Matprat påstår at det nordiske forslaget summerer seg til maks 728 gram rødt kjøtt, hvitt kjøtt og egg per uke, mens gjeldende tilsvarende amerikanske råd (26 ounce) er 794 gram. Men 26 ounce er jo 737 gram, og forslaget til nordiske kostråd for kjøtt og egg er altså 350 gram rødt kjøtt per uke, hvitt kjøtt som nå og inntil ett egg/dag. 

les også

Hurra for kjøttet! Sammen for et fornuftig kjøttkonsum

Nordmenns bruttoforsyning av hvitt kjøtt på drøyt 21 kg per år gir netto cirka 14 kg, eller omtrent 270 gram per uke. Ett egg per dag gir netto cirka 385 gram per uke. Totalt: 350 + 270 + 385 = 1005 gram, cirka 36 prosent mer enn det som anbefales i USA.

En må spørre seg hvordan Matprat har lest FAO-rapporten som jeg brukte som referanse, og som de også viser til. 

De påstår at jeg tar feil når jeg påpeker at forslaget på 89 gram kjøtt per dag plasserer Norden i toppsjiktet. 

Se på figur C9 på side 123 i FAO-rapporten. I figuren inngår også samleråd, for USA. Det rådet ser jo ut til å ligge høyere, men med et vanlig eggforbruk (cirka 200 gram per uke) får en altså mindre rom for kjøtt enn det nordiske forslaget gir.

Matprat påstår at det er «faktafeil» når jeg påpeker at proteininntaket i Norge i dag er omtrent det dobbelte av de internasjonalt vanlige anbefalingene på 0,75-0.8 gram/kg kroppsvekt per dag. De mener at proteininntaket må vurderes ut fra energiandelen fra protein, som det er konsensus om at bør ligge mellom 10 og 20 prosent. 

I Norkost 3 var den i snitt cirka 18 prosent, og dermed mener Matprat inntaket er «innafor». 

Men standardavviket var på 4 prosent, så svært mange er «utafor» også etter dette kriteriet. Og hva om denne andelen kommer under 20 fordi det totale energiinntaket er for høyt? Dette er situasjonen for en stor andel av norske menn. 

• Les også: Kostholdsrådene: Grunnlaget for å anbefale 350g rødt kjøtt er usikkert
• Les også: Feil på feil om rødt kjøtt

Gjennomsnittsmannen er overvektig (kroppsmasseindeks 26,3 i Norkost 3), han spiser for mye. Hadde de fulgt kostrådene og slanket seg ved å kutte på alkohol, sukker og mettet fett, ville proteinandelen for svært mange flere komme over det anbefalte 20 prosent. 

Proteininntaket er «innafor» fordi energiinntaket er «utafor». Situasjonen er trolig forverret etter 2011, ettersom proteininntaket synes å være økt 5-6 prosent. Energiprosenten fra protein kan være svært nyttig som komplementerende indikator for proteininntaket, men den kan aldri brukes som eneste indikator.

Diskusjon forutsetter at en leser materialet som diskuteres

Et velment råd til Matprat er at de leser litt mer før de angriper. De skriver:

«Vi forstår ikke hvorfor Ydersbond trekker frem én oversiktsstudie fra 2021 og avskriver vår referanse til en nyere oversiktsstudie fra 2022 av forskere fra Global Burden of Disease.»

Det har tydeligvis gått dem hus forbi at det var diskusjonen om den jeg viste til i min første kronikk.  Jeg gjorde det motsatte av å avskrive og skrev:

«Men hva kan en egentlig si at kunnskapsgrunnlaget forteller? Oversiktsanalyser som oppsummerer mange studier er viktige, men metodevalgene som gjøres i slike er langt fra trivielle - og ulike valg kan gi ulike resultater.»

En må også spørre om Matprat faktisk har lest oversiktsstudien med til sammen 1,4 millioner deltakere, som de påstår er ubrukelig. De skriver:

«Det inngår studier hvor man ikke har skilt mellom rent rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter – noe som betyr at funnene ikke kan brukes til å si noe om helseeffekt av rent rødt kjøtt.»

 For alle studiene som brukes i estimatene av relativ risiko i denne samlestudien skiller mellom reint og prosessert kjøtt.

Og det har selvfølgelig ikke noe med uredelighet å gjøre om en gjengir det som for svært mange er hovedresultatet fra en samlestudie uten å ta med forfatternes høyst kontroversielle tolkning av sine funn. Dette er mer grundig behandlet her, men for Matprat dreier det seg om uredelighet:

«Så referer Ydersbond til en annen oversiktsstudie om rødt kjøtt og dødelighet. På uredelig vis plukker han ut noen risikoverdier, men unnlater å ta med konklusjonen til forfatterne».

Så et annet velment råd til Matprat er at svært alvorlige beskyldninger, som anklager om uredelighet, bør sitte litt mindre løst.

 Refererer jeg feil?

 Matprat påstår jeg refererer feil:

«To av studiene Ydersbond viser til, konkluderer ganske annerledes enn hva han gir inntrykk av. Én studie sier at det var svak og begrenset evidens for bedre helse av å erstatte animalske proteiner med planteproteiner. Den andre viser ingen sammenheng mellom animalsk protein og økt dødelighet. »

Vel, i det første tilfellet, er forfatternes egne ord:

«Conclusion: Evidence that the substitution of animal protein with plant protein reduces risk of both CVD mortality and T2D incidence is limited-suggestive. Replacing animal protein with plant protein for aspects of sustainability may also be a public health strategy to lower the risk of CVD mortality and T2D.»

«Limited-suggestive evidence» kan på godt norsk oversettes med «peker i retning av», som jeg skrev.

Og fra abstract i det andre (artikkelen utdyper jo dette mye):

«No independent association was found for the quality of animal foods (aDQI) and mortality. Our results suggest that consuming healthy plant-based foods is associated with lower all-cause mortality among US adults.»

Min oppsummering var at «redusert dødelighet var hovedsakelig knyttet til kvaliteten på plantekosten, ikke den animalske komponenten».

Verdens første vitenskapelig falsifiserbare kjøttkostråd?

Ja, Norden kan nok en gang komme i front i følge Matprat:

«Når Ydersbond fronter en anbefaling som er vitenskapelig falsifiserbar ser vi oss nødt til å ta til orde. Det er ikke belegg for NNRs svært konkrete og restriktive forslag om rødt kjøtt utfra helseperspektiv.»

Nå har ikke jeg medisinsk kompetanse til å fronte en helsebasert kostanbefaling, og der jeg har noe kompetanse, på bærekraft, er jeg uenig i formuleringen i NNR-kostrådsforslaget om at en i Norden i dag trenger å gå under 50 gram rødt kjøtt av bærekraftgrunner. 

Så jeg vil gjerne slippe rollen som skyteskive videre, og avslutte med å påpeke at det også er mange som mener at det i 2023 ikke er belegg for et så lite restriktivt forslag som NNRs.

les også

Slik følger vi karbonets kronglete ferd gjennom skogen

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap