Til hjelp for alle bilmotstandere, kommer det her et lynkurs om privatbilens styrke. Det er 13 grunner til at vi elsker bilen, skriver Lasse Fridstrøm.
Til hjelp for alle bilmotstandere, kommer det her et lynkurs om privatbilens styrke. Det er 13 grunner til at vi elsker bilen, skriver Lasse Fridstrøm.

Derfor elsker vi bilen

DEBATT: Tallrike reportasjer i mediene gjør løsning av klimaproblemet til et spørsmål om enkeltpersoners handlemåte og moral. Dette er villedende, skriver Lasse Fridstrøm.

Det er i Norge i dag 12 prosent flere personbiler enn det er hushold. Hvordan kan dette ha seg, når biltrafikken har så mange fæle ulemper: ulykker, støy, kø, veislitasje og luftforurensing?

I omtalen av bilismens negative sider er det lett å overse at bilen, sett fra forbrukersiden, har en haug med fortrinn. Om vi ikke har dette klart for oss, er det vanskelig å innse hva som skal til for å få folk til å reise mer klimavennlig. Den kinesiske generalen Sun Tzu skrev i sitt verk Krigskunsten allerede for 2500 år siden at om du vil vinne krigen, er det viktigste at du kjenner din motstander – dennes styrke og svakheter.

Les flere innlegg i debatten om bil og klima:

13 grunner til at vi elsker bilen

Til hjelp for alle bilmotstandere, kommer det her et lynkurs om privatbilens styrke. Det er 13 grunner til at vi elsker bilen:

  1. uendelig høy avgangsfrekvens – ingen ventetid, vi kjører når det passer oss
  2. dør-til-dør-transport – direkte «ruter» overalt, ingen omstigning nødvendig
  3. kort reisetid – bilen er raskeste reisemåte på nesten alle relasjoner opp til 40 mil
  4. effektiv navigasjon – med GPS finner vi straks fram, og unnviker, så langt det går an, kø
  5. praktisk bagasjehåndtering – god plass, minimal baksing med kofferter og handleposer
  6. kundevennlig og tydelig salgsapparat – aktørene i bilbransjen lever av fornøyde kunder
  7. lav marginalkostnad – ca. 1 kr per km for diesel/bensin, 20 øre per km for strøm
  8. å kjøre egen bil er selvberging – arbeidsinnsatsen som sjåfør er derfor skattefri
  9. høy komfort – behagelig temperatur, alltid sitteplass!
  10. paraply på fire hjul – det fins ikke dårlig vær!
  11. et rom for meg/oss selv – unødvendig å forholde seg til andre
  12. bilen som konsertlokale – eller stille, uforstyrret sone
  13. identitetsmarkør eller statussymbol – vi kan vise fram hvem vi er

Bilen er rett og slett grenseløst praktisk

Når så mange forbrukere er villige til å betale i dyre dommer for å ha sitt eget private kjøretøy stående klart til enhver tid, sier det noe om hvilken vekt folk legger på momentene i denne listen. Bilen er rett og slett en grenseløst praktisk innretning, som de færreste forbrukere synes de kan klare seg uten.

Bilbestanden har gått jevnt og trutt oppover siden bilsalget ble frigitt i 1960. Siden 1998 har veksten i bilparken vært nokså stabil, med gjennomsnittlig drøyt 2 prosent hvert år – omtrent det dobbelte av befolkningsveksten. Den tunge trenden går klart i retning av jevnt økende bilhold.

Bilens konkurranseevne kan bli styrket

Det er lite trolig at denne trenden vil svekkes. Tvert imot drar en rekke utviklingstrekk i retning av styrket konkurranseevne for bilen:

A. Bilene blir mer uensartet med hensyn til rekkevidde, brukskostnad og kjøreegenskaper og dermed også mer spesialiserte. De husholdene som har råd til det, vil skaffe seg en elbil til byturen og en eksosbil til langkjøring.

B. Bilkjøring blir billigere. Elbilen har i Norge bare en femtedel av eksosbilens energikostnad. Bompenge- og parkeringsutgiftene er også lavere, for ikke å snakke om kjøpsavgiftene.

Idealisme beveger noen få. Egeninteressen kan flytte fjell.

C. Bildelingsordningene fjerner en barriere ved å gjøre bilen tilgjengelig for flere enn dem som eier en, og til en betydelig lavere gjennomsnittskostnad. De som i perioder tilbyr egen bil som nabobil eller liknende, vil resten av tiden kunne disponere bil tilnærmet gratis. Alt i alt vil flere enn før få råd og mulighet til å bruke bil.

D. Utviklingen i førerstøttesystemer gjør det det stadig enklere og sikrere å bruke bil. Når og hvis bilene blir helt selvkjørende, forsvinner tre av kollektivtransportens fremste fordeler: at man kan gjøre noe annet mens man reiser, og at man verken trenger førerkort eller parkering.

13 grunner? Vi kan få grunn nummer 14, 15 og 16 også!

Disse fordelene forvandles da til personbilens fortrinn nummer 14, 15 og 16:

14. Bilen kjører selv – du kan gjøre noe annet: lese, jobbe, se film, spise, drikke, sove, kline

15. Ingen parkeringsproblem – bilen kjører hjem selv og henter deg når du ber om det

16. Førerkort trengs ikke – bilen er tilgjengelig for alle

Summa summarum innebærer automatiseringen av personbilene en markant kvalitetsforbedring, som vil øke etterspørselen. Bilens overlegne brukervennlighet vil bli enda tydeligere. Når bilene blir elektriske, vil driftskostnadene dessuten gå kraftig ned. Dette leder til økt trafikk.

Klimaproblemet kan ikke løses av enkeltpersoner

Enkelte faktorer trekker likevel i motsatt retning. Viktigst er kanskje fortettingen i byene, som gjør det vanskeligere å parkere og samtidig lettere å klare seg uten egen bil, da avstandene i mange tilfeller blir kortere og kollektivtilbudet mer hensiktsmessig. Sykling og løperhjul, med eller uten elmotor, blir også mer utbredt, men disse konkurrerer trolig mer med buss, bane og gange enn med privatbilene.

Tallrike reportasjer i mediene gjør løsning av klimaproblemet til et spørsmål om enkeltpersoners handlemåte og moral. Dette er villedende. Fagfolk og journalister burde holde seg for gode til å kaste folk slike blår i øynene. Det er bare EU, staten og de toneangivende selskapene som kan vedta tiltak som monner – tiltak som beveger mange i samme retning samtidig. Myndighetene kan og må skape rammevilkår som gjør det praktisk og økonomisk fordelaktig for folk og foretak flest å velge klimavennlige løsninger.

Bare da vil det grønne skiftet skje. Idealisme beveger noen få. Egeninteressen kan flytte fjell.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS