Vold i hjemmet rammer barn. Manglende ressurser og kompetanse i offentlige system gjør at barn må leve lenge med uforutsigbarhet og uro, også etter at foreldre går fra hverandre. I familier hvor det har vært vold rammer det barna ekstra hardt at vi har et system hvor foreldre skal komme til enighet over tid.

Begrepet samværssabotasje i denne prosessen blir en tilleggsbelastning, som kan sette voldsutsatte mødres og barns liv og helse i fare, skriver professor Margunn Bjørnholt i et debattinnlegg på Forskersonen. Debatten i etterkant har handlet om begrepet samværssabotasje. Slik offentlige system fungerer i dag er det andre svært alvorlige forhold å ta tak i: voldsutsatte barns liv og helse blir ikke godt nok ivaretatt etter samlivsbrudd.

Voldsutsatte barn har ikke god nok rettssikkerhet

«Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling» lyder FNs barnekonvensjon. Det høres fint ut i teorien. Å lede landets største Alternativ til vold-kontor gir dessverre ofte innblikk i systemsvikt. Det, og mer enn ti års terapeutisk arbeid med familievold, har gitt meg en skremmende innsikt: manglende samordning mellom ulike lovverk fører til alvorlige rettssikkerhetsproblemer for voldsutsatte barn.

Fysisk sliten av frykt satt en kvinne på kontoret mitt, etter mange forsøk på å få til en samværsordning. Det koster kroppslig å være uenig med den hun frykter mest. Først syv meklingsmøter hos Familievernkontoret, deretter rettsmekling med advokater. «Jeg må bare gi opp og si 50-50, så får vi se hvordan det går. Jeg greier ikke mer nå».

Overgrep har vel ingenting med samvær å gjøre?

Tidligere samme uke satt en annen mamma hos meg. Under mekling om samvær gikk hun ut for å kaste opp på gata, før de ble enige om samvær annenhver langhelg. «Han utsatte meg for seksuelle overgrep. Nå oppdrar han en jente, og skal snakke med henne om kropp og grenser».

I fjor kom en kvinne som så vidt greide å stå på beina, svimmel og utmattet. En sakkyndig oppnevnt av retten sa at barnet burde flyttes til far, fordi mor forhindret utstrakt samvær. Kvinnen ønsket at barnet skulle ha samvær med far, men var bekymret for omfanget. Retten beskrev at han hadde tatt halsgrep på mor med barnet til stede. I mitt vokabular kaller jeg det kvelertak.

Et kvelertak og seksuelle overgrep har vel ingenting med samvær å gjøre. Eller?

Vi trenger samkjørt behandling

Å hjelpe familier der det har vært vold krever ressurser, det krever kompetanse, og det krever at alle aktører samarbeider. Et lag med dyktige enkeltspillere får ikke gode resultat om de ikke møter opp til samme tid.

Ved samlivsbrudd i familier hvor det har vært vold burde avgjørelser som fattes etter straffelov, barnevernlov og barnelov behandles samkjørt og raskt. Slik er det ikke i dag. Det må vi som samfunn ta på alvor. Perioder med uforutsigbarhet i et barns liv må være så korte som mulig.

Nøkkelordene er rask og samkjørt behandling.

Samvær avgjøres før straffesaken blir avgjort

Oppklaringsprosenten har sunket fra 30 til 15 prosent fra 2010 til 2020 på straffelovens paragraf 282 – mishandling i nære relasjoner. Saksbehandlingstid hos politiet er ofte over ett år. Barnevernstjenesten har uavhengig av politiets saksbehandlingstid en frist på 90 dager å forholde seg til. Uansett har ikke Barneverntjenesten myndighet til å avgjøre hvilken samværsordning foreldrene skal følge, siden det ligger til barneloven.

Etter barneloven skal foreldre gjennom obligatorisk mekling hos familievernet, opptil syv møter over en lengre periode. Foreldre som har vært til avhør hos politiet skal også møte hos familievernet for å få til en samværsordning. Mekling skjer som oftest med begge foreldre i samme rom, mens straffesaken er uavklart.

Noen voldsutsatte foreldre greier ikke meklingsprosessen og signerer på avtaler de tenker ikke er til barnets beste. For foreldre som ikke blir enige hos familievernet, følger en kostbar og tidkrevende prosess med advokater og sakkyndige – en periode fylt av frykt og uro.

«Du er så sårbar»

Ofte hender det at profesjonelle aktører blir en forlengelse av volden. En mor hadde ikke sovet særlig godt før hun møtte meg. Mannens advokat kalte henne sårbar i et møte dagen før. Etter årevis med psykisk vold rammer det hardt når en advokat sier akkurat det ordet eksmannen pleide å si. «Du er så sårbar. Alltid skal du skape så mye styr».

Jeg har møtt et utall voldsutsatte foreldre som ifølge offentlige hjelpere «står i konflikt». Alt de gjorde i forholdet var å forsøke å unngå konflikt. «Skjønner de som skal hjelpe hvordan det oppleves at de bruker det ordet? Nesten alt jeg gjorde handlet om å unngå konflikt, fordi det betød vold. Hver uke fikk jeg høre at jeg var vanskelig, og at jeg alltid er den som lager konflikt».

NKVTS-rapporten «Ikke verdt å gå til Politiet med» belyser hvordan voldsutsatte foreldre bærer ansvaret for å beskytte barn fra en voldsutøvende forelder. Ønske fra en informant i rapporten var at et hjelpeapparat trår til og sier «Takk for innsatsen, nå tar vi over herfra».

Mor fikk samvær mens politisaken var uavklart

En skilt far ble oppringt av Barnevernet, etter at barnet hadde fortalt om vold fra sin mor. Etter avhør på Statens barnehus fikk han spørsmål om han kunne hente barnet så raskt som mulig. Deretter avsluttet Barnevernet oppfølgingen etter at barnet flyttet til far. Det gikk ikke lang tid før barnets mor fremmet krav om samvær, mens politisaken fremdeles var uavklart. Samvær med mor ble satt opp på ordre fra dommeren, og det ble antydet fra mors advokat at far hindret kontakt mellom mor og barn.

Barn i familier der det har forekommet alvorlig vold, blir ikke beskyttet av at mange instanser kommer inn over en lang periode. Barnelovutvalget fikk i oppgave av regjeringen å komme med forslag til en helhetlig barnelov. Helhetlig hjelp avhenger derimot av flere lovverk.

Det tar altfor lang tid før voldsutsatte barn får en forutsigbar hverdag, og mangelen på helhetlig og samkjørt innsats gjør dessverre at noen barn aldri får trygge oppvekstvilkår.

LES OGSÅ:

Voldsutsatte mødre må møtes med oppdatert kunnskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap