– Det finnes mange teknologier, vaksiner, medisiner og tester på ulike norske universiteter, høyskoler og sykehus som venter på muligheten til å bli produsert, skriver forskerne.
– Det finnes mange teknologier, vaksiner, medisiner og tester på ulike norske universiteter, høyskoler og sykehus som venter på muligheten til å bli produsert, skriver forskerne.

Norge kan og bør være selvforsynte og i front innen smitteberedskap før neste pandemi treffer

KRONIKK: Vi kan ikke bli tatt på senga igjen. Og vi kan heller ikke la mulighetene gå fra oss til å være med på teknologiutviklingen. Tenk om det ledende systemet for hjemmetesting ble «made in Norway»?

Pandemien har avslørt mangelfull smitteberedskap i alle ledd av den medisinske behandlingskjeden.

Ved siden av mangel på kompetent helsepersonell og arealer for håndtering av smittede personer, har det også skortet på smittevernutstyr, prøvetakingsutstyr og forbruksartikler til laboratorieanalyser. Samtidig erfarte vi at verdensmarkedet ble støvsugd, og det var med nød og neppe – og som følge av sterk kjøpekraft – at Norge fikk tilgang til de nødvendige ressursene.

Av mange grunner er det uheldig å kjøpe seg ut av problemene. Vi mister kompetanse på å lage eget utstyr og bidrar samtidig til at land med svakere kjøpekraft blir enda verre stilt. Dermed risikerer vi også å lamme vårt eget smittevern, fordi en pandemisk katastrofe er internasjonal. Dårlig smittekontroll ett sted får lett konsekvenser andre steder.

Norge bør ta grep om å etablere egen produksjon av forbruksmateriell som lett kan bli mangelvare i pandemiske situasjoner. Det vil kunne redde befolkningen fra en epidemi eller pandemi som kan bli mye verre enn den vi står i nå.

Godt rigget

Vi mener Norge har den nødvendige kompetansen og erfaringene samt et solid nok næringsliv til å etablere en slik industri, som ikke bare leverer råvarer, men også et stort antall ferdige foredlede kvalitetsprodukt til et internasjonalt marked.

Det finnes i dag nye aktuelle metoder, teknologier, infrastruktur, systemer og omsorgstjenester i markedet som ikke er tilstrekkelig innført eller tatt i bruk. Her ligger det store muligheter for å oppdage, overvåke, analysere, diagnostisere, behandle og følge opp hendelser og avvik både på sykehus, legekontor, helsestasjoner og i hjemmene, som kan eller vil føre til alvorlig sykdom.

Vi trenger å sikre at Norge har tilgang til den beste teknologien. Dette kan vi få til gjennom smarte statlige kjøp av testutstyr, utvikling av norsk teknologi, lisensbaserte oppkjøp og lisensbasert produksjon av laboratoriebasert teknologi, legekontor-teknologi og hjemme-tester.

Samtidig må universiteter og næringsliv arbeide sammen for å utvikle ledende kompetanse og teknologi som danner grunnlag for at Norge kan etablere seg i den teknologiske fronten.

Uholdbart og urettferdig

Norge vil også trenge et eget overvåkningsorgan for medisinske produkter: et norsk «Food and Drug-administration» (FDA), som kunne jobbet med godkjennelse av forebyggende helseteknologi som en videreføring eller utvidelse av tjenestene til Det Norske Veritas eller Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (NOKLUS).

Når kommersielle helseselskap ønsker å innføre sin teknologi i Norge, har de ikke noe offentlig organ å forholde seg til. Vi regner med at leverandørene derfor driver lobbyvirksomhet mot Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, der bare de største selskapene har ressurser til å gjennomføre det de ønsker seg.

Vi mener alle kommersielle selskap skal ha like muligheter til å få sin teknologi evaluert på det norske markedet ved å oppfylle gitte faglige krav fra et tverrfaglig panel. Det er uholdbart at Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet internt skal klare å opprettholde en tilstrekkelig tverrfaglig kunnskap og erfaring.

Et eget norsk overvåkningsorgan for medisinske produkter vil gjøre oss tryggere på at den kommersielle teknologien som blir brukt her til lands er grundig nok testet og kvalifisert. Dermed faller samtidig risikoen betraktelig for de som vil etablere en lisensbasert produksjon.

Norge er attraktivt

Stortinget og regjeringen har lenge bevilget mye penger til virkemidler innen EU, Norges forskningsråd, Selskapet for industrivekst og Innovasjon Norge. Disse pengene skal sikre at både universitetene og næringslivet blir gode på muliggjørende, revolusjonerende eller bærekraftig teknologi.

Vi har allerede utviklet og teste ut flere forskjellige infrastrukturer og systemer som nå kan bli svært nyttig for ny typer forebyggende helseteknologi. Nå har vi muligheter til å lage ferdige produkter og sikre at produksjonen skjer i Norge.

Norge har i mange år vært et svært attraktivt sted for å teste ut ulike medisiner eller vaksiner på grunn av den stabile befolkningen samt en trygg og oversiktlig populasjonsdatabase, og ikke minst pålitelige og dyktige fagmiljøer.

På grunn av vårt kalde og værharde klima, oppholder store deler av befolkningen seg innendørs mye av vinterhalvåret. Det gir svært gode muligheter til å sikre et stort hjemmemarked og gode testvilkår for denne typen teknologi.

Tenk om…

Se for deg en pandemi med et virus som er 20 prosent dødelig og enda mer smittsomt enn det vi baler med nå. SARS-CoV-2 kan raskt utvikle seg til et «CoV-3» med nettopp disse egenskapene.

Hvis det skulle skje, må hele vestens befolkning teste seg. Selv med den knappe testingen som ble gjennomført i mars, var det allerede 3. april i år internasjonal knapphet på prøvetakingsutstyr, reagenser for rensing av RNA, enzymer for PCR-reaksjoner, plastartikler og analyseinstrumenter.

Årsaken var at bioteknologi-industrien og alle de store diagnostiske selskapene stort sett var basert på et begrenset marked innenfor sykehus og forskning. Ingen var forberedt på et primærhelsemarked, og det er de fortsatt ikke.

Står klare

Det finnes mange teknologier, vaksiner, medisiner og tester på ulike norske universiteter, høyskoler og sykehus som venter på muligheten til å bli produsert. Ute i verden finnes det mange bedrifter som kunne tenke seg å lage sine produkter eller utstyr i Norge basert på lisens.

Norske myndigheter kan enkelt investere i infrastruktur, virkemidler og ikke minst i kapital som gjør dette enda mer attraktivt. Det handler om at universiteter og høyskoler får hjelp til å bistå med infrastruktur som har innhold og som virkelig redusere risikoen for bedrifter når det kommer til pakking, kvalitet, ferdigstilling av produkt og prøveproduksjon.

Vi foreslår at Norges forskningsråd, Selskapet for industrivekst og Innovasjon Norge stiller seg bak et fond som søker å redusere denne risikoen samtidig som det sikrer at forskningsinstitusjoner følger opp med et fagråd og tilhørende infrastruktur. Dette ville lagt til rette for at Norge kan bli selvforsynt på kort og lang sikt når det gjelder full fremtidig kontroll på pandemier.

Powered by Labrador CMS