Denne våren har psykolog og forfatter Hedvig Montgomery drøftet tematikk rundt barn med stort læringspotensial gjennom en serie i Aftenpostens spalte Foreldrekoden i A-magasinet og i podcast.

Vi representerer foreningen Lykkelige barn – et nettverk for foreldre til evnerike barn. Utdanningsdirektoratet definerer evnerike barn som elever med stort læringspotensial og omtaler dem som «elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende». Disse elevene er på et høyere faglig og intellektuelt nivå enn sine jevnaldrende.

Blir understimulert på skolen

I Norge finnes det i gjennomsnitt én elev med akademiske evner langt over gjennomsnittet i hvert klasserom. Montgomery løfter opp utfordringer noen evnerike barn kan møte i skolen, og vi ser behov for å utfylle perspektivet ytterligere.

Montgomery fremhever at høy intelligens ikke nødvendigvis oppleves positivt for yngre grunnskolebarn, fordi de gjerne tenker annerledes og dypere, mangler noen å speile seg i og blir understimulert på skolen.

Dette er vi langt på vei enig i. Men der Montgomery oppfordrer foreldre til å godta manglende tilpasset undervisning, og heller løse utfordringen med stimulerende fritidsaktiviteter for et lærelystent barn, vil vi peke på at også evnerike barn har rett på tilpasset undervisning og trenger dette for å finne balanse og trivsel i livet.

Senker forventninger for å beskytte barna

Mens mange europeiske land har utviklet spesielle opplæringstiltak for elever med stort læringspotensial, har det i Norge vært en antagelse om at disse elevene klarer seg selv uten særlig oppfølging, ifølge den offentlige utredningen «Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial fra 2016».

Det trengs kunnskap og forståelse for at også disse barna trenger å bli sett og møtt ut fra sine behov.

Foreldre til evnerike barn kan feilaktig bli oppfattet som at de er veldig overambisiøse på barnas vegne og ønsker at barna skal oppnå sitt fulle potensial. I denne sammenheng kan de fremstå som om de er ivrige etter å sette merkelapper på eget barn og at de legger sine egne behov på barna.

Forskning viser imidlertid at foreldre til svært evnerike barn senker forventninger til barna for å beskytte mange av disse barnas iboende trekk som prestasjonsangst og ekstra sensitivitet.

Foreldre ønsker å forebygge frustrasjon, minske understimulering og øke trivsel og inkludering. Dette må gjøres ved at skolen ser barnets behov og tilpasser undervisningen, slik alle elever har rett til etter Opplæringsloven § 1-3.

Elever som finner lærestoffet for lett, får ikke utviklet sitt potensial og lærer seg derfor ikke å prestere. Da kan motivasjon gå tapt, og barnet er blitt en ufrivillig underyter. Vi vet fra forskningen at underytelse hos evnerike elever kan føre til skolefrafall.

Alvorlige konsekvenser av ikke å bli sett og møtt

Forskningsoppsummeringen som ligger til grunn for utredningen om barn med stort læringspotensial trekker også frem flere alvorlige konsekvenser av at våre evnerike barn ikke blir sett og møtt i skolesammenheng. Det kan være konsekvenser som frafall og underprestasjon, sosial stigmatisering, mobbing, tristhet og feildiagnostisering.

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra regjeringen utarbeidet både en digital veileder og en kompetansepakke for elever med stort læringspotensial.

Som følge av denne kunnskapen har foreldre derfor en særdeles god grunn til å fremme ønske om at deres barn blir sett og møtt med forståelse for den de er på skolen.

Ikke alle foreldre er heller klar over at deres barn er evnerikt og de er desto mer avhengig av at skolen besitter den nødvendige kompetansen til å støtte barnet.

Hva trenger de evnerike barna?

De trenger foreldre, barnehagelærere og lærere som møter deres lærelyst og - at de får tilpasset opplæring i skolen. De voksne har og en viktig rolle ved å hjelpe dem til å se seg selv i relasjon til andre, finne venner på skolen, hjelpe til å finne fritidsinteresser og finne et miljø de kan kjenne seg til rette i.

Dette kan være et miljø der de får utfordret sin utforskertrang sammen med andre barn som tenker og lærer raskt. På den måten kan disse barna kjenne seg mindre alene.

Det er viktig at både skole og hjem forstår de mekanismer som kan oppstå rundt sosial utvikling for evnerike barn. Svært evnerike barn tenker og oppfører seg ofte annerledes enn andre barn, og forstås gjerne ikke av omgivelsene fordi de har kunnskaper og evner som ikke er normalt for alderen. Derfor kan de føle seg misforstått og avvist og dette er veldig vondt og krevende å stå i over tid.

Selv om evnerike barn har stort potensiale til å lære ny kunnskap, vil de i like stor grad som alle andre barn trenge støtte som kan hjelpe barnet i gang med ny aktivitet. Alle barn trenger å føle på læringsglede og mestring i skolen. Alle barn trenger et inkluderende miljø de kan kjenne seg trygge i og oppleve vennskap og bli sett og møtt både hjemme og på skolen.

LES OGSÅ:

Skal foreldrenes økonomi avgjøre om barna kan se godt?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap