Kjøtt er en naturlig del av matproduksjonen i Norge, og litt kjøtt er og blir sikringskost. Men det er som med rødvin, mer er ikke alltid bedre, skriver innleggsforfatteren.

Hurra for kjøttet!
Sammen for et fornuftig kjøttkonsum

DEBATT: Matprats kosteksperter angriper meg for å si at det stort sett er lite motsetning mellom bærekraft og helse. Har de ikke fått med seg Nasjonalt råd for ernæring sin utredning fra 2017, skriver Trond Arild Ydersbond.

Forslagene til nye nordiske kostråd (NNR) er i hovedsak helsemessig begrunnet, men bærekraft er et underliggende hensyn. I denne sammenhengen angriper Matprats kosteksperter meg for å si at det stort sett er lite motsetning mellom bærekraft og helse. 

Har de ikke fått med seg Nasjonalt råd for ernæring sin utredning fra 2017, som tar for seg akkurat dette?

NNR-forslaget til kostråd innebærer for Norge et daglig inntak av kjøtt på cirka 89 gram, totalt (50 gram rødt + 39 gram hvitt kjøtt). Det blir ifølge FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) i så fall blant de høyeste kjøttanbefalingene i verden, litt under Sveits. 

For nordmenn med gjennomsnittlig forbruk av egg, ligger faktisk kjøttforslaget cirka 20 prosent over de amerikanske kostrådene.

NNR-forslaget setter EAT-Lancet-kommisjonen til side

EAT-Lancet-kommisjonen utredet forslag til globale dietter som både er helsemessig meget gode og i samsvar med den en mener å vite om planetens tålegrenser.

Den anbefaler en grense på 100 gram rødt kjøtt i uken; med NNR-forslaget på 350 gram rødt kjøtt i uken, kan tilhengerne av EAT-Lancet-rapporten med rette føle seg tilsidesatt. Desavuert.

Matprat påstår helt uten grunnlag at jeg er en slik tilhenger, men det kan jeg umulig være, siden jeg ikke problematiserer kjøttrådet.

Jeg påpekte at det ikke er framlagt godt belegg for at kommisjonens grense på 100 gram rødt kjøtt i uken er feil. Tvert imot kommer det stadig resultater som støtter opp om den. 

En av de nyeste, en oversiktsstudie fra 2021, som inkluderte undersøkelser med til sammen cirka 1,4 mill deltakere, faller kanskje gjennom for Matprats strenge forskerblikk. Men en fant altså at 50 gram mer rødt kjøtt om dagen var forbundet med henholdsvis 9 prosent (reint kjøtt) og 18 prosent (prosessert kjøtt) økt risiko for ischemisk hjertesykdom.

Når vi tar utgangspunkt i tall som Matprat går god for, er det vanskelig å forstå påstandene om at forslaget til kjøttkostråd er så dårlig helsemessig begrunnet

Derfor ser det ut til at et kjøttråd på 50 gram rødt kjøtt om dagen har noen folkehelsemessige kostnader, men hvor mye vinner vi egentlig ved å sette rådene mye lavere? Det er ikke lett å anslå noenlunde presist, men det ser iallfall ut til at vi kan tape en god del på å sette dem mye høyere.

 Dårlig begrunnede kjøttkostråd?

Når vi tar utgangspunkt i tall som Matprat går god for, er det vanskelig å forstå påstandene om at forslaget til kjøttkostråd er så dårlig helsemessig begrunnet. For disse tallene sier at en daglig reduksjon i inntaket av rødt kjøtt på 21 gram er forbundet med 8 prosent redusert risiko for tidlig død, dvs en økning i risiko på ca 8,7 prosent per 21 gram økning i rødt kjøtt. 

Ubetydelig? Det må jo hver enkelt vurdere, men mange synes nok ikke det. Alle er vel enige om at grunnlaget for kostråd om kjøtt nødvendigvis har mye usikkerhet, det handler om skjønnsmessig risikohåndtering. Der det altså også finnes endel belegg for fordeler med en lavere grense enn den foreslåtte.

 

 

Arbeid for et fornuftig kjøttkonsum

Det er ikke noen kamp mot kjøttet som pågår, det er arbeid for et fornuftig kjøttkonsum. Svært mange av oss sier hurra for kjøttet! Kjøtt er en naturlig del av matproduksjonen i Norge, og litt kjøtt er og blir sikringskost. Men det er som med rødvin, mer er ikke alltid bedre.

Hva med å ta utgangspunkt i de norske tradisjonene, f.eks. kjøttforbruket i 1900?Da var forsyningen omtrent 350 gram rødt kjøtt i uken, derav cirka 210 gram kjøtt fra drøvtyggere. Det samme som foreslås nå!

For oss som vil kjøttet vel, uten at vi får betalt for å promotere det, er det en god del bekymringsfulle tegn.

350 gram rødt kjøtt kan fint rekke til 4 middager, hver med 50-150 gram kjøtt i uka, f.eks. lasagne eller andre pastaretter, kjøttkaker, ertesuppe med kjøtt, skinke+eggerøre og salat, en tømmerhoggerklassiker som nævagraut/motti (havremel, stampes) med stekt flesk eller sauepølse og kålrotstappe, pizza (f.eks Calzone, og iblant kanskje viltgryte.

Historisk har det jo vært liten tilgang på hvitt kjøtt i Norge, men i dag har det fått en sentral plass i kostholdet, og dagens forbruk på 270 gram hvitt kjøtt i uken holder fint til minst to middager med 75-160 gram kjøtt. F.eks en salat med kylling, kyllinglår, eller kanskje kyllingsuppe?

Da har vi greit dekket seks dager, og vi kan nok komme oss gjennom den siste dagen også, til og med uten å tenke på fisk. Vi har funnet en råd før, som i 1970 da 41 prosent spiste risgrøt om lørdagen.

For min egen del synes jeg suppe og pannekake er ganske godt, også uten kjøttinnslag.

Så med litt oppfinnsomhet, kan en leve i tråd med det som helse-, miljø- og klimamessig tilrådes uten ufrivillige opphold i vegan-land. Med moderate mengder kjøtt til daglig, biffene og de større kjøttmengdene kan høre til de spesielle anledningene, slik de tradisjonelt har gjort. Mer kjøtt er ikke bedre i hverdagen.

Men mindre kjøtt kan faktisk være verre, også i relativt velstående og velutdannede samfunn. 

F.eks. er kanskje EAT-Lancet-dietten bra for planetens helse, men en ny studie indikerer at den ikke nødvendigvis er optimal for personlig mental helse - kanskje kan det politisk korrekte bli ernæringsmessig litt feil?

Hvor uskyldig er svært høyt inntak av kjøttprotein?

Vanlig proteininntak i Norge ligger på omtrent det doble av anbefalingene, og mens en neppe kan si det finnes sikkert belegg for at det må reduseres, er det enda mindre belegg for at svært høye inntak er gunstig, heller ikke for de eldre.

Flere oversiktsanalyser peker i retning av at det kan være helsemessige fordeler med kosthold som erstatter animalsk protein med plantebasert, og «høyt» inntak av rødt kjøtt kan være forbundet med betydelig økt risiko for fettlever - en sykdom med til en hver tid ca 25 prosent forekomst globalt.  

Så for oss som vil kjøttet vel, uten at vi får betalt for å promotere det, er det en god del bekymringsfulle tegn. Og det er fare for at det kommer flere, etter hvert som det kommer flere resultater fra lengre tids oppfølgingsstudier, slik som denne.

Redusert dødelighet var hovedsakelig knyttet til kvaliteten på plantekosten, ikke den animalske komponenten.

Norkost-3 (2011) fant et kjøttinntak for menn på 181 gram om dagen totalt, og trolig har mange - kanskje mer enn 15 prosent - et meget høyt kjøttinntak på over 300 gram om dagen. Som neppe er dominert av kylling.

 Dette er altså historisk sett nytt i Norge, og hva kan langtidseffektene være?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS