Nedstengning av skoler, fritidstilbud og sterke begrensninger på barn og unges anledning til å møtes, svekker barns læring, trivsel, livskvalitet og psykiske helse. Man skulle tro at norske helsemyndigheter og regjeringen ikke ville opprettholde de inngripende smitteverntiltakene for denne gruppen før de visste om de positive effektene står i forhold til de negative konsekvensene. Slik er det dessverre ikke.

I smittevernlovens § 1-5 heter det «Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering». Man har imidlertid ikke beregnet de langsiktige konsekvensene av smitteverntiltakene for barn og unge, eller om disse står i et balansert forhold til reduksjon av smitte, sykdom og dødelighet i befolkningen.

Koronatiltakene har store negative konsekvenser for barn og unge

Stenging av skoler og isolasjon av barn har store negative konsekvenser. Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i januar en systematisk oversikt over internasjonale studier med fokus på konsekvensene av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse. 93 unike studier var inkludert, og majoriteten omhandlet psykisk helse. Mange studier viste negative effekter i form av økning i atferdsproblemer, konsentrasjonsproblemer, ensomhet, depresjon og angst. Studier viste også en sterk sammenheng mellom foreldres pandemirelaterte stress, angst og depresjon, og økte emosjonelle vansker hos ungene deres.

Den største studien som målte foreldre-barn-relasjonen og krangling i familien, var fra Norge, og inkluderte over 12.000 ungdommer. En fjerdedel av de norske ungdommene rapporterte at det var mer krangling i familien. Barn i risikoutsatte familier har opplevd mer konflikt og vold i familien det siste året, spesielt jenter.

Den høye arbeidsledigheten og de økonomiske følgene dette har, innebærer også dårligere levekår for mange flere barn og unge i Norge enn før. På toppen av dette, ligger mange av hjelpetjenestene for barn, unge og deres familier nede, noe som gjør at det er vanskeligere å få rett hjelp til rett tid.

Les også: Gult nivå i skulen bør skrotast no

Barndommen varer i generasjoner

Mange vil innvende at også de eldre har vært isolerte og ensomme, at permitterte og arbeidsledige rammes økonomisk og psykisk, at mennesker med familie i utlandet ikke har hatt rett til familieliv, eksemplene er mange. Vårt fokus på barn og unge betyr ikke at vi ikke anerkjenner at det er mange grupper i befolkningen som sliter som følge av Covid-19 og smitteverntiltakene.

Det er imidlertid slik at konsekvensene for barn og unge er alvorligere og mer langvarige, både for enkeltindivider og for samfunnet. Dårlig skolegang eller store kunnskapshull forringer videre utdannelse og jobbmuligheter. Debut med psykiske vansker som depresjon i barndom og ungdomsalder øker risiko for slike vansker senere i livet.

Alt henger sammen med alt, spesielt for barn og unge som ikke får nye sjanser.

• Les også: Koronapandemien: Vi må velge hva vi ønsker å holde åpent ­­– Vinmonopolet eller skolene

Smitteverntiltak bør stå i forhold til antall alvorlig syke, ikke R-tallet

Alle bør følge de grunnleggende smitteverntiltakene – det reduserer smitten effektivt. Vi mener imidlertid at politikere sikrer seg støtte for svært inngripende smitteverntiltak gjennom å spre frykt for smitte, sykdom og død i befolkningen.

Smitteverntiltakene bør stå i forhold til antall alvorlig syke i Norge, ikke et nasjonalt R-tall eller antall smittede. Dette bør også gjelde i den nåværende situasjonen der nye varianter av koronaviruset gir høyere smitte og mer sykdom også hos barn og unge.

Smitteverntiltak for alle grupper bør dokumenteres å ha effekt på alvorlig sykdom og dødelighet og må veies opp mot negative effekter av tiltakene. Dersom «bivirkningene» gir større sosiale og helsemessige belastninger enn gevinsten av smitteverntiltakene i befolkningen, bør man sette spørsmålstegn ved myndighetenes maktbruk.

• Les også: Den norske håndteringen av koronapandemien har ikke vært spesielt god

Krever koronapakke til barn og unge

I en situasjon der de negative konsekvensene av smitteverntiltakene ikke er beregnet, utfordrer vi regjeringen til å legge frem en koronapakke for barn og ungdom.

Denne pakken må inneholde kompensasjon for tapt helse, undervisning og velferdstiltak. Kompensasjonen må gis som tilskudd til tjenester for barn, ungdom og deres familier og knyttes til enkeltindivider, grupper og organisasjoner som har mistet tiltak. Vi foreslår blant annet følgende:

• Kompensasjon for all tapt spesialundervisning
• Kompensasjon for tapte eksamener for elever og studenter i form av finansiell støtte til å ta opp prøver/arbeidskrav og eksamener
• Kompensasjon for all tapt psykiatrisk behandling og tapte tiltak i barnevernet
• Kompensasjon for alle tapte fritidstilbud gjennom økt støtte til kulturtiltak og idrettslag for barn og unge

Regjeringen uttrykker at de vil strekke seg langt for å beskytte barn og unge. Med en egen tiltakspakke, kan de vise at de mener alvor.

LES OGSÅ:

Covid-19 har vist at diskriminering i helsevesenet er et reelt problem

KRONIKK: Vi visste at folk med innvandrerbakgrunn og dårlige levekår var mer utsatt i en pandemi. Likevel hadde vi ingen tiltak på plass for disse gruppene.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap