Jeg var med å skrive bakgrunnsdokumentet som oppsummerte kunnskapen om ultraprosessert mat og (u)helse for komiteen for de nye nordiske kostrådene (NNR-komiteen).

Vi oppsummerte systematisk den beste vitenskapen, og konkluderte med at det bør inkluderes råd om å begrense inntaket av ultraprosessert mat.

Dette var NNR-komiteen uenig i når de nylig kom med utkast til nye kostråd (side 152-153).

Deres begrunnelse er uklar og springende. Siden vi allerede har råd mot sukker, salt og fett, ser det ut til at komiteen mener det er unødvendig med råd mot ultraprosessert mat.

• Les også: Kostholdsrådene: Grunnlaget for å anbefale 350g rødt kjøtt er usikkert

Ultraprosessert mat er imidlertid annerledes. Det er helt riktig at mye av den ultraprosessert maten inneholder mye sukker, salt og fett. Men NOVA-klassifiseringen – som ble brukt i alle de studiene vi oppsummerte – tar ikke utgangspunkt i innholdet av næringsstoffer, men i graden av prosessering.

Litt enkelt sagt er et produkt ultraprosessert om det behøves prosesser eller ingredienser som vanligvis ikke finnes på et kjøkken, som beskrevet i en artikkel på forskning.no.

les også

To nye studier kobler ultra­prosessert mat til helseproblemer

Slik vil også enkelte produkter som en generelt anser som sunne kunne havne i kategorien ultraprosessert. Det mest kontroversielle eksempelet er kanskje grovt brød fra butikkhyllene.

Grovt kjøpebrød er ultraprosessert om det inneholder ekstra gluten, er tilsatt fett (ofte herdet fett), emulgatorer og enzymer. Dette gjelder for flere, men ikke alle, grovbrød i butikken i dag.

Et ultraprosessert brød kan få full score på en grovhetskala og nøkkelhullmerke som signaliserer at det er sunt. Brødet er likevel ultraprosessert; tilsatt stoffer, og behandlet på en måte som vi strengt tatt ikke trenger for å lage et godt grovt brød.

Denne typen behandling og tilsetning kan ha påvirkning på kropp og helse. Det er dette NOVA-klassifiseringen handler om: En matvares sunnhet kan ikke bestemmes av næringsstoffinnholdet alene.

Alle vitenskapelige ernæringsstudier har sine svakheter. Samtidig vil kostrådene være så bastante som mulig. Dette er en vanskelig kombinasjon.

Siden jeg ble bedt av NNR-komiteen om å bidra med dokumentasjon har jeg brukt mye tid på å sette meg inn i studier som sier noe om ultraprosessert mat og helse.

Det var overraskende mange studier på tematikken, og mange nye studier. Bare i løpet av knappe 10 måneder fra april 2021 til februar 2022 økte antall studier fra 25 til 42. Mye nytt har også kommet senere.

Studiene har gjennomgående god kvalitet. Mange er publisert i de beste tidsskriftene.

Resultatene er entydige: Det er en sammenheng mellom andelen ultraprosessert mat i kostholdet og uhelse. NNR-komiteen har likevel ikke gitt råd om å spise mindre ultraprosessert mat.

Det er faktisk gjort gode forsøk på å finne ut av om ultraprosessert mat er relatert til uhelse kun fordi slik mat inneholder mye sukker, salt og fett - som NNR-komiteen antyder - eller ikke.

Som all ernæringsforskning har også forskningen på ultraprosessert mat sine svakheter. De fleste studiene vi oppsummerte var observasjonsstudier. Det vil si at en undersøker om det er en sammenheng mellom hvor mye ultraprosessert mat en spiser og uhelse, for eksempel fedme, men en kan ikke si noe om hva som er årsak til hva.

Sammenhenger som observeres kan skyldes helt andre ting, som mangel på fysisk aktivitet eller sosial ulikhet. Eller observasjonen kan forklares av at de som utvikler fedme spiser mer sukker, salt og fett, som NNR-komiteen da mener.

Dette siste kan en ta hensyn til statistisk. Det er ingen bombesikker metode, men flere av studiene gjør dette. Når de statistisk tar bort kostholdets næringskvalitet (sukker, salt, fett), så er sammenhengen mellom ultraprosessert mat og uhelse der likevel.

En bedre måte å omgå dette problemet på er å gjennomføre eksperiment der du har kontroll med hva deltagerne spiser. Slike såkalte randomiserte kontrollerte forsøk er vanskelige å gjøre, og de er sjeldne i ernæringsverden.

Noen finnes imidlertid. I 2019 publiserte Kevin D. Hall med kollegaer ved National Institute of Health i USA en slik studie. En gruppe av deltagerne fikk mat som var ultraprosessert; den andre gruppen fikk mat som ikke var ultraprosessert. Matvarene i begge gruppene hadde samme innhold av sukker, salt og fett.

De som fikk ultraprosessert mat, spiste mer og de økte i vekt.

En nyere studie, publisert etter at vi skrev vår oppsummering, gjør dette på en finurlig måte. De brukte en score som viser innhold av næringsstoffer i henhold til kostråd og en score (NOVA) på andelen ultraprosessert mat i kostholdet.

Begge viste sammenheng med uhelse (dødelighet i dette tilfellet), men når de statistisk tok bort effekten av den andre scoren så de noe interessant: Det var fortsatt en signifikant sammenheng mellom ultraprosessert mat og dødelighet, men ikke mellom scoren på næringsstoffinnhold og dødelighet.

Det er altså rester av uhelse igjen i ultraprosessert mat etter at effekten av næringsstoffer blir tatt ut.

Jeg mener, som vi skrev til NNR-komiteen, at resultatene fra oppsummeringen vår bør være grunn nok til å gi kostråd om å redusere andelen ultraprosessert mat i kostholdet. Ikke som råd helt alene, men som en tilleggsdimensjon til de andre rådene.

En kan godt ta dette et steg videre. NNR-komiteen mener ultraprosessert mat er vanskelig å forholde seg til for forbrukerne. Det trenger det ikke være.

Nøkkelhullet er i dag farget grønt for alle produkter. Nøkkelhullet kunne gjerne vært farget svart om matvaren var ultraprosessert. Da får du begge dimensjonene inn i ett enkelt merke.

Enklere kan et kostråd nesten ikke bli.

les også

Improvisasjonstrening kan gjøre deg til en bedre leder

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap