
Kostrådene: Vi må fokusere mer på det helhetlige kostholdet
POPULÆRVITENSKAP: Det dårlige (LDL) kolesterolet ser ikke ut til å øke hvis man spiser animalske matvarer og ellers holder et sunt kosthold.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap
Animalske produkter (produkter basert på husdyr) er gode kilder til helt
nødvendige næringsstoffer, slik som protein og flere mikrostoffer (UN News, 2023). Proteinrike animalske
matvarer fører til metthet, som kan hjelpe til å kontrollere
overspising og for høyt inntak av kalorier.
Animalske matvarer inneholder videre ulike mengder mettet fett (fettsyrer uten dobbeltbindinger, for eksempel palmitinsyre). Innholdet av mettet fett fra animalske matvarer er satt i sammenheng med forekomst av hjerte- og karsykdommer. Dette brukes i de nordiske kostholds-anbefalingene (NNR, 2023) som eneste argument for at vi fremmer helsen ved å spise mindre av disse matvarene. Særlig gjelder det normalfete produkter fra animalske råvarer.
Selv om enkelte negative effekter av mettet fett er påvist i dyreforsøk, har ikke langtidsstudier på mennesker vist noen sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer (Se detaljer i Monfort-Pires et al., 2023 samt Johnston et al. 2023).
Selv om enkelte negative effekter av mettet fett er påvist i dyreforsøk, har ikke langtidsstudier på mennesker vist noen sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer
Helsemyndighetene ønsker at det inntas maksimum 10 prosent av energien fra mettet fett i kostholdet, men det gjennomsnittlige norske inntaket av mettet fett holder seg likevel relativt stabilt på 14 prosent (se Utviklingen i norsk kosthold, 2022).
Hvordan vurderes risiko for hjertekar sykdommer?
LDL-kolesterol har vært mest benyttet som risikomarkør for aterosklerose (åreforkalkning). Vår forskning peker på mange nye signalstoffer i blod, identifisert med ny avansert metodikk, for beregning av helserisiko.
Vi har nylig har vi gjennomført en studie på friske unge personer (snitt 23
år) hvor hovedfokus var å sammenligne fire husdyrbaserte matvarer. De fire
testproduktene var enten:
- to typer ost, 150 g av hver
- 225 gram rått, kvernet svinekjøtt eller
- 230 g storfekjøtt (som tilsvarer ca 185 g tilberedt kjøtt, gjelder begge typer kjøtt) per dag.
Testproduktene inneholdt vanlig fettmengde, slik at deltagerne fikk 40 g fett per dag fra testproduktene. Maten de fikk i tillegg til testproduktene, var hovedsakelig råvarer som var rike på fiber dvs. grønnsaker, frukt, brød og havregryn.
Fettenergiprosenten i alle de fire testdiettene var cirka 37 prosent av daglig energi-inntak, og mettet fett andelen var fra cirka 8 til 13 prosent av daglig energi-inntak, avhengig av testproduktet.
Blodprøver ble tatt før og etter to ukers inntak av de ulike testdiettene. Alle deltakere fikk alle dietter. Etter to uker viste blodprøvene effekten av testdiettene. Deltakernes normale kosthold ble godt dokumentert i løpet av intervensjonen ved kostholdsundersøkelser over totalt cirka tolv dager.
Testdiettene ble laget ved bruk av vanlige, norske matvarer, etter gjeldende anbefalinger om næringsinntak i NNR 2012, og med tilskudd av vitamin D og jod.
Resultatene viste at LDL-kolesterolet ble redusert ved overgang fra det normale kostholdet til alle de fire testdiettene, hva enten vi brukte avanserte analyser (se figur 5 D i Monfort-Pires et al) eller kun analyserte og vurderte resultatet ut fra LDL-kolesterol.
Hvorfor ble LDL-kolesterolet redusert?
Testdiettene inneholdt noe mer av viktige vitaminer og mineraler sammenlignet med det normale kostholdet. Særlig innholdet av grønnsaker var høyt. Økt grønnsakinntak og fiber kan altså redusere LDL-kolesterol. Testdiettene var sunne til tross for økt innhold av animalske matvarer.
Nedgangen av LDL-kolesterolet var på 0,2 -0,5 mmol/L i løpet av en 14 dagers testperiode. Dette regnes som en stor nedgang. Forbedringen i risikomarkører (LDL-kolesterol og andre) var størst etter konsum av testdietten som inneholdt svinefett.
For gris må det påpekes at mengde fett og sammensetningen av fettsyrer i svin er mye endret fra 1960-tallet gjennom genetisk seleksjon og fôring. Andelen av mettet fett er redusert til fordel for en-umettet og flerumettet fett.
Konklusjon
De viktigste observasjonene fra vår studie er at:
- Våre mengder med normalfete husdyrprodukter er helt uproblematiske for friske unge mennesker å inkludere i et balansert og sunt kosthold som er rikt på grønnsaker, frukt og annen fiberrik mat.
- Det var sterke holdepunkter for at normalfett svinekjøtt er et positivt produkt å ha i kostholdet.
- Et kostholdsmønster hvor inntaket av kjøtt og fisk opprettholdes, kan føre til at inntaket av lavprosesserte grønnsaker økes (Haug et al. 2022): eksempelvis ved konsum av to «middagslignende» måltider til både lunsj og middag.
Referanser
- UN News, 2023, FAO makes case for meat, eggs and milk as ‘essential source of nutrients’ https://news.un.org/en/story/2023/04/1135972
- Johnston B, De Smet S, Leroy F, Mente A, Stanton A. Non-communicable disease risk associated with red and processed meat consumption-magnitude, certainty, and contextuality of risk? Anim Front. 2023 Apr 15;13(2):19-27. https://academic.oup.com/af/article/13/2/19/7123476
- Utviklingen i norsk kosthold 2022. utviklingen i norsk kosthold - Search (bing.com)
- Monfort-Pires M, Lamichhane S, Alonso C, Egelandsdal B, Orešič M, Jordahl VO, Skjølsvold O, Pérez-Ruiz I, Blanco ME, Skeie S, Martins C, Haug A. Classification of Common Food Lipid Sources Regarding Healthiness Using Advanced Lipidomics: A Four-Arm Crossover Study. Int J Mol Sci. 2023 Mar 3;24(5):4941. https://www.mdpi.com/1422-0067/24/5/4941
- Haug A, Vermeer C, Ruud
L, Monfort-Pires M, Grabež V, Egelandsdal B. Nutrient-Optimized Beef Enhances
Blood Levels of Vitamin D and Selenium among Young Women. Foods. 2022 Feb 22;11(5):631
https://www.mdpi.com/2304-8158/11/5/631
Bilder som reflekterer det vi vil si f.eks. i siste kulepunkt i konklusjonen
Bildet tilhører Matprat
I trykte medier: Henvisning til MatPrat eller www.matprat.no
På websider/blogger: Henvisning via en klikkbar lenke til matprat.no
Grateng med grønnsaker og ost
Dersom dere bruker dette bildet må de krediteres Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).
[FEF1]Gi noen eksempler på slikt mettet fett.
[FEF2]Ny kommentar: Skriv kort hva mettet fett er. Det hjalp ikke så mye å nevne bestemte typer mettet fett, innser jeg.
[FEF3]Ny kommentar: Lang og komplisert setning. Del opp.
[BE4]Gjort
[FEF5]Jeg forstår ikke helt hva «10 prosent av energien fra mettet fett» betyr eller hva det vil si «å nå ned» til dette.
[BE6]Vi spiser 14 Prosent av energien vår fra mettet fett, myndighetene vil at vi skal spise 10 %, men de får oss ikke til å nå ned til 10%
[FEF7]LDL-kolesterol? Hva er det?
[BE8]Ble forklart i tittel
[FEF9]Ny kommentar: Denne setningen gir ikke mening. Mangler i hvert fall et verb.
[BE10]Rettet
[FEF11]0,2-0,5 mol/L er helt kryptisk. Ingen skjønner hva det innebærer. Mye, lite - hva betyr det?
[BE12]Vi forklarte dette ved å sette inn den røde setningen i da vi rettet sist