Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Mange oppgaver krever tverrfaglig samarbeid. Det kan være å løse den globale energikrisen eller sørge for et bærekraftig helsevesen. Bygge et nytt høyteknologisk fjøs eller en skole som skal gi barn og unge et godt læringsmiljø. Eller NAV som skal lage bedre løsninger for sine brukere.

Stadig flere virksomheter organiserer seg derfor rundt tverrfaglige team. Samtidig viser forskning at de ofte mislykkes.

Ingen snarvei til magi

I en digital arbeidshverdag er det blitt enklere å sette sammen tverrfaglige team, fordi folk ikke lenger trenger å sitte på samme sted.

Men i iveren etter å rigge organisasjonen for tverrfaglighet, glemmer ledere at det er mennesker som skal samarbeide, og de undervurderer hvilken innsats som trengs for at disse skal lykkes i fellesskap. Det holder ikke å sette sammen personer fra ulike disipliner, krysse fingrene og håpe på magi.

Forskjellighet er en forutsetning, men samtidig den største hindringen i tverrfaglige team. Fagfolk har med seg ulike måter å tenke på og se verden på, og dermed også ulike måter å jobbe på.

Et klassisk eksempel er ingeniøren som går raskt på tiltak og løsninger «fordi problemer er til for å løses», mens samfunnsviteren og humanisten tradisjonelt er opplært til å stille kritiske spørsmål og sette ulike perspektiv opp mot hverandre.

Slike forskjeller er en viktig kombinasjon for å få til innovasjon. Men heller enn gode, helhetlige løsninger, fører det like gjerne til frustrasjon og samarbeidsbrudd.

Personer fra ulike fagtradisjoner snakker også ofte forbi hverandre, gjerne uten å vite det. Fagspråk og sjargonger gir ikke mening for andre enn de innvidde. Det brukes forskjellige ord for samme ting eller samme ord for ulike ting.

Nysgjerrig på andres verdensbilder

Nøkkelen til tverrfaglig samarbeid er åpenhet og respekt, og at man ikke tar det for gitt at alle forstår det samme. Med andre ord en anerkjennelse av og respekt for ulikhet.

Det krever at man først blir bevisst på hva ulikhetene består i. Og her ligger kjernen til utfordringen i tverrfaglig samarbeid.

Disse ulikhetene er nemlig ikke noe den enkelte alltid er seg bevisst. Vi har en tendens til å ta for gitt at de vi jobber sammen med tenker og jobber på samme måte som oss selv.

Der Tom finner det naturlig, eller til og med forventet, å stille et kritisk spørsmål, kan Trine oppfatte det som at Tom er vanskelig og ødelegger muligheten for å komme fram til en løsning.

Tverrfaglig samarbeid krever fremst av alt en genuin nysgjerrighet. På seg selv og på andre. Det krever å sette seg inn i andres perspektiv, være nysgjerrig på andres væremåter og verdensbilder og sette sine egne i et kritisk lys.

Det krever også en anerkjennelse av at gnisninger og frustrasjon er helt nødvendig for å komme fram til gode resultater. Og det krever ferdigheter i å kunne håndtere de konfliktene som oppstår.

Ulikhetene som skal utforskes, kan ligge dypt begravd. De kan være i form av konkurrerende normer og verdier, eller makt- og statusforskjeller mellom fagområder.

I komplekse utfordringer står ulike verdier og prioriteringer i motsetning til hverandre, og det må nødvendigvis skje en forhandling. Hva veier tyngst akkurat her: arbeidsplasser, biologisk mangfold eller økonomisk gevinst?

Problemet er ikke at ulikhetene og uenighetene finnes. Problemet er at løsninger ofte velges uten å diskutere hvordan verdier påvirker valgene våre og som om det ikke eksisterer maktforskjeller mellom fagområder.

Hvilke verdier vinner? Det kan nemlig være ganske ubehagelig å snakke om. Det er farlig når ubehaget overvinner rasjonaliteten.

Negative tilbakemeldinger er positivt

Det er en vanlig oppfatning at samarbeid er noe vi enten kan eller ikke kan. At man er heldig eller uheldig med teamet sitt. Det vet vi ikke stemmer.

Samarbeid kan læres, når forholdene legges til rette for det og det trenes kontinuerlig.

Ved NTNU har vi studert over 6000 studenter i 1000 tverrfaglige prosjektteam for å forstå hva de lærer i samarbeidet. Alle har tatt det obligatoriske fellesemnet Eksperter i Team.

Forskningen har avdekket at teammedlemmene over tid blir bedre i stand til å håndtere uenighet når de jevnlig snakker om samarbeidet.

De utvikler også ferdigheter i å forklare sin egen kompetanse og anerkjenne andres, og de rapporterer at de har blitt flinkere til å gi og ta imot både positive og negative tilbakemeldinger fra teammedlemmer.

Vi visste fra før at tilbakemeldinger er viktige, men overraskende fant vi at de negative tilbakemeldingene er like viktige som de positive når det trenes på å gi dem på en god måte. Ros er hyggelig, men ikke nok!

Den aller viktigste læringen, ifølge studentene, er at de blir «tvunget» til å sette av tid til å snakke om det som skjer i samarbeidet, selv om de i starten følte at det var bortkastet. Det har ført til at de mestrer å sette ord på det som skjer i det tverrfaglige teamet, og at de stadig må sjekke ut sine antakelser.

Krever tid

Ledere og teammedlemmer må først og fremst ta inn over seg at tverrfaglig samarbeid krever tid. Tid til å bryte meninger og forstå forskjelligheten. Tid til å bli kjent og trygge nok på hverandre til å gi hverandre kritiske tilbakemeldinger og håndtere de uunngåelige gnisningene som oppstår.

Og tid til å få en felles forståelse for målet for teamet på et språk som alle forstår. Ikke minst krever det gode samarbeidsferdigheter og organisatorisk støtte til å kunne lære og utvikle disse ferdighetene. 

Dette er vanskelig, men viktig. Rett og slett fordi vi ikke har noen mulighet til å løse de virkelig store utfordringene om vi ikke lykkes med å samarbeide på tvers.

Referanse:

• Mette Mari Wold Johnsen, Ela Sjølie og Vegard Johansen: Learning to Collaborate in a Project-based Graduate Course: A Multilevel Study of Student Outcomes Research in Higher Education, publisert 21. oktober 2023
  

LES OGSÅ

Regjeringen gambler med havbunnen som innsats

Kunstig intelligens utfordrer vitenskapen og demokratiet