Kjøtt er en naturlig del av matproduksjonen i Norge, og litt kjøtt er og blir sikringskost. Men det er som med rødvin, mer er ikke alltid bedre, skriver innleggsforfatteren.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Hurra for kjøttet!
Sammen for et fornuftig kjøttkonsum
DEBATT: Matprats kosteksperter angriper meg for å si at det stort sett er lite motsetning mellom bærekraft og helse. Har de ikke fått med seg Nasjonalt råd for ernæring sin utredning fra 2017, skriver Trond Arild Ydersbond.
Forslagene til nye
nordiske kostråd (NNR) er i hovedsak helsemessig begrunnet, men bærekraft er et
underliggende hensyn. I denne sammenhengen angriper Matprats kosteksperter meg
for å si at det stort sett er lite motsetning mellom bærekraft og helse.
Har de ikke fått med
seg Nasjonalt råd for ernæring sin utredning fra 2017, som tar for seg akkurat dette?
NNR-forslaget til
kostråd innebærer for Norge et daglig inntak av kjøtt på cirka 89 gram, totalt (50
gram rødt + 39 gram hvitt kjøtt). Det blir ifølge FAO (FNs organisasjon for
ernæring og landbruk) i så fall blant de høyeste kjøttanbefalingene i verden,
litt under Sveits.
For nordmenn med
gjennomsnittlig forbruk av egg, ligger faktisk kjøttforslaget cirka 20 prosent over
de amerikanske kostrådene.
NNR-forslaget
setter EAT-Lancet-kommisjonen til side
EAT-Lancet-kommisjonen
utredet forslag til globale dietter som både er helsemessig meget gode og i
samsvar med den en mener å vite om planetens tålegrenser.
Den
anbefaler en grense på 100 gram rødt kjøtt i uken; med NNR-forslaget på 350
gram rødt kjøtt i uken, kan tilhengerne av EAT-Lancet-rapporten med rette føle
seg tilsidesatt. Desavuert.
Matprat
påstår helt uten grunnlag at jeg er en slik tilhenger, men det kan jeg umulig
være, siden jeg ikke problematiserer kjøttrådet.
Jeg
påpekte at det ikke er framlagt godt belegg for at kommisjonens grense på 100
gram rødt kjøtt i uken er feil. Tvert imot kommer det stadig resultater som
støtter opp om den.
En av de nyeste, en oversiktsstudie fra 2021, som inkluderte
undersøkelser med til sammen cirka 1,4 mill deltakere, faller kanskje gjennom for
Matprats strenge forskerblikk. Men en fant altså at 50 gram mer rødt kjøtt om
dagen var forbundet med henholdsvis 9 prosent (reint kjøtt) og 18 prosent (prosessert
kjøtt) økt risiko for ischemisk hjertesykdom.
Når vi tar utgangspunkt i tall som Matprat går god for, er det vanskelig å forstå påstandene om at forslaget til kjøttkostråd er så dårlig helsemessig begrunnet
Derfor
ser det ut til at et kjøttråd på 50 gram rødt kjøtt om dagen har noen
folkehelsemessige kostnader, men hvor mye vinner vi egentlig ved å sette rådene
mye lavere? Det er ikke lett å anslå noenlunde presist, men det ser iallfall ut til at
vi kan tape en god del på å sette dem mye høyere.
Dårlig
begrunnede kjøttkostråd?
Når
vi tar utgangspunkt i tall som Matprat går god for, er det vanskelig å forstå
påstandene om at forslaget til kjøttkostråd er så dårlig helsemessig begrunnet.
For disse tallene sier at en daglig reduksjon i inntaket av rødt kjøtt på 21
gram er forbundet med 8 prosent redusert risiko for tidlig død, dvs en økning i
risiko på ca 8,7 prosent per 21 gram økning i rødt kjøtt.
Ubetydelig? Det må jo
hver enkelt vurdere, men mange synes nok ikke det. Alle er vel enige om at
grunnlaget for kostråd om kjøtt nødvendigvis har mye usikkerhet, det handler om
skjønnsmessig risikohåndtering. Der det altså også finnes endel belegg for
fordeler med en lavere grense enn den foreslåtte.
Arbeid
for et fornuftig kjøttkonsum
Det
er ikke noen kamp mot kjøttet som pågår, det er arbeid for et fornuftig
kjøttkonsum.
Svært mange av oss sier hurra for kjøttet! Kjøtt er en naturlig del av
matproduksjonen i Norge, og litt kjøtt er og blir sikringskost. Men det er som
med rødvin, mer er ikke alltid bedre.
Hva
med å ta utgangspunkt i de norske tradisjonene, f.eks. kjøttforbruket i 1900?Da var forsyningen omtrent
350 gram rødt kjøtt i uken, derav cirka 210 gram kjøtt fra drøvtyggere. Det samme
som foreslås nå!
For oss som vil kjøttet vel, uten at vi får betalt for å promotere det, er det en god del bekymringsfulle tegn.
350
gram rødt kjøtt kan fint rekke til 4 middager, hver med 50-150 gram kjøtt i
uka, f.eks. lasagne eller
andre pastaretter, kjøttkaker, ertesuppe
med kjøtt, skinke+eggerøre
og salat,
en tømmerhoggerklassiker som nævagraut/motti (havremel, stampes) med
stekt flesk eller sauepølse og kålrotstappe, pizza (f.eks Calzone, og
iblant kanskje viltgryte.
Historisk
har det jo vært liten tilgang på hvitt kjøtt i Norge, men i dag har det fått en
sentral plass i kostholdet, og dagens forbruk på 270 gram hvitt kjøtt i uken
holder fint til minst to middager med 75-160 gram kjøtt. F.eks en salat med
kylling, kyllinglår, eller
kanskje kyllingsuppe?
Da
har vi greit dekket seks dager, og vi kan nok komme oss gjennom den siste dagen
også, til og med uten å tenke på fisk. Vi har funnet en råd før, som i 1970 da
41 prosent spiste risgrøt om lørdagen.
For
min egen del synes jeg suppe og pannekake er ganske godt, også uten
kjøttinnslag.
Så
med litt oppfinnsomhet, kan en leve i tråd med det som helse-, miljø- og
klimamessig tilrådes uten ufrivillige opphold i vegan-land. Med moderate
mengder kjøtt til daglig, biffene og de større kjøttmengdene kan høre til de
spesielle anledningene, slik de tradisjonelt har gjort. Mer kjøtt er ikke bedre
i hverdagen.
Men
mindre kjøtt kan faktisk være verre, også i relativt velstående og velutdannede
samfunn.
F.eks. er kanskje EAT-Lancet-dietten bra for planetens helse, men en
ny studie indikerer at den ikke nødvendigvis er optimal for personlig mental
helse - kanskje kan det politisk korrekte bli ernæringsmessig litt feil?
Hvor
uskyldig er svært høyt inntak av kjøttprotein?
Vanlig
proteininntak i Norge ligger på omtrent det doble av anbefalingene, og mens en
neppe kan si det finnes sikkert belegg for at det må reduseres, er det enda
mindre belegg for at svært høye inntak er gunstig, heller ikke for de eldre.
Flere
oversiktsanalyser peker i retning av at det kan være helsemessige fordeler med
kosthold som erstatter animalsk protein med plantebasert, og «høyt» inntak av rødt kjøtt kan være forbundet med betydelig økt
risiko for fettlever - en sykdom med til en hver tid ca 25 prosent forekomst
globalt.
Så for oss som vil
kjøttet vel, uten at vi får betalt for å promotere det, er det en god del bekymringsfulle
tegn. Og det er fare for at det kommer flere, etter hvert som det kommer flere
resultater fra lengre tids oppfølgingsstudier, slik som denne.
Redusert dødelighet
var hovedsakelig knyttet til kvaliteten på plantekosten, ikke den animalske
komponenten.
Norkost-3 (2011) fant
et kjøttinntak for menn på 181 gram om dagen totalt, og trolig har mange - kanskje mer enn 15 prosent -
et meget høyt kjøttinntak på over 300 gram om dagen. Som neppe er dominert av
kylling.
Dette er altså
historisk sett nytt i Norge, og hva kan langtidseffektene være?
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?