Koronaen har rammet oss alle. Selv om vaksinen har kommet og beredskapen er på plass, er det neppe noen som ønsker seg en pandemi til. COVID-19-pandemien inviterer oss derfor til å kreve en politikk for forebygging av pandemier og smittsomme sykdommer på sikt. De største pandemiene i moderne tid, slik som COVID-19, SARS, svineinfluensa og fugleinfluensa, kan alle spores tilbake til bruk av dyreprodukter.

Økende krav om kjøtt på tallerkenen bidrar til pandemier

Matmarkeder og handel med ville dyr i Kina har fått mye av skylden for koronapandemien, skriver NRK.

Det er dog ikke bare jakt og handel med eksotiske dyrearter i andre, fjerne deler av verden som skaper gunstige forhold for utvikling av smittsomme sykdommer og pandemier. Tamme husdyr som blant annet kyllinger og griser i et vanlig industrielt husdyrhold, kan fungere som smittemedium for virus og bakterier.

Virus kan også mutere/endre seg og begynne å smitte mellom mennesker, og slik kan nye sykdommer oppstå hos mennesker ved smitte fra dyr. Fugleinfluensa og svineinfluensa er gode eksempler, som WHO omtaler her. Danmark måtte også nylig slakte all mink på sine pelsfarmer, i frykt for mutert koronavirus.

I en rykende fersk rapport fra FNs miljøprogram, Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission, slås det nok engang fast at det økende kravet om å kunne legge stadig mer animalsk protein på tallerken, er en nøkkeldriver for pandemier.

Smittsomme sykdommer kommer fra dyr

Zoonose er en betegnelse for sykdommer som under normale forhold kan smitte fra andre virveldyr til mennesker ved direkte kontakt med dyrene, indirekte via for eksempel mat og vann, eller via levende insekter og skogflått, ifølge Folkehelseinstituttet.

Alle former for kjøttproduksjon øker risikoen for pandemier og zoonoser. Zoonoser er blant de farligste sykdommene vi kjenner til. Ifølge Verdens Helseorganisasjon rammes en milliard mennesker årlig av sykdommer overført fra dyr. Antakelig har de fleste smittsomme sykdommer hos mennesker opprinnelig kommet fra dyr, skriver Folkehelseinstituttet.

Gjennom å opprettholde kjøttforbruket opprettholder vi dermed betingelsene for at nye pandemier kan oppstå. 75 prosent av alle smittsomme sykdommer spres til mennesker fra dyr, og 50 prosent kommer fra landbrukssektoren. Dette skriver forskere ved to av Frankrikes største forskningsinstitutter innen landbruk og økonomi, Center for Research in Economics and Management og French National Institute for Agricultural Research, og ved FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). De har har gått gjennom over ett hundre relevante studier og publisert sin analyse i tidsskriftet Environmental and Resource Economics.

Skatt på kjøtt for å kompensere for skaden og risikoen

Pandemier og andre zoonoser skaper gigantiske kostnader som til syvende og sist må dekkes av oss skattebetalere. Forskerne bak den ovennevnte analysen etterlyser tiltak og strategier for redusert produksjon og forbruk av kjøtt. Blant annet foreslår de å innføre en «zoonose-avgift» på kjøtt for å kompensere for den skaden og risikoen kjøttproduksjonen påfører samfunnet gjennom zoonoser og pandemier. Disse vil hovedsakelig være rettet mot svinekjøtt og fjærfe, som er de viktigste driverne for zoonoser.

Videre foreslår forskerne flere tiltak for redusert kjøttforbruk som blant annet tilpasning av landbrukssubsidier, informasjonskampanjer og oppfordring til et mer plantebasert kosthold i offentlige kostråd.

Vi støtter disse forslagene, spesielt når vi vet at det er bredt anerkjent, av blant annet Helsedirektoratet, at verken kjøtt eller andre husdyrprodukter er nødvendige helse- eller ernæringsmessig. I tillegg spiser over halvparten nordmenn for mye matvarer fra dyreriket og for lite plantekost, ifølge Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021.

Derimot er det ingen enkel pandemi i menneskets historie som kan spores tilbake til planter eller plantebaserte matvarer. Derfor vil fremtidig risiko for pandemier reduseres jo mer vi erstatter mat fra dyreriket med mat fra planteriket. Dette støttes av mange leger og forskere verden over, blant annet spesialist i smittsomme sykdommer og overlege Björn Olson ved Akademiska sjukhuset i Uppsala og spesialist i samfunnsmedisin Aysha Akhtar fra USA. De er begge i tillegg bekymret for sammenheng mellom kjøttkonsum og antibiotikaresistens.

Legg ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt og matprat.no

Norske husdyr er enn så lenge friskere enn i mange andre land, men dette kan ikke brukes som hvilepute. I norsk landbruk blir hundretalls griser og tusentalls kyllinger stuet sammen i haller og fjøs. Dermed er vilkårene spesielt gode for vekst og spredning av bakterier, virus og andre mikroorganismer. Verdens helseorganisasjon og FNs mat- og jordbruksorganisasjon har lenge advart om at dagens industrielle husdyrhold øker risikoen for zoonoser og spredning av bakterielle sykdommer. Allerede i 2013 var forskere bekymret for sammenhengen mellom økt industrialisering av husdyrholdet og utvikling av zoonoser.

Vi mener at det i tillegg er ett tiltak som er spesielt relevant for Norge: å endre omsetningsloven slik at man kan legge ned kjøttbransjens generiske markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). OEK framsnakker kjøtt gjennom nettsiden matprat.no og ved å lage skolemateriell for faget «Mat og Helse», som tilbys gratis til alle barne- og ungdomsskoler. I 2017 mottok de 78 889 432 kroner gjennom såkalt omsetningsavgift som innkreves av norske bønder.

Tanja Kalchenko og Nina Johansen er tilknyttet PAN Norge som tidligere het Helsepersonell for plantebasert kosthold.

LES OGSÅ:

Alt lå til rette for spredningen av covid-19, likevel var det umulig å forutse

KRONIKK: Utviklingen av koronaviruset krysser alle punktene på sjekklisten for faktorer som påvirker faren for et pandemisk sykdomsutbrudd hos mennesker.