I klagen dokumenterer vi at minst 17 av artiklene i SEGL 2020 på ulike måter omtaler og behandler katolsk antijudaisme gjennom historien, skriver innsenderne. Avbildet: Pave Pius XII som var pave under Andre verdenskrig og hvis holdninger til Nazi-Tyskland og jødeutryddelsen har vært omdiskutert.

Vår klage til Granskingsutvalget var ikke grunnløs

DEBATT: Å heise fanen for forskningens frihet i denne sammenhengen, er kort og godt absurd.

Dette innlegget har blitt endret etter at det først ble publisert. Innleggsforfatterne har klargjort faktaopplysninger som har blitt rettet. Oversikt over endringene står nederst i artikkelen.

Professor Ola Tjørhoms responsvårt tilsvar til hans kronikk bringer lite nytt til torgs. Derfor kun et relativt kort avsluttende svar fra vår side.

Loven er for diffus

Tjørhoms lesning av Granskingsutvalgets uttalelse i forbindelse med vår klagesak er mildt sagt særdeles urimelig. Leder av Granskingsutvalget, Ragna Aarli, sier i et oppslag i Khrono om denne saken at loven er for diffus. Vi har tatt til etterretning at kritikkverdig opptreden i offentlig debatt overfor andre forskere, som for eksempel å kritisere noe man ikke har lest, ifølge Granskingsutvalget ikke er uredelig forskerpraksis.

Dette er debatten:

Professor Ola Tjørhom ble anklaget for brudd på forskningsetiske regler etter å ha kritisert den katolske publikasjonen SEGL, som kommer ut med et årlig årsskrift. SEGL 2020 omhandlet forholdet mellom den katolske kirke og jødedommen.
Klagerne fikk ikke medhold i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget).

Tidligere innlegg i debatten:

Granskingsutvalgets uttalelse sier imidlertid samtidig at vår sak kan skape grunnlag for diskusjon, og at klagerne ikke er å klandre. Dette er utsagn som med all tydelighet skulle tilsi at vår klage ikke var «grunnløs», slik Tjørhom hevder.

17 artikler omtaler katolsk antijudaisme

Da vi sendte vår klage, forsto vi det som at Tjørhom så langt viste til å ha lest én artikkel i SEGL 2020. Fire andre artikler var også tilgjengelige på nett på dette tidspunktet, pluss innholdsfortegnelsen. Men totalt er det 37 artikler i SEGL 2020. Hans hovedanklage gjaldt forhold som (angivelig bevisst, og av ideologiske grunner) var utelatt i årsskriftet som helhet. Konkrete forhold han etterlyste omtale av, var omtalt også i den ene artikkelen han angivelig hadde lest. Vår klage gjaldt også det forhold at kronikken hadde form av forskningsformidling, knyttet til Tjørhoms forskerprofil med vekt på nyere katolisisme. Det dreide seg altså ikke bare om en avisdebatt om andres forskning, men også om behandling og fremstilling av det som for Tjørhom er forskningsmateriale. Interesserte kan lese debatten i Vårt Land.

Bortsett fra å svare på Tjørhoms avisinnlegg har vi ikke prosedert noen sak i media. Tjørhoms angrep på SEGL 2020, redaksjon og forfattere fortsatte imidlertid i private fora, i en beklagelig form og tone. Fortsatt uten at han hadde lest årsskriftet.

I klagen dokumenterer vi at minst 17 av artiklene på ulike måter omtaler og behandler katolsk antijudaisme gjennom historien. Flere av dem omtaler også konkrete forhold som Tjørhom hele veien har påstått er utelatt av ideologisk årsaker. Når vi gjentar det lederartikkelen understreker, at årsskriftet av naturlige grunner bare behandler en flik av dette store temaområdet, leser Tjørhom at vi mener at bare en flik er utelatt. Dette illustrerer ganske tydelig Tjørhoms lesning av SEGL 2020.

Leserne får selv vurdere

Tjørhom må gjerne fortsette å skrive om huller i årsskriftets behandling og kreve vår beklagelse av disse. De som leser hva vi faktisk skriver, forstår at slike huller var anerkjent som en selvfølgelighet allerede før Tjørhom hadde skrevet et eneste ord om dette.

Vi minner igjen om at hovedpoenget i vår klage var at Tjørhom valgte å formidle offentlig en vurdering av et årsskrift på mer enn 370 sider etter å ha lest lederartikkelen på 7 sider, samt innholdsfortegnelsen. Å heise fanen for forskningens frihet i en slik sammenheng, slik Tjørhom gjør, er kort og godt absurd.

Det hastet åpenbart svært for Tjørhom å publisere kritikken av SEGL 2020. Det hastet så mye at han ikke fant noen grunn til å ta seg bryet med å lese årsskriftet. Når så han omsider fikk tak i og leste det, fastholdt og forsterket Tjørhom kritikken. Med en viss innsikt i spillet mellom forforståelse og forståelse, er det nødvendig å stille spørsmål om rimeligheten i Tjørhoms lesning. Vi overlater, som vi skrev i forrige innlegg, til leserne av SEGL 2020 å vurdere dette.

Endringslogg:

Følgende er endret etter at det har fremkommet nye opplysninger:

  • Formuleringen «Da vi sendte vår klage, hadde Tjørhom lest en av 37 artikler i SEGL 2020 (den ene som var tilgjengelig på nett på det tidspunktet), pluss innholdsfortegnelsen» er endret til: «Da vi sendte vår klage, forsto vi det som at Tjørhom så langt viste til å ha lest én artikkel i SEGL 2020. Fire andre artikler var også tilgjengelige på nett på dette tidspunktet, pluss innholdsfortegnelsen. Men totalt er det 37 artikler i SEGL 2020.» Dette er endret fordi den tidligere formuleringen fremmet en påstand om at det kun var én artikkel som var tilgjengelig, da det i virkeligheten var flere.
  • Formuleringen «Vi minner igjen om at hovedpoenget i vår klage var at Tjørhom valgte å formidle offentlig en vurdering av et årsskrift på mer enn 370 sider etter å ha lest lederartikkelen på 7 sider, samt innholdsfortegnelsen» er endret til: «Vi minner igjen om at hovedpoenget i vår klage var at Tjørhom valgte å formidle offentlig en vurdering av et årsskrift på mer enn 370 sider etter kun å ha hatt tilgang til fem artikler, samt innholdsfortegnelsen.»

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS