I professor emeritus Ola Tjørhoms kronikk på Forskersonen.no 8. juni hevdes det i ingressen at han har blitt klaget inn til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning etter å ha fremført kritikk av den katolske kirkes problematiske forhold til jødene. Dette medfører ikke riktighet.

Det ville jo også vært absurd. Den katolske kirken har beklageligvis siden «tidenes morgen» hatt et høyst problematisk forhold til jødene. For øvrig i likhet med andre kirkesamfunn, blant annet den lutherske, protestantiske kirke (som Tjørhom nå er medlem av). Dette er noe vi, i likhet med Tjørhom, definitivt forholder oss meget kritisk til.

Det er også årsaken til at SEGL 2020 har forholdet mellom kristendom og jødedom, kirken og det jødiske folket, jødisk historie og kultur som tema. Alle artikler i det mer enn 370 siders årsskriftet forholder seg på forskjellig vis til det overordnede temaet. I dette inngår selvsagt Den katolske kirkes antijudaisme. Artiklene er skrevet av katolske, protestantiske og jødiske forfattere. Tjørhom er ikke fornøyd med SEGLs dekning av tematikken. Det står ham fritt. Vi har heller aldri hevdet at SEGL 2020 er ufeilbarlig og uten mangler. Som lederartikkelen understreker: Her behandles av naturlige grunner bare en liten flik av dette omfattende temaområdet.

Tjørhoms lesning er høyst diskutabel

Vi mener at vi i vår klage til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning har dokumentert at Tjørhoms lesning av SEGL 2020 er høyst diskutabel. Dette er imidlertid ikke hovedpoenget i klagen vår. Hovedpoenget er det faktum at Tjørhom i utgangspunktet skrev sin kronikk og et påfølgende leserinnlegg i Vårt Land i januar 2021 uten å ha lest årsskriftet. Han tillot seg altså å mene noe sterkt (og negativt) om noe han ikke hadde lest.

På denne bakgrunnen gikk han også til angrep på en rekke forskeres forskningsmessige integritet. Angrep og karakteristikker av andre forskere ble videreført også i andre sammenhenger, fortsatt uten at Tjørhom hadde lest SEGL 2020.

Slik vi tolket Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, anså vi disse gjentatte angrepene på en ulest publikasjon som brudd på disse (med særlig henvisning til §26 og 28). Saken ble avvist av Granskingsutvalget. Avvisningen begrunnes med at avvik fra disse normene av den karakter denne saken reiser, ikke kan anses som brudd som utgjør «uredelig» forskningspraksis.» Det tar vi til etterretning. Samtidig konkluderer Granskingsutvalget med at loven er uklar når det gjelder hva som skal forstås som «uredelighet». Derfor kan klagerne «ikke klandres for å ha anklaget Tjørhom for å være «uredelig» eller for å ha anmodet UiA om å behandle mediebidragene fra Tjørhom som en sak om uredelighet i forskning.»

Bør ikke angripe andre forskeres integritet

Når Tjørhom tolker klagesaken som et forsøk på «å tvinge ham til taushet som forsker», fra det han i ulike sammenhenger vekselvis karakteriserer som «konservative katolikker», «betongkatolikker» og «reaksjonære katolikker», bommer han naturligvis. Vårt ene, men slik vi ser det, svært viktige poeng er dette: Heller ikke professorer, under dekke av forskningens frihet, bør offentliggjøre vurderinger av tekster de ikke har lest, og på bakgrunn av dette angripe andre forskeres integritet.

At Tjørhom hevder at han har fått sin oppfatning av SEGL 2020 styrket etter omsider å ha lest det, angår ikke dette prinsipielle poenget. Om det ikke er forskningsmessig uredelighet, betyr det ikke at det ikke kan anses som «avvik fra forskningsetiske normer og regler», langt mindre fra alminnelig folkeskikk. Denne saken har aldri handlet om at «konservative katolske konvertitter» som betrakter Den katolske kirke som en «ufeilbarlig størrelse» forfølger professor Tjørhom. Det handler ikke om å blokkere kritikk. Det handler for oss om å markere det prinsipielle poenget at også professorer bør lese før man kritiserer, og ha konkrete belegg for å angripe forskerkollegers integritet.

På tross av at Granskingsutvalget ikke anser at denne saken faller innenfor lovens bestemmelser om uredelighet i forskning, vil vi også i fremtiden innprente våre studenter at minstekravet for å bedrive kritikk av andre forskere og deres arbeider, er at man har lest før man publiserer.

Vi oppfordrer med dette interesserte lesere til selv å avgjøre om Tjørhoms særdeles negative lesning av SEGL 2020 er «ufeilbarlig».

LES OGSÅ:

­– Klagepakken mot meg kan være et forsøk på å tvinge meg til taushet som forsker

KRONIKK: Konservative katolikker forsøker å feie massive problemer i katolisismens historie under teppet, skriver professor Ola Tjørhom. Han ble klaget inn til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning etter å fremført kritikk av den katolske kirkes problematiske forhold til jødene.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap