Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Er pandemien over nå?

POPULÆRVITENSKAP: For at dere skal kunne forutsi virusets neste grep vil jeg presentere molekylene og cellene som utgjør kroppens forsvar mot smittestoff. Da anvender jeg det jeg finner på hjemmekontoret: noen møbler og en samboer.

Hvilke grunner har folk til å ikke følge smitteverntiltakene?

KRONIKK: Vi har undersøkt hvilke grunner folk oppgir for å være mindre påpasselig med smittevern i koronapandemien. Det er ikke mistro, usikkerhet eller trøtthet.

Hvorfor kommer pandemien ut av kontroll i Norge, og ikke i Danmark?

KRONIKK: Feilaktige antakelser om viruset har ført til at smitten har kommet ut av kontroll i Norge, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

UTVALGTE STILLINGER:

Ventilasjon, inneklima og covid-19: Dette vet vi nå!

POPULÆRVITENSKAP: Ventilasjon er et av de viktigste tiltakene for å forhindre smitte.

Elefanten i rommet – vitamin D og korona blant innvandrere

DEBATT: Verken fagfolk eller journalister har med ett eneste ord nevnt en sannsynlig bakenforliggende årsak til at mørkhudete innvandrere er mer rammet av koronasykdom.

Kan koronaviruset ha blitt skapt av mennesker?

KRONIKK: Én ting er sikkert: vi trenger strenge internasjonale restriksjoner på forskning på virus, skriver professor Audun Helge Nerland.

Korona-kappløpet er ikke vunnet etter første runde med vaksiner

KRONIKK: Dette er utfordringene som kan bli glemt i den politiske støyen, skriver professor Jan Haavik i denne oppsummeringen av et år med korona.

Pandemiens klasseforskjeller: Tap av inntekt, sosial isolasjon, og redusert tilgang til helsetjenester

KRONIKK: Koronakrisen skaper en dobbel belastning for vanskeligstilte grupper. Ikke bare blir de hardere rammet av selve viruset, men de lider også mest av tiltakene.

Covid-19 og innvandrere: Hva sier tallene?

KRONIKK: Det er betydelig høyere risiko for covid-19 blant enkelte innvandrergrupper. Folkehelseinstituttet har gått gjennom det vi vet om innvandrere og koronapandemien.

Vi krever koronapakke for barn og unge

KRONIKK: Regjeringen bør legge frem en koronapakke for barn og ungdom for å kompensere for tapt helse, undervisning og velferdstiltak.

Gult nivå i skulen bør skrotast no

KRONIKK: Er det akseptabelt at elevar, lærarar og familiane deira vert utsette for smitte i større grad enn andre?

Koronapandemien: Vi må velge hva vi ønsker å holde åpent – Vinmonopolet eller skolene

KRONIKK: Skolene er ikke et magisk sted skjermet for smitte, men det er det heller ingen andre steder som er.

Den norske håndteringen av koronapandemien har ikke vært spesielt god

ESSAY: Hvorfor gikk det så galt i Sverige? spør forskning.no, men spørsmålet burde heller være hvorfor det gikk så galt i Norge. Norske helsemyndigheter kan ha valgt feil strategi, mener Bjarne Vandeskog.

En regnefeil ligger til grunn for anbefalte vitamin D-doser

KRONIKK: Kan D-vitaminnivå påvirke koronasykdom? Før forskningen kan gi et endelig svar, kan vi allerede nå anbefale økt inntak.

Koronarestriksjoner gjorde norske svømmere bedre enn noensinne

POPULÆRVITENSKAP: Høsten 2020 går inn i historien som sesongen hvor flest norske landslagssvømmere utviklet seg mest i sine beste øvelser. Koronarestriksjoner får noe av æren.

Debatten om koronapandemien i Sverige truer forskningens frihet

KRONIKK: Det frie ordskiftet og den frie forskningen begynner å få det trangt, skriver generalsekretæren i Kungliga Vetenskapsakademien.

Kan man overbevise en som tror på konspirasjoner at han tar feil?

REDAKTØREN HAR ORDET: Jeg gjorde et forsøk.

Kjøttindustrien fornekter kunnskapen om kjøtt, pandemier og helse

DEBATT: Det er kanskje ikke så overraskende at kjøttindustri-eide organisasjoner ønsker å framstille det som at smitterisiko ikke er til stede ved norsk kjøttproduksjon.

Hvordan unngår vi pandemier?

DEBATT: Skatt på kjøtt og nedlegging av matprat.no er kanskje hyggelige tanker, men er lettvinte svar på svært komplekse spørsmål.

De første koronasmittede fulgte i mindre grad smittevernrådene

POPULÆRVITENSKAP: Var de som først ble smittet av korona forskjellige fra resten av befolkningen? Om de som ble smittet hadde mindre respekt for viruset eller var mindre forsiktige med smittevern, så gir det oss en pekepinn om hvordan vi bør bekjempe pandemier. Og hva tenker de som har vært smittet om koronaviruset i ettertid?

Tiden er knapp for planlegging av effektiv distribusjon av covid-19 vaksiner

KRONIKK: Blir det for varmt, vil en såkalt «kald» vaksine miste sin effekt og bli ubrukelig. Når behovet for vaksinen er kritisk må temperaturen overvåkes og kontrolleres, hele veien fra produsenten til pasientens arm.

Til deg som denne uken får en SMS fra UiT:Vi ønsker å finne ut om akkurat du er immun mot korona

POPULÆRVITENSKAP: Du kan få vite om du er immun mot korona – og du er bare to bloddråper unna svaret.

Nordmenn var mindre redde, men fulgte fortsatt korona-tiltakene i sommer og høst

KRONIKK: I mars var det stor oppmerksomhet rundt koronaviruset og nødvendigheten av tiltak for å bekjempe smittespredningen. Mot sommeren var smittetallene lave, og vi var på vei tilbake mot en mer normal situasjon, mens i høst har det igjen blitt et oppsving i smittetallene. Hvordan har nordmenns tanker om koronarisikoen og etterlevelse av tiltakene endret seg så langt i pandemien?

– Få i deg nok vitamin D

DEBATT: Vi vet at vitamin D-mangel spiller inn på vår helse. Jeg mener at vi gjør lurt i å sørge for at vi får i oss nok av dette vitaminet. En utrusting av immunforsvaret vårt kan være en god og rimelig forsikring, spesielt i denne sårbare tiden vi står i.

Covid-19:Personligheten din har en overraskende stor effekt på hvordan du reagerer på myndighetenes smittevernregler

KRONIKK: Folk har høyst ulike reaksjoner på Covid-19-restriksjoner. Naturlig nok.

Hva vi ikke vet om koronaviruset

KRONIKK: Koronapandemien har utfordret den globale helseforskningen, og tvunget oss til å produsere ny kunnskap i et rasende tempo. For flere sentrale spørsmål trenger vi bedre kunnskap for å forstå pandemiens videre utvikling.

Pandemien viser at ledere må være kritiske til analyser

KRONIKK: Digitalisering fører til mer data og mer avanserte verktøy for analyse. Men ledere må ha evne til å kritisk vurdere analysenes troverdighet om de skal skape tillit til deres beslutninger, skriver Andreas Ulfsten.

Har du noen gang snakket med et menneske som lever med hiv?

POPULÆRVITENSKAP: Hvis svaret er nei, så er du trolig ikke alene. Et nytt tiltak kan hjelpe mennesker med hiv når du og jeg svikter.

Pandemiberedskap handler om virus, men først og fremst om mennesker

KRONIKK: Når covid-19 debatten har rast i media, har de fleste leger vist et syn på pasienter og syke som i liten grad tar inn over seg at bekjempelse av virus og epidemiske sykdommer også handler om hele mennesker, kultur og samfunn.

Slik letter du overgangen fra hjemmeskole til vanlig skole for barnet ditt

KRONIKK: Skolene gjenåpner nå gradvis. Noen elever gleder seg enormt, mens andre gruer seg fryktelig. Her er sju råd for foreldre og lærere.

Tre enkle måter å kritisk vurdere påstander om covid-19-behandling

DEBATT: Det er en overflod av påstander om hvordan du kan forebygge og behandle covid-19. Her er tre enkle huskeregler som kan hjelpe deg å unngå dårlige valg.

Flaggermus er ingen trussel mot folkehelsen, men viktig for økosystemene

KRONIKK: Sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske.

Hva norske leger tilsynelatende ikke vet om korona og vekt

KRONIKK: Norske leger bekymrer seg for at høy kroppsvekt gir mer alvorlige forløp hos koronasyke pasienter. Men de unnlater å nevne faren for at pasienter med fedme ikke får like god behandling som andre pasienter.

Munnbind: Fra forbud til påbud

POPULÆRVITENSKAP: Hvorfor har ulike land i verden så forskjellige anbefalinger om bruk av et tiltak med få negative konsekvenser? Noe av svaret på dette ligger i historien til munnbind og til vestlige forbud og uvilje mot å dekke ansiktet i offentligheten.

Dropp kaloritellingen denne påsken – sats heller på å få i deg mange mikronæringsstoff

KRONIKK: Kos deg med å lage god mat i påsken. Ferske råvarer og hjemmelaget middag kan styrke immunforsvaret ditt.

I Italia er ikke økonomi en del av korona-debatten

KRONIKK: Italia går med stort underskudd. Likevel er det ingen debatter der om hva prisen av et menneskeliv er, og om nedstengingen av landet er verdt det.

Derfor tester forskere «gamle» medisiner mot covid-19

POPULÆRVITENSKAP: Medisiner som tidligere har blitt brukt mot malaria, hiv og ebola testes nå ut mot covid-19. Hva er det som gjør at forskere tror at akkurat disse medisinene kan ha effekt?

Matematiske modeller alene kan gi misvisende bilde av smittespredningen

DEBATT: Det er svært betenkelig at man sprer teorier omkring effekt av ulike tiltak basert kun på matematiske prinsipper, uten bakgrunnsforståelse i hvordan epidemier utvikler seg.

Tiltak mot smittespredning: Stol på matematikken, ikke magefølelsen

POPULÆRVITENSKAP: Hvordan kan vi vite om de ulike tiltakene mot smitte har effekt? Her må vi ha tiltro til solide matematiske modeller, selv om det kanskje strider imot magefølelsen.

Hva er egentlig et virus?

POPULÆRVITENSKAP: Denne våren har et nytt virus satt en hel verden i beredskap. Men hva er egentlig et virus? Bli med på viruskurs for nybegynnere.

Alt lå til rette for spredningen av covid-19, likevel var det umulig å forutse

KRONIKK: Utviklingen av koronaviruset krysser alle punktene på sjekklisten for faktorer som påvirker faren for et pandemisk sykdomsutbrudd hos mennesker.

Dugnadsånden er et av våre viktigste våpen mot koronaviruset

KRONIKK: «Vi har et fortrinn som er kraftigere enn noe våpen og mer verdifullt enn noe oljefond, nemlig at vi stoler på hverandre», sa statsministeren i sin tale til folket. Det hun snakker om er vår sosiale kapital. Vi må fortsette å investere denne kapitalen klokt.

Det nye coronaviruset fra Kina virker mindre dødelig enn både SARS og MERS

KRONIKK: De smittede som har nådd andre land er blitt oppdaget allerede på flyplassen, ved hjelp av målinger av kroppstemperaturen til passasjerene. Det er ikke påvist videre smitte fra de internasjonale tilfellene.

På tide å tenke nytt i norsk akademia? Naturen har allerede fiks ferdig CO2-fangst, vannrensing og interkontinental navigasjon

KRONIKK: Naturens dypeste mysterier og hemmeligheter har enormt potensial for næringsmessig nyskaping og for store vitenskapelige gjennombrudd. Her må Norge henge seg på, om vi ønsker å henge med i verdensledende forskning.