Til tross for manglende faglig grunnlag og økende kritikk er myten om utbredt samværssabotasje en realitet for flere av mødrene jeg har intervjuet, skriver Margunn Bjørnholt.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Samværssabotasje – en tvilsom men virksom myte
DEBATT: I møte med hjelpeapparat og rettsvesen må mødre kjempe mot fordommer og ubegrunnet mistro.
Den den.6. januar ble jeg intervjuet i forskning.no om min forskning på voldsutsatte mødre (se faktaboks).
Studie om vold i parforhold
- Den pågående kvalitative studien av voldsutsatte mødre er er del av forskningsprogrammet Vold i nære relasjoner ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.
- Prosjektet Margunn Bjørnholt leder innen programmet har som mandat å undersøke vold i et kjønnsperspektiv.
- Dette har blitt gjort i to etterfølgende prosjekter, med flere ulike metoder, både kvalitative og kvantitative, og studien har avstedkommet en rekke publikasjoner. Foreldreskapet peker seg ut seg ut som et viktig område der volden rammer kvinner i større grad enn menn.
Intervjuet tar utgangspunkt i en forskningsartikkel om dette temaet. I intervjuet pekte jeg blant annet på at voldsutsatte mødre kan oppleve å bli mistrodd i møte med hjelpeapparat og rettsvesen og kan bli beskyldt for samværssabotasje når de forsøker å beskytte barna sine mot en voldelig ekspartner. Dette ser jeg som problematisk da forestillingen om det er vanlig at kvinner lyver om vold og hindrer samvær uten grunn er en myte.
Dette sier professor emeritus Eivind Meland seg uenig i (kronikk på forskersonen.no og forskning.no 12. januar). Jeg er glad for anledningen til å utdype dette viktige poenget.
Samværssabotasje er ikke utbredt
Når jeg kaller det en myte, er det fordi det ikke foreligger forskning som dokumenterer at samværssabotasje er et utbredt problem, verken i Norge eller internasjonalt. At det finnes enkelte dommer om samværssabotasje, og at en del fedre fortsatt har lite kontakt med barna etter samlivsbrudd slik SSB finner, kan ikke tas til inntekt for at samværssabotasje er utbredt.
Begrepet samværssabotasje er et særnorsk begrep, som betyr at den ene forelderen hindrer samvær uten grunn (klanderverdig samværshindring). Når det gjelder større barn kan det dreie seg om å sette barnet opp mot/manipulere barnet til å ta avstand til den andre forelderen, noe som gjerne omtales som foreldrefiendtlighet.
Dette fenomenet ble opprinnelig beskrevet av barnepsykiateren Richard A. Garner i 1985. Det er reist store spørsmål ved denne teorien, og den kan ikke ses som anerkjent i toneangivende fagmiljø. Likevel har teorien hatt betydelig gjennomslag i rettspraksis i mange land, etter påvirkning og lobbyvirksomhet fra fedrerettighetsaktivister.
Underminerer den voldsutsatte forelderen
En voksende internasjonal forskningslitteratur viser at foreldrefiendlighetsteorien brukes i saker om foreldreansvar og samvær i en rekke land. Bruken av begrepet i foreldretvistsaker har fått økende oppmerksomhet i arbeidet mot vold i nære relasjoner innen FN, Europarådet og EU. EU-parlamentet vedtok høsten 2021 en resolusjon som blant annet advarer mot bruken av begrepet og relaterte begrep som en strategi fra voldsutøver for å underminere den voldsutsatte forelderen og avlede oppmerksomheten fra vold mot barna.
I en uttalelse fra 2019 skriver EDVAW Platform at «påstander om foreldrefiendlighet fra voldsutøvende fedre mot mødre må ses som en videreføring av makt og kontroll i regi av statlige etater og aktører, inkludert de som tar beslutninger om foreldreansvar». Dette organet er et samarbeidsorgan for ekspertgrupper som overvåker implementeringen av landenes forpliktelser i en rekke konvensjoner om kvinners rettigheter, herunder FNs kvinnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen, som Norge har ratifisert og som gjelder som norsk lov.
Til tross for manglende faglig grunnlag og økende kritikk er myten om utbredt samværssabotasje en realitet for flere av mødrene jeg har intervjuet. De må i møte med hjelpeapparat og rettsvesen kjempe mot fordommer og ubegrunnet mistro som bunner i dette tankegodset. Dette blir en tilleggsbelastning som kan sette voldsutsatte mødres og barns liv og helse i fare.
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
