Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

De nordiske kostrådene skal bidra til å sikre best mulig folkehelse, og i den mye revisjonen har Nordisk Ministerråd i tillegg bedt om at hensyn til bærekraft reflekteres inn.

Bærekraft i sammenheng med kosthold er svært komplekst, ulike hensyn er ofte i innbyrdes konflikt, men det er av vital betydning for vår felles framtid.

Hvis verden fortsetter å kjøre «business as usual» med matvaner, ligger det an til at matforsyningen alene gjør det umulig å nå klimamålene. Vi får stadig nye påminnelser om hva dette vil innebære.

Nye kostråd: Helse og bærekraft samsvarer

Utkastet til nye kostråd er nå ute til høring, og det viser seg at bærekraft knapt nok har hatt avgjørende betydning noe sted. Men de støtter opp under en rekke helsebaserte råd, noe som illustrerer et fenomen som er gledelig både i forhold til helsearbeid og politikkutvikling: Hensyn til helse og bærekraft støtter som regel hverandre, direkte konflikt forekommer nesten ikke.

Den viktigste endringen er at øvre grense for inntak av rødt kjøtt er redusert fra 500 til 350 g/uke for voksne personer. Dette rådet gjelder allerede i Danmark, og det er helt ukontroversielt blant fagfolk som arbeider med de samfunnsmessige konsekvensene ved ulike livsstiler.

Mens risikoen ved et noe høyere kjøttinntak på personnivå kan fortone seg liten, er de totale helseeffektene og deres samfunnsøkonomiske konsekvenser så store at det ga EAT-Lancet-kommisjonen faglig grunnlag for å foreslå cirka 100 g/uke som grense for rødt kjøtt.

Det nye forslaget ligger altså 3,5 ganger høyere, og kan neppe kritiseres for å være for lite romslig i forhold til hva kunnskapsgrunnlaget indikerer.

Men hva kan en egentlig si at kunnskapsgrunnlaget forteller? Oversiktsanalyser som oppsummerer mange studier er viktige, men metodevalgene som gjøres i slike er langt fra trivielle - og ulike valg kan gi ulike resultater.

Mengde rødt kjøtt på verdenssnittet

Noe av det miljømessig viktigste ved det nye kjøttkostrådet er at hvis det følges, vil nordisk forbruk av rødt kjøtt være i harmoni med det gjennomsnittlige globale kjøttinntaket.

Dette er et nivå som verden vil kunne leve med - både miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Javel, men gir ikke alt drøvtyggerkjøttet altfor høye utslipp av metan? Faktisk ikke.

I Norden vil kostomleggingen føre til en reduksjon i metanutslipp, og det holder med moderate reduksjoner i utslippene av metan og lystgass for å stoppe oppvarmingen. Derimot må tilførsel av «ny» CO₂ til atmosfæren stoppes helt. Dette er innholdet i «Netto Null»-prinsippet - Net Zero.

Men hvis vi får betydelig befolkningsøkning uten å justere kostholdet tilsvarende, vil metan- og lystgassutslippene øke, Net Zero-prinsippet brytes, og det vil kunne gå galt selv om vi får CO₂ under kontroll etter hvert.

Rådet for inntak av hvitt kjøtt, som nå er cirka 270 g/uke, er at det ikke må øke. For flertallet av befolkningen vil reduksjonene de nye rådene medfører være moderate.

Ifølge Norkost-3 (2011) spiste anslagsvis cirka 46 prosent av kvinner og 27 prosent av menn mindre kjøtt enn det som nå anbefales.

Hensyn til bærekraft trenger ikke være en trussel mot norsk jordbruk

Dessverre er hensyn til bærekraft en trussel mot flere sider av dagens norske jordbruk, og jo fortere jordbruket får ryddet opp og tilpasset seg, desto bedre. Noe av veien fram må kanskje først være å gå tilbake – jordbruket var bedre bærekraft-tilpasset for 30-40 år siden enn i dag.

Den klassiske kombikua, som sørger for både melk og kjøtt, har fått redusert betydning som kilde til kjøtt fordi melkevolumet per ku har økt kraftig. Samtidig har kjøttforbruket økt, og ca 45 prosent av melkeproduksjonen går nå på kraftfôr.

Mer intensiv drift har økt avhengigheten av importerte/innkjøpte ressurser og totalt sett redusert utnyttelsen av lokale. Vi produserer bare cirka 40 prosent av kaloriene som brukes, robustheten er blitt mye mindre, internasjonale forsyningsproblemer kan få direkte og umiddelbare følger for norsk matsikkerhet.

Vi bør følge kostrådene

Hvis kjøttkostrådene blir fulgt, gir det en reduksjon i konsumet av norsk rødt kjøtt på cirka 40 prosent, og omlegginger for å tilpasse seg dette vil kunne gjøre jordbruket godt.

En kan f.eks. begynne med å legge om melkeproduksjonen til en kraftfôrandel på cirka 20 prosent, dimensjonere svineholdet etter norsk fôrtilgang og fylle på med sauer og geiter så langt grastilgangen rekker.

Da utnytter vi norske ressurser, kjøtt-tilgangen er redusert til forsvarlig nivå, og produksjonen desentralisert i forhold til i dag.

Selvforsyningsgraden vil være økt kraftig, og fôrimporten drastisk redusert. Ettersom økt storfehold er en betydelig klimatrussel, bør det etter hvert ikke være vanskelig å få aksept for å eksportere eventuelt overskudd av meieriprodukter (og rødt kjøtt) med dette opplegget.

Samfunnet må være villig til å betale noe mer for et bedre ressurs- og miljøtilpasset jordbruk, og Norge kan være foregangsland her. Internasjonale erfaringer tyder også på at lønnsomheten i melke- og kjøttproduksjonen kan øke på denne måten.

LES OGSÅ:

Vennlighet er en egen­skap vi har utviklet for å overleve