Det har den siste tiden pågått en debatt på forskersonen.no mellom Åshild Berg-Brekkhus og foreldrenettverket Lykkelige Barn, om elever med stort læringspotensial (se innleggene i faktaboks).

Debatten mangler lærerperspektivet

På den ene siden har man en forsker, på den andre siden har man foreldre som har opplevd å se sine barn svinne bort i klasserommet. Likevel mangler perspektivet fra de som til daglig jobber med disse barna, og som møter deres utfordringer.

Jeg har siden 2016 hatt gleden av å lede talentsenteret i realfag i Oslo. Talentsenteret i realfag ble etablert av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som et ledd i å tilpasse opplæringen for alle elever, også de som møter en skolehverdag uten utfordringer fylt med kjedsomhet.

La meg nå ta for meg uttalelsene til Åshild Berg-Brekkhus fra et lærerperspektiv og fra et direkte praksisrelevant perspektiv, etter å ha undervist over 600 elever med stort læringspotensial de siste fem årene.

Enkelte elever har større læringspotensial enn andre

Berg-Brekkhus går i fellen med å henge seg opp i begreper som «evnerik» og «stort læringspotensial».

Alle elever har et læringspotensial, men det er ikke til å stikke under stol at enkelte elever har et større læringspotensial enn andre. I et samfunn der likhet står fremst, forstår jeg at dette er en vanskelig pille å svelge for mange. Men akkurat som enkelte av oss har bedre forutsetninger enn andre for fotball, langrenn, sjakk og håndball, finnes det elever der ute som har bedre forutsetninger for å lære og holde på informasjon.

10-15 prosent av elevmassen er elever med stort læringspotensial, slik Jøsendalsutvalget og utredningen «Mer å hente» definerer det. Dette er ikke en definisjon som de vilkårlig har hentet fram. Dette er en definisjon som er globalt anerkjent og etablert.

Sårbar elevgruppe

Hvorvidt Berg-Brekkhus ønsker å akseptere dette eller ikke, er likegyldig. En enkelt akademiker uten praksiserfaring med elevgruppen kan ikke motsette seg et samlet fagfelt med fagpersoner. Berg-Brekkhus drar forenklede og misforståtte slutninger i sin omtalelse av utredningen. Den handler ikke om økende krav til prestasjoner, den handler om den lovfestede retten til tilpasset opplæring som 10-15 prosent av den norske elevmassen ikke får.

Dette er en sårbar elevgruppe. I sin bok De intelligente børn redegjør psykolog Ole Kyed for at 40 prosent av elevgruppen har trivselsvansker. Miraca Gross viser i sin bok Exceptionally gifted children til at 25 prosent av elevgruppen har emosjonelle vansker, verdier som bekrefter en amerikansk undersøkelse gjennomført av Paul Janos og Nancy Robinson i 1985.

Senest i 2018 fikk vi norsk forskning av Jørgen Smedsrud der han peker på at opptil en tredjedel av de som dropper ut av videregående skole kan være elever med stort læringspotensial. De ville med stor sannsynlighet ha fullført skolegangen sin hvis de hadde møtt et skolesystem og en skolehverdag som dyrket deres potensial og løftet kunnskapstaket.

• Les også: Jørgen Smedsrud: Det er ikke bare sunt å la barna kjede seg

Rådville foreldre

Lovverket er krystallklart: alle elever skal få undervisning tilpasset sitt nivå, og likevel snakker jeg flere ganger i uken med foreldre fra seg av frustrasjon og rådvillhet fordi poden nekter å gå på skolen, fordi poden blir mobbet, fordi poden blir sett på som en problemunge fordi hen finner på ablegøyer av ren kjedsomhet.

Som voksne mennesker bytter vi jobb når vi er understimulert og ikke lenger ser en verdi ved jobben vår. En 12-åring kan ikke uten videre bytte skole, eller droppe ut av skolen. En 12-åring er dømt til å sitte på den samme stolen i det samme klasserommet til det muligens kommer inn en lærer som ser elevens potensial og dyrker dette.

Åshild Berg-Brekkhus gjør et større poeng ut av likhet og rettferdighet i sine innlegg og uttrykker at tilpasset opplæring oppover skaper en arena for konkurranse, utbytting og en arena for utvikling av elitisme. Denne uttalelsen alene viser hvor stor mangelvare kunnskap om denne elevgruppen er i Norge, både i skoleverket og blant de som skal utdanne fremtidige lærere.

Daglig ser jeg elevene blomstre

Dette har aldri handlet om å fremme skolefaglige prestasjoner, dette handler om å sørge for at hver enkelt elev har et godt læringsmiljø som får fram det beste i dem, både faglig og psykososialt.

Daglig står jeg i klasserommet med disse elevene Berg-Brekkhus nekter å anerkjenne finnes. Daglig ser jeg de blomstre når de endelig treffer en arena der de får strukket seg så langt de selv ønsker. Ikke bare har de fått utfordret seg faglig i et klasserom der det er rom for det, med medelever like nysgjerrige som dem og lærere som ikke skaper kunstige kunnskapstak. De har også møtt andre elever som forstår deres iver, deres hurtighet og deres brennende ønske om å forstå sammenhenger og interesse for konseptuelle problemer.

Denne tankegangen skaper skoletrøtte barn

Jeg er veldig spent på hva Berg-Brekkhus mener man skal gjøre med en fjortenåring som på egen fritid leser fysikk på universitetsnivå og løser andreordens differensiallikninger. Basert på hennes uttalelser skal denne fjortenåringen sitte i de samme matematikktimene som sine klassekamerater og lære seg lineære funksjoner. Det forundrer meg kraftig at Berg-Brekkhus ikke ser at denne tankegangen skaper skoletrøtte barn uten motivasjon for læring og med et anstrengt forhold til hele skolesystemet.

Mitt håp, etter fem år med elever med stort læringspotensial, utallige mengder kurs for kommuner, skoler, PP-tjenester og lærerstudenter er at vi begynner å bevege oss i en retning der utdannere av framtidens lærere evner å se at det norske klasserommet og våre elever er svært heterogent. Der noen trenger hjelp fordi de ligger på et lavere nivå enn gjennomsnittet, trenger andre friheten og støtten til å bevege seg langt ut over tiltenkt pensum.

Alle elever har rett til å oppleve mestring, motivasjon og læring, også de med stort læringspotensial. For de finnes, enda hva enkelte akademikere ønsker å overbevise oss om.

LES OGSÅ:

Det er ikke kunnskap som er mangelvare i skolen, skolen må bli mer interessant

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap