Store organisasjoner og forskere er bekymret over sammenhengen mellom industrialisert husdyrhold og utvikling av pandemier. Dette, samt noen andre problemer ved dagens høye kjøttforbruk tok vi opp i vår kronikk på forskersonen.no 16. januar.

I sitt svar til oss velger Gyda Gaarder Tøraasen og Eilin Lundekvam By, fra Matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt og Ole Alvseike, fra Animalia – begge kjøttindustri-eide organisasjoner, å overse alle våre kildehenvisninger og tåkelegge risikoen og skader som dagens høye kjøttforbruk påfører folkehelsen, miljøet og samfunnet.

Grov fornektelse av vitenskap og fakta

At det økende kravet om stadig mer animalsk protein på tallerken er en nøkkeldriver for pandemier - er ikke våre ord, men konklusjonen i en rykende fersk rapport fra FNs miljøprogram, Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission.

Og det er heller ikke vi, men en oppsummering av over 100 studier publisert i et stort og anerkjent tidsskrift Environmental and Resource Economics, som fastslår at vi ved å opprettholdelse kjøttforbruket, opprettholder også betingelsene for at nye pandemier kan oppstå.

Det er kanskje ikke uventet at Animalia som eies av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF) og Matprat.no som er finansiert av norske egg- og kjøtt kjøttprodusenter og driver med generisk reklame for kjøtt, ønsker å framstille det som at smitterisiko ikke er til stede «så lenge det foregår slik vi gjør det i Norge»?

Avsporing av debatten

Det er en bevisst avsporing av debatten å antyde at vi «demoniserer enkeltmatvarer» og fremmer et vegansk kosthold. Forbruk av kjøtt og dyrefett i Norge er, også ifølge norske helsemyndigheter, helseskadelig høyt og bør reduseres. Det er et faktum, som kanskje ikke alle er klar over, at kjøtt og meieriprodukter ikke er nødvendig verken for å oppnå god helse, eller for å få i seg alle næringsstoffer. Med det som bakteppe har vi tro på at mange vil ønske å spise mindre kjøtt for å redusere risikoen for framtidige pandemier.

Selv om noe av kraftfôret norske husdyr spiser riktig nok er dyrket i Norge, slik Matprat nevner, er det ikke ensbetydende med at norsk kjøtt er bærekraftig. Det ser ut som om Matprat «glemmer» at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene i dag brukes til å dyrke husdyrfôr, og at det importeres tonnevis av soya fra Brasil for å opprettholde dagens høye kjøttproduksjon i Norge.

Smitterisiko er til stede også i norsk kjøttproduksjon

Tøraasen og By mener at en sammenheng mellom industrialisert kjøttproduksjon og risiko for pandemier ikke gjelder for Norge.

Dette er en grov fornektelse etter vår mening. Også her i Norge er det vanlig praksis å holde flere hundre griser og flere tusener kyllinger i samme fjøs, i henhold til dagens regelverk. Det er nettopp slike forhold som skaper særlig gode forhold for smittespredning og for endringer og mutasjoner i bakterier og andre mikroorganismer, som blant annet utvikling av antibiotikaresistente bakterier.

Det er ikke uten grunn at alle norske kyllinger vaksineres rutinemessig. Eller at myndighetene, i samarbeid med husdyrnæringen, «har overvåkning av og kontroll på de fleste sykdommer som kan oppstå i norske husdyrbesetninger», slik Matprat skriver. Og at norske kalkuner får rutinemessig tilsatt Monensin, et bredspektret antibiotikum, i fôret sitt.

Antibiotikaresistens er allerede en realitet i norsk husdyrhold og et tegn på at smittesituasjonen ikke er så risikofri. Til tross for den ovennevnte overvåkningen melder Mattilsynet at det de siste årene er «registrert en uheldig utvikling av bakterier med antibiotikaresistens hos dyr som skal bli til mat.»

Antibiotikaresistente MRSA-bakterier er nylig påvist i norsk grisefjøs, og NRK skriver at «totalt sju gårder i Nordland ble rammet». Det er ikke uten grunn at Veterinærinstituttet overvåker, på oppdrag fra Mattilsynet, antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler. Eller at det finnes et eget overvåkingsprogram for MRSA hos svin. Vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor MRSA-bakterien nå er et stort problem i svineproduksjonen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anser nå økningen i resistente bakterier som et av verdens største helseproblemer, og husdyrindustrien utpekes av blant annet WHO som en av de viktigste bidragsytere.

Smitteberedskap er bra, med ingen garanti

Professor i veterinær samfunnsmedisin Eystein Skjerve ved NMBU Veterinærhøyskolen bekrefter i sitt debattinnlegg at husdyr kan smittes og være de som overfører virus direkte til mennesker og at dette ikke kun handler om ville dyr slik det ofte fremstilles. Situasjonen i Norge er mye bedre enn i Kina – men nordmenn spiser stadig mer kyllingkjøtt. Uansett hvor mye beredskap vi har, er det ingen garanti for at norsk industrilandbruk er enestående og at smitte ikke kan oppstå slik det advares om i de rapportene vi viser til.

Vi er enige med Skjerve i at «Måten vi organiserer kjøttproduksjon på er avgjørende» og at vi må «redusere import av råvarer til kraftfôr fra tropiske strøk». Vi oppfatter det også slik at han han inkluderer Norge når han skriver at «Reduksjon av et overdrevent kjøttforbruk i mange land er ett av mange tiltak» for å forhindre pandemier.

Vi har derfor vanskelig å forstå hvorfor Skjerve ikke er enig i tiltakene i foreslår: kjøttskatt og avvikling av generisk kjøttreklame via Matprat.no. Slik vi ser det, vil begge disse føre til lavere etterspørsel etter, lavere forbruk og produksjon av kjøtt. Det vil i sin tur føre til redusert import av soya fra Brasil. Kjøttskatt er også et av tiltakene som blir foreslått i oppsummeringen Skjerve oppfordrer alle til å lese, Infectious Diseases and Meat Production. Vi har aldri hatt den illusjon «å tro at vi går om bord i en verden av vegetarianere», som Skjerve skriver.

Mener Animalia og Matprat det er verdt å ta risikoen?

Alvseike ved Animalia AS argumenterer med at malaria dreper flere enn Covid-19. Han sier også at «Norsk husdyrhold er basert på balansen mellom det som er effektivt, rasjonelt og ansvarlig». Mener Animalia med dette at det er verdt å ta risikoen og konsekvensene ved å opprettholde dagens høye kjøttforbruk, og øke kjøttproduksjonen? Vi er i så fall ikke enige.

Når vi vet at dette skader folkehelsen, krever import av husdyrfôr og er en nøkkeldriver for pandemier, så mener vi at våre politikere bør innføre en egen skatt på kjøtt, legge ned kjøttreklame via Matprat og kutte subsidiering av kjøttproduksjon.

LES OGSÅ:

Norge kan og bør være selvforsynte og i front innen smitteberedskap før neste pandemi treffer