Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Kunnskapsgrunnlaget til Ydersbond er preget av en rekke utfordringer og betydelig usikkerhet. Ernæringsforskningen er ikke like enkel og entydig som han ønsker å ha det til. Videre er metodikken NNR-komiteen har brukt for å undersøke miljømessig bærekraft svært svak - ja, tilsynelatende fraværende.

Hensyn til helse og bærekraft støtter som regel hverandre, direkte konflikt forekommer nesten ikke, skriver Ydersbond i Forskersonen. Dette er en merkelig påstand, da både bærekraft og helse er svært komplekse felt.

Bærekraft omfatter i realiteten både sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer. I NNR-prosessen har man riktignok kun valgt å forholde seg til det miljømessige aspektet, men selv dette feltet er så komplekst at å generalisere rundt enkeltråvarer blir vanskelig.

Miljømessige effekter av matproduksjon omfatter alt fra klimagasser, avrenning av næringssalter, forurensing, biomangfold og karbonbinding, til jordkvalitet. Å konkludere bastant på hvordan redusert produksjon av enkeltråvarer i det norske matsystemet kan bidra til å styrke bærekraften, er rett og slett umulig. Til det er metodikken for svak.

Til tross for hva NNR-komiteen og Ydersbond påstår, er det betydelig debatt om hvor solid kunnskapsgrunnlaget om rødt kjøtt og helse er. Forskningen på rødt kjøtt og helse har betydelige svakheter som gjør at den bør tolkes med varsomhet.

Dette støttes av et utall anerkjente forskere, fagmiljøer, ja til og med av litteratur NNR selv benytter på området. Vi kan ikke se at forskningen gir grunnlag for å redusere norske kostråd fra 500 til 350 gram per uke som en maksgrense.

Svake og usikre sammenhenger med sykdom

I sin kronikk trekker Ydersbond frem EAT-Lancet diettens anbefalte kjøttinntak som et bevis på at et veldig lavt inntak er best for helsa. EAT-Lancet dietten er imidlertid ikke basert på en systematisk vitenskapelig metode, og estimert helsegevinst kan ikke tilskrives kjøttet.

Når EAT-Lancet beregnet redusert dødelighet, ble denne dietten vurdert utfra et best mulig kaloriinntak, mens sammenligningsgrunnlaget var dagens globale kostholdsvaner som inkluderer både over- og underernæring.

Analyser utført av Zagmutt og kolleger viste at helsegevinst av dietten dermed heller er et resultat av et balansert kaloriinntak og sunn kroppsvekt, og ikke dietten i seg selv.

I fjor publiserte forskere tilknyttet «Global Burden of Disease» (GBD) en kunnskapsgjennomgang av rent rødt kjøtt, hvor de vurderte kvaliteten på forskningen. Konklusjonen var at det er svake bevis for en sammenheng mellom rent rødt kjøtt og blant annet risiko for tarmkreft, diabetes type 2 og iskemisk hjertesykdom, og ingen bevis for en sammenheng med slag.

I tillegg viser gjennomgang av de fire kunnskapsoppsummeringene som NNR bruker som hovedgrunnlag for sine konklusjoner om negative helseeffekter av rødt kjøtt, at mange av studiene som disse baserer seg på ikke har funnet økning i sykdomsrisiko ved langt høyere inntak enn maksanbefalingen NNR har landet på.

Manglende modeller

I NNR-prosessen har man valgt å ikke benytte noen modellbasert analyse for å komme frem til bærekraftige kostråd. I utkastet til den endelige rapporten argumenteres det med at modeller gjør det vanskelig å se hvordan forskere kommer frem til sine konklusjoner. Isteden har de valgt å basere seg på utvalgte vitenskapelige artikler.

Problemet er at man verken har benyttet noen anerkjent metode eller kriterier for hvordan disse artiklene velges ut, for å sikre et balansert og representativt utvalg av studier på feltet.

Et bærekraftig kosthold må baseres på hva og hvor mye det er mulig å produsere på bærekraftig vis. I tillegg må man vurdere om det vil være mer hensiktsmessig å styrke bærekraften i matsystemet gjennom krav til bærekraftig bruk av ressurser, fôrråvarer og andre parametere, enn å redusere matproduksjonen.

Sprikende argumentasjon

Ydersbond trekker frem at når det gjelder metan og lystgass, holder det med moderate reduksjoner i utslippene, mens tilførsel av «ny» (fossil) CO₂ til atmosfæren må stanse helt.

Dette er et godt poeng og støtter opp om forskning og arbeid som pågår med å redusere utslippene fra drøvtyggere gjennom nye fôringredienser, avl og metanfangst i fjøs.

Når det gjelder potensialet for å redusere dette gjennom kostholdsendringer, er utfallet usikkert. Uten noen helhetlig analyse av slike endringer, er det umulig å forutsi hvilke effekter et kutt i kjøttkonsum vil få for klimagassutslippene.

Nye utslipp vil oppstå gjennom endret bruk og behov for gjødsel, transport og arealendringer, og vi risikerer at biologiske utslipp byttes ut med fossile. Å bytte ut kuer med bønner gir ikke samme effekt som å bytte ut en oljeplattform med vindmøller. Matproduksjon er mer kompleks enn som så.

Ifølge de foreslåtte kostrådene fra NNR skal vi nå redusere inntaket av rødt kjøtt til 350 gram per uke av helsemessige årsaker, og helst langt under dette av bærekrafthensyn.

Hvordan magiker Ydersbond klarer å kombinere disse rådene om kjøttreduksjon med eksport av rødt kjøtt, reduserte klimagassutslipp og økt selvforsyning er uklart.

Det hadde vært interessant å se en faglig forankret modell komme frem til det samme. Uten en helhetlig analyse blir det utydelig hva som er basert på politikk og etikk, og hva som er basert på faktiske data og vitenskapelig fakta.

(MatPrat er et opplysningskontor for egg og kjøtt, som er finansiert av den norske kjøtt- og eggproduserende bonden.)

les også

Nå skal bære­kraft inn i kostrådene