daglig energi-inntak, avhengig av testproduktet.
Annonse
Blodprøver ble tatt før og etter to ukers inntak av
de ulike testdiettene. Alle deltakere fikk alle dietter. Etter to uker viste blodprøvene
effekten av testdiettene. Deltakernes normale
kosthold ble godt dokumentert i løpet av intervensjonen ved
kostholdsundersøkelser over totalt cirka tolv dager.
Testdiettene
ble laget ved bruk av vanlige, norske matvarer, etter gjeldende anbefalinger om
næringsinntak i NNR 2012, og med tilskudd av vitamin D og jod.
Resultatene viste
at LDL-kolesterolet ble redusert ved overgang fra det normale
kostholdet til alle de fire testdiettene, hva enten vi brukte avanserte
analyser (se figur 5 D i Monfort-Pires et al) eller kun analyserte og vurderte resultatet ut fra LDL-kolesterol.
Hvorfor ble LDL-kolesterolet redusert?
Testdiettene inneholdt noe mer av viktige vitaminer og mineraler
sammenlignet med det normale kostholdet. Særlig innholdet av grønnsaker
var høyt. Økt grønnsakinntak og fiber kan altså redusere LDL-kolesterol. Testdiettene var sunne til tross for økt innhold av animalske matvarer.
Nedgangen av LDL-kolesterolet var på 0,2 -0,5 mmol/L i løpet av en 14 dagers testperiode. Dette
regnes som en stor nedgang. Forbedringen i risikomarkører (LDL-kolesterol og andre) var størst
etter konsum av testdietten som inneholdt svinefett.
For gris må det påpekes at mengde fett og sammensetningen av fettsyrer i
svin er mye endret fra 1960-tallet gjennom genetisk seleksjon og fôring.
Andelen av mettet fett er redusert til fordel for en-umettet og
flerumettet fett.
Konklusjon
Annonse
De viktigste
observasjonene fra vår studie er at:
Våre mengder med normalfete
husdyrprodukter er helt uproblematiske for friske unge mennesker å inkludere i
et balansert og sunt kosthold som er rikt på grønnsaker, frukt og annen fiberrik
mat.
Det var sterke holdepunkter for at
normalfett svinekjøtt er et positivt produkt å ha i kostholdet.
Et kostholdsmønster hvor inntaket
av kjøtt og fisk opprettholdes, kan føre til at inntaket av lavprosesserte
grønnsaker økes (Haug et al. 2022): eksempelvis ved konsum av to «middagslignende»
måltider til både lunsj og middag.
Johnston B, De Smet S,
Leroy F, Mente A, Stanton A. Non-communicable disease risk associated with red
and processed meat consumption-magnitude, certainty, and contextuality of risk?
Anim Front. 2023 Apr 15;13(2):19-27. https://academic.oup.com/af/article/13/2/19/7123476
Monfort-Pires M,
Lamichhane S, Alonso C, Egelandsdal B, Orešič M, Jordahl VO, Skjølsvold O,
Pérez-Ruiz I, Blanco ME, Skeie S, Martins C, Haug A. Classification of Common
Food Lipid Sources Regarding Healthiness Using Advanced Lipidomics: A Four-Arm
Crossover Study. Int J Mol Sci. 2023 Mar 3;24(5):4941. https://www.mdpi.com/1422-0067/24/5/4941
Haug A, Vermeer C, Ruud
L, Monfort-Pires M, Grabež V, Egelandsdal B. Nutrient-Optimized Beef Enhances
Blood Levels of Vitamin D and Selenium among Young Women. Foods. 2022 Feb 22;11(5):631 https://www.mdpi.com/2304-8158/11/5/631