I en kronikk på Forskersonen og forskning.no foreslår Tanja Kalchenko og Nina Johansen i Pan Norge å innføre skatt på kjøtt og stenge ned matprat.no for å redusere risiko for nye pandemier. Spørsmålet de tar opp er viktig, men jeg er nok uenig i svaret.

Nye infeksjoner hos mennesker kommer oftest fra dyr, og virus har størst potensiale for smittsomhet og opphav til store epidemier eller pandemier. I de aller fleste tilfeller der virus overføres fra dyr til mennesker er opprinnelsen (som covid-19) hos ville dyr, men husdyr kan smittes og være de som overfører virus direkte til mennesker.

Det er få eksempler på at pandemier forårsakes av drøvtyggere, og drøvtyggerproduksjon er mer et spørsmål om klima. Rovdyr spiller også mindre rolle, selv om Covid-19 kan infisere mårdyr og kattedyr.

Gris, fjørfe, ville fugler og den neste influensapandemien

Et stort antall influensavirus sirkulerer hos ville fugler, mens nye og mulig farlige influensavirus gjerne skapes der virus fra fugler blandes med virus fra gris eller mennesker. Spanskesyken, Asiasyken og Hong-Kong syken på 1900-tallet hadde denne opprinnelsen, og beredskapsplaner mot pandemier vil fremdeles ha dette som utgangspunkt.

Uavhengig av måten produksjonen skjer på, er det ganske sikkert at antall gris, fjørfe og mennesker i land som Kina er stort nok til å holde produksjonen av nye virus oppe. Den store endringen i bildet har vært at den kinesiske befolkning har fått råd til å spise kjøtt – særlig gris og kylling. I Kina og omkringliggende land foregår mye av produksjonen i små, åpne, flokker der kontakt med ville fugler er omfattende. Samtidig spres influensavirus lett via trekkfugler, som dekker hele kontinenter.

Løsning med svakheter

Nye influensapandemier kommer til å oppstå i Kina, og Kina må på et vis håndtere det. En mulig løsning kan virke skremmende. Allerede nå etablerer Kina griseproduksjon i storindustriell skala med isolerte enheter som skal redusere risikoen for infeksjoner. Dette skjer på grunn av spredning av afrikansk svinepest, der Kina slakta ned omtrent halvparten av grisene – ja det er altså en fjerdedel av all gris i verden.

Store, lukka enheter har sine åpenbare svakheter når det gjelder dyrevelferd, men er sannsynligvis bedre når det gjelder smitte. Det verste scenarioet er sannsynligvis en fortsettelse av kjøttproduksjon i små enheter med dårlig smittevern – mens kjøttproduksjonen øker. Vi kan like det eller ikke, men Kina tar nå steget i retning noe som kan bidra til en redusert risiko for nye pandemier. Om det lykkes vil tida vise.

Tropisk regnskog – fødestedet for pandemiene

Ser en på opprinnelsen til de store infeksjonsbølgene vi har hatt, ser en at opprinnelsen er hos dyr i tropisk regnskog i sentrale Afrika og sørøstlige del av Asia, der små pattedyr og aper er kilden til de fleste nye virus (Covid-19, SARS, Ebola og Marburg, MERS, Zika, HIV, Nipah/ Hendra, vestnilfeber).

For en del av disse har husdyr vært mellomverter i spredning fra gangere, flaggermus eller aper, men hovedbildet er at det er kontakt med ville dyr som er årsaken. Kjøtt fra små pattedyr er en betydelig del av kostholdet i disse skogene og kontakt mellom ville dyr og mennesker er hyppig. Vi må bevare skogene med deres artsmangfold og sørge for mest mulig intakte økosystem og redusere menneskets kontakt med mulig smittefarlige dyr.

En global handel med kjøtt og levende dyr fra disse skogene er antakelig det verste elementet, men turisme og annen reising betyr også mye. Husdyrholdets betydning ligger i at mye tropisk skog hogges for å produsere soya og oljepalmer, delvis som fôrvare til våre husdyr.

Måten vi organiserer kjøttproduksjon på er avgjørende

Skatt på kjøtt og nedlegging av matprat.no er kanskje hyggelige tanker, men er lettvinte svar på svært komplekse spørsmål. Vi i Norge kommer ganske sikkert til å spise mindre kjøtt etter hvert, men verden er større enn oss. Det er måten vi organiserer produksjon av gris og fjørfe og handel med kjøtt fra disse som vil bli avgjørende.

Pandemier forhindres ved å forvalte våre tropiske skoger, utvikle driftsformer i husdyrholdet som tar bedre vare på smittevern og etablere handelssystemer som begrenser den globale handel med ville dyr, levende husdyr og kjøtt. Reduksjon av et overdrevent kjøttforbruk i mange land er ett av mange tiltak, men det er en illusjon å tro at vi går om bord i en verden av vegetarianere.

Vi må starte den helt nødvendige diskusjonen hvordan vi i Norge skal forvalte våre biologiske ressurser, redusere import av råvarer til kraftfôr fra tropiske strøk og lage en robust husdyrproduksjon som tar smittehensyn. Å se bort fra vårt klima og hvilken matproduksjon som passer hos oss hjelper ikke.

Jeg er altså uenig med forfatterne, men anbefaler sterkt å lese deres hovedkilder; rapporten Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission og artikkelen Infectious Diseases and Meat Production.

Les disse så får vi en mer opplyst diskusjon.