Tag: populærvitenskap

Kan forsterkning av grunn med kvikkleire bli bærekraftig?

POPULÆRVITENSKAP: Forsterkning av bløt grunn har i dag et stort klimaavtrykk relatert til et betydelig forbruk av sement- og kalkprodukter. Nylige innsatser har forbedret situasjonen, men fortsatt gjenstår mye for at metoden skal bli bærekraftig. Er dette mulig og hvordan kan det gjøres?

Personer med nedsatt syn opplever utfordringer i sin digitale hverdag

POPULÆRVITENSKAP: Er det bare helsvart når personer med nedsatt syn forteller om erfaringene i sine digitale liv i 2023? Det korte svaret er nei. Det lange er mer innviklet.

Golfstrømmen vil ikke kollapse, men situasjonen er likevel alvorlig

POPULÆRVITENSKAP: Som Europas varmepumpe er Golfstrømmen viktig for oss alle. Heldigvis er det ingen grunn til å tro at den kommer til å kollapse. Så lenge vinden blåser vil vi nemlig ha en Golfstrøm.

UTVALGTE STILLINGER:

Når nattemørket faller, åpner skogens soppkafé

POPULÆRVITENSKAP: Hva er det egentlig dyrene gjør der ute i naturen? Det lurer vi forskere stadig vekk på.

Nå blir det enklere å vurdere klimafare i Norge

POPULÆRVITENSKAP: Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning lanserer det første nasjonale indikatorbaserte systemet for å rangere sårbarheten for klimakriser i norske kommuner.

Helseapper på smarttelefon og nettbrett vil revolusjonere helsetjenestene

POPULÆRVITENSKAP: Mobile helseapper har enormt potensiale og vil revolusjonere helsesystemet vårt. Det er riktig nok noen utfordringer og begrensninger på veien mot vår digitale helsefremtid, men de kan løses.

Har ikke penisormen utviklet seg på 500 millioner år?

POPULÆRVITENSKAP: Vi leter etter svaret i tennene den har i svelget.

Nav-ledere har ofte et større handlingsrom enn de benytter seg av

POPULÆRVITENSKAP: Nav skal levere bedre tjenester ved at ledere og ansatte bruker større grad av skjønn i vurderinger og beslutninger om hva som er best for innbyggeren.

Dette er «soundtracket» til kriminelle karrierer

POPULÆRVITENSKAP: I Norge og spesielt Sverige har rappere vært involvert i svært alvorlige voldssaker. Rap-tekster fra Oslos underverden brukes som bevis i rettssaker, og forsvarere viser til musikkgenre for å få kortere straff for sine klienter. Dette aktualiserer et gammelt spørsmål om forholdet mellom musikk og kriminalitet.

Kunstig intelligens og kontinuerlig overvåking gjør smartklokker stadig mer nyttig for helsen din

POPULÆRVITENSKAP: Smartklokkene gjør at vi alle kan overvåke egen helse og de bringer helsevesenet inn i en ny æra

Dette synes pårørende om hjemmesykehus

POPULÆRVITENSKAP: Hvordan oppleves det å være pårørende for sin nærmeste som er pasient i hjemmesykehus?

Veien til en grønnere fremtid kan ligge i dyphavet

POPULÆRVITENSKAP: Enzymer utgjør et alternativ som gir mindre avfall fra industrielle prosesser. De er biologisk nedbrytbare, er mer energibesparende og kan produseres i store mengder.

Etter berre ti timar undervisning endra elevane haldning til den stigmatiserte sjukdommen

POPULÆRVITENSKAP: Blant skuleungdomar i Kenya vart 75 elevar introdusert for eit undervisingsopplegg, der målet var å sjå om ti timar undervisning kunne endre haldningar rundt den stigmatiserte sjukdomen Tungiasis.

Hva er egentlig treningskvalitet?

POPULÆRVITENSKAP: Når våre idrettshelter blir spurt om hva som er årsaken til deres suksess, er det to ting som ofte blir fremhevet: Mye trening og høy kvalitet på treninga. Mens treningsmengde enkelt kan måles i form av timer, kilometer og antall økter, er treningskvalitet et langt mer diffust begrep. Hva er egentlig treningskvalitet?

Det finnes celler i kroppen din som stammer fra noen andre. Kan de være skadelige?

POPULÆRVITENSKAP: Vi bærer celler fra andre mennesker i kroppene våre. Er de en ungdomskilde, eller kan de forårsake sykdom?

Roboter kan bidra til å avlaste et overbelastet helsevesen

POPULÆRVITENSKAP: Kan du forestille deg helseinstitusjoner hvor roboter utfører ultralydundersøkelser?

Kostrådene: Vi må fokusere mer på det helhetlige kostholdet

POPULÆRVITENSKAP: Det dårlige (LDL) kolesterolet ser ikke ut til å øke hvis man spiser animalske matvarer og ellers holder et sunt kosthold.

Kvinner får nå lettere hjelp til å trene bekkenbunnen

POPULÆRVITENSKAP: Kvinners helse er ennå ofte nedprioritert. Men nå kan de i det minste lett få viktig hjelp til å styrke bekkenbunnen etter en fødsel.

Nye kostholdsråd: Det glemte næringsstoffet som alle bør vite om

POPULÆRVITENSKAP: For første gang har det essensielle næringsstoffet kolin blitt inkludert i de nordiske næringsstoffanbefalingene. Ifølge en studie får 95 prosent av nordmenn i seg for lite kolin, som er spesielt viktig for gravide og eldre.

Slik følger vi karbonets kronglete ferd gjennom skogen

POPULÆRVITENSKAP: Visste du at størstedelen av karbonet i skogen er lagret under bakken? I norske skoger har man gjort beregninger som tyder på at opptil tre fjerdedeler av karbonet finnes i jorden, mens bare én fjerdedel er lagret i vegetasjon over bakken og i røttene.

De nærmeste tiårene kan vi forvente en sterkt redusert silde- og torskestamme

POPULÆRVITENSKAP: Klima påvirker produksjonen av planter, dyreplankton og fiskebestanden i nordlige havområder. De neste tiårene vil sjøisen i Barentshavet bevege seg sørover. Dette kan føre til en stor nedgang i bestandene av sild og torsk med økonomiske konsekvenser for hele kysten.

Dette motiverer oss mest til å jobbe

POPULÆRVITENSKAP: Alle former for arbeid kan være givende så lenge den ansatte selv har mulighet for å påvirke. For mye kontroll kan føre til at vi blir late.

Kanskje vi kan etablere en base på månen

POPULÆRVITENSKAP: Roboter utforsker lavahuler på Lanzarote for å øve seg på månegrotter.

Kunstig intelligens kan ikke erstatte menneskelig kreativitet

KRONIKK: Kunstig intelligens kan ikke erstatte banebrytende menneskelig kreativitet, men understøtte og forbedre menneskers kreative problemløsning.

Færre kunne døydd av denne sjukdommen om fleire brydde seg

POPULÆRVITENSKAP: Du har mest truleg aldri høyrd om tungiasis, men den råkar hundrevis av millionar menneskjer.

Slik vet du om du har funnet ekte gull

POPULÆRVITENSKAP: Leting etter gull er en morsom og spennende hobby for mange. Den følelsen du har når du tror du har funnet gull kan også overgå det meste. Men to gamle ordtak sier at «det er ikke gull alt som glimrer» og «ikke alt gult er gull».

Improvisasjonstrening kan gjøre deg til en bedre leder

POPULÆRVITENSKAP: Improvisasjonsteknikker skaper større bevissthet rundt hvordan du forholder deg til omverdenen og kan styrke din evne til å ta gode beslutninger.

Den røde våren: Derfor har mange trær og busker et rødskjær nå

POPULÆRVITENSKAP: Rødskjæret på bladene nå skyldes plantenes kamp for å unngå solskader.

Mattilgangen i havet stupte og endret laksens kjønnsmodning. Måtte utsette gytingen.

POPULÆRVITENSKAP: Genetiske data viser at klimaendringer i Norskehavet rundt år 2005 overstyrte laksens genetiske «software» som koder for kjønnsmodning. Funnet er oppsiktsvekkende og har gitt ny kunnskap om samvirkning mellom arv og miljø.

Hold pusten for bedre strålebehandling!

POPULÆRVITENSKAP: Reflekser, et kamera og pasientens egen pust kan gi bedre strålebehandling av kreftpasienter.

«Personalet er hyggelige, men barselavdelingene er underbemannet»

POPULÆRVITENSKAP: En kvinne i vår studie beskrev sin bekymring for å utvikle barseldepresjon på følgende måte: «Jeg opplevde de første dagene av min datters liv som veldig traumatiske.»

Vi forstår mer og mer av hjertets livsviktige blodvirvler

POPULÆRVITENSKAP: Blodstrømmen i hjertet har fascinert leger og forskere i årtier, og vår forståelse av hjertets funksjoner utvikler seg kontinuerlig.

Krypsiv i norske elver skaper store problemer

POPULÆRVITENSKAP: Flere elver i Sør-Norge sliter med massevekst av krypsiv. Forskning viser at vi må se lenger enn bare å fjerne disse plagsomme vannplantene, men heller jobbe med underliggende årsaker.

Temaparker: Hvordan skapes egentlig Disneyland-effekten?

POPULÆRVITENSKAP: Her er oppskriften for å lage temabaserte reiselivsdestinasjoner.

Fermenterte grønnsaker er lovende medisin

POPULÆRVITENSKAP: Tarmen og dens bakterieflora står sentralt i helse og sykdom. Det er nå på tide at medisinen anerkjenner matens potensiale.

Kan bakterienes egne våpen brukes i kampen mot antibiotikaresistente bakterier?

POPULÆRVITENSKAP: Oppdagelsen og utviklingen av antibiotika er et av de største fremskrittene i medisinsk historie. I dag, flere tiår etter at de at de første pasientene ble behandlet med antibiotika, er bakterielle infeksjonssykdommer igjen et økende problem.

Filmmanuskriptet er vår tids mest mangefasetterte tekstsjanger

POPULÆRVITENSKAP: Et filmmanuskript – «a screenplay» – er første forutsetning for alt film- og seriedrama. Men hva skiller dets skriveprosess fra andre sjangre, som for eksempel romanen?

Hvordan så den første Bibelen ut?

POPULÆRVITENSKAP: I årene etter at Jesus ble korsfestet på Golgata i Jerusalem, ble ikke historien om hans liv, død og gjenoppstandelse umiddelbart skrevet ned.

Fremtidens lakselus-gift må knerte lusen og forsvinne raskt fra miljøet

POPULÆRVITENSKAP: Lakselus er en stor utfordring i norsk lakseoppdrett. Tenk deg muligheten for å kunne behandle laks mot lakselus uten bekymringer for å skade livet i havet og miljøet rundt oppdrettsanleggene.

Nudging er en dult i riktig retning. Men det kan også misbrukes.

POPULÆRVITENSKAP: Mennesker er ikke bare kalkulerende fornuftsvesener. Det åpner for en type påvirkning vi ikke alltid merker – «nudging».

Hva kan søppelkasser, skilt og graffiti lære oss om tekst og flerspråklighet?

POPULÆRVITENSKAP: Tekstene vi omgir oss med i et bybilde kan vise oss hvilken status språk og flerspråklighet har, og hvilke arenaer og steder ulike språk blir brukt i.

Børstemark er hverdagshelten som rydder opp under norske lakseanlegg

POPULÆRVITENSKAP: Kan vi bruke børstemarken til å gjenvinne fôr og avføring fra laks og samtidig få en ny høstbar råvare til fôr? Det vil vi finne ut av!

Vi har ikke blitt lykkeligere etter koronapandemien

POPULÆRVITENSKAP: Familie, helse og trygghet er viktigere for å bli lykkelig enn penger. Det ble ekstra tydelig under pandemien.

Jenter liker naturfag bedre enn før, guttene dårligere

POPULÆRVITENSKAP: Gutter og jenter i ungdomsskolen er blitt likere når det gjelder interesse for naturfag, men mer ulike når det gjelder engasjement for miljøet.

Måtehold har blitt et fransk svar på energikrisen

POPULÆRVITENSKAP: Vinteren i Frankrike har vært preget av energikrise, og nøysomhet og måtehold («sobriété») har fått ny aktualitet i den politiske debatten.

Vår neste antibiotika kan komme fra fjæra i Berlevåg

POPULÆRVITENSKAP: I 2010 fant den finske soppforskeren Teppo Rämä en spesiell slimsopp på et stykke rekved i fjæra utenfor Berlevåg. Syv år seinere viste deg seg at soppen hadde en utrolig kjekk egenskap. Den tar nemlig livet av antibiotikaresistente bakterier.

7 fakta om jordskjelvet i Tyrkia

POPULÆRVITENSKAP: Per i dag har vi ingen mulighet til å forutsi tid, sted og størrelse til et fremtidig jordskjelv.

Naturen kartlegges med DNA

POPULÆRVITENSKAP: DNA-sekvensering har blitt et kraftfullt verktøy til å kartlegge biologisk mangold.

«For eit halvt år sidan var eg ferdig med behandling for underlivskreft. Sidan då har jobben min vore å overleva»

POPULÆRVITENSKAP: Kreftsjukdom sett spor lenge etter at pasienten er friskmeldt. Difor treng me ei helseteneste som har kunnskap om livet etter kreft.

Er du over gjennomsnittlig høy, har du trolig også gått på universitetet

POPULÆRVITENSKAP: Dersom du har lang universitetsutdanning, så er du antagelig også noe høyere enn gjennomsnittet i befolkningen.

Hva må til for å lære gjennom spill i undervisningen?

POPULÆRVITENSKAP: Undervisningsspill anses gjerne som risikable læringsverktøy. Vi utfordrer denne antakelsen og foreslår en ny tilnærming til læring gjennom spill.

Lite søvn har sammenheng med psykiske plager hos ungdom

POPULÆRVITENSKAP: Ungdom som økte sin søvnlengde over en periode på to år opplevde reduksjon av psykiske plager.

Eldres utfordringer i arbeidslivet tones ned i media

POPULÆRVITENSKAP: Norske medier fremstiller arbeidstakere over 50 år positivt. Utfordringer for eldre i arbeidslivet tones ned i den journalistiske vinklingen, og løsningene individualiseres.

Kan våre egne tarmbakterier hjelpe oss med å lage bedre og billigere vaksiner?

POPULÆRVITENSKAP: Mange menneskeliv er reddet på grunn av vaksiner. Dessverre kan det ta lang tid å lage vaksiner mot nye sykdommer og kostnaden er ofte høy. Hva om vi i stedet kunne fått bakterier som vi allerede har i kroppen til å lage vaksinene for oss?

Videodagbok gjør det lettere å oppnå dine fysiske mål og kan fremme folkehelse

POPULÆRVITENSKAP: Fremtidens folkehelsearbeider skal forebygge livsstilssykdommer. Da må de kjenne på kroppen hvor vanskelig det er å endre vaner.

Noen av oss mister antistoffene raskere etter koronavaksinasjon

POPULÆRVITENSKAP: Noen pasientgrupper mister antistoffene raskere etter to koronavaksiner enn friske, viser Nor-vaC-studien.

Klimaendringer forandrer økosystemet i Barentshavet. Vi studerer hvordan.

POPULÆRVITENSKAP: Med raske endringer i økosystemet blir langsiktig og helhetlig overvåkning viktigere enn noen gang.

Den norske, sjølvstendige barndomen har blitt for kontrollprega

POPULÆRVITENSKAP: Norske barn veks opp i «barnesentrerte familiar» med «helikopterforeldre» og «tiger-mødre». Slikt blir det «curlingbarndom» av.

Nå kan sammensetningen av fettsyrer i laksefilet måles på sekundet

POPULÆRVITENSKAP: Norsk oppdrettslaks er en god kilde til de sunne fettsyrer.

Hvorfor har vi jordskjelv i Norge?

POPULÆRVITENSKAP: Vi forventer ikke store jordskjelvkatastrofer i Norge. Men vi må være forberedt på rystelser som kan forårsake skader.

Oslo har mistet natur i 40 år

POPULÆRVITENSKAP: Oppdatering av gamle vegetasjonskart over Oslo viser at naturen taper terreng.

Fra kakobønner til melkesjokolade: Hvor kommer egentlig sjokoladen fra?

POPULÆRVITENSKAP: Er det ikke litt sånn med sjokolade som med mat, at det smaker litt ekstra godt når en vet historien bak den?

Vi vet for lite om hvordan naturen bidrar til antibiotikaresistens

POPULÆRVITENSKAP: De fleste industrialiserte land med velutviklede folkehelsesystemer overvåker antibiotikaresistens som gjelder helsa til mennesker og dyr, men sjelden antibiotikaresistens i naturen.

Hvordan kan kreftcellene gjøres sårbare?

POPULÆRVITENSKAP: Når renovasjonen i en by svikter, kan hele nabolag bli ubeboelig. Sånn er det i kroppen vår også.

Avføringen avslører deg

POPULÆRVITENSKAP: Antibiotikaresistens utgjør en stor global trussel mot folkehelsen. Visste du at avføringen din kan hjelpe forskerne med å forstå resistenssituasjonen til sykdomsfremkallende bakterier i befolkningen?

Vi går en kald inne-vinter i møte

POPULÆRVITENSKAP: Mer klær er rådet vi får mot en kald vinter og økte strømpriser, men det vi trenger er bedre klær, ikke mer, skriver forbruksforskere.

Slik blir du bedre til å vurdere informasjon i «postfakta-samfunnet»

POPULÆRVITENSKAP: Forlokkende, falske nyheter og gjallende ekkokamre gjør at vitenskap stadig oftere blir betvilt. Vi trenger alle hjelp til å navigere i det digitale informasjonshavet.

Fortellinger om magiske veversker holdt liv i middelaldersk billedvevtradisjon

POPULÆRVITENSKAP: I over 300 år har historier om Heknesøstrene vært en viktig del av muntlig fortellertradisjon, men ingen har funnet håndfaste bevis for at de faktisk har levd.

Eldre og unge er enige om å leve klimavennlig, men ikke om hvem som er best

POPULÆRVITENSKAP: «Jeg lever klimavennlig allerede og er steik forbanna på sløsingen til ungdommen. De har et forbruk av alt som er helt hinsides.» Slik svarer en eldre person på spørsmålet om det er mulig å leve mer klimavennlig.

Fremtiden for filmproduksjon kan ligge i deepfakes og kunstig intelligens

POPULÆRVITENSKAP: Hvorfor bruker filmbransjen millioner på visuelle effekter når det finnes enkle dataprogrammer som gjør at «alle» kan lage nesten det samme på sin egen mobil?

Se den totale måneformørkelsen

POPULÆRVITENSKAP: Et av de tidligste tegnene som viste at jorda er rund, kan du se førstkommende tirsdag, 8. november.

En viktig del av løsningen på fremtidens energibehov ligger rett under føttene våre

POPULÆRVITENSKAP: Energi, tilsvarende ti millioner ganger verdens årlige totale energiforbruk finner vi få kilometer under bakken, skriver tre Sintef-forskere.

Snart kan du se den største solformørkelsen i Norge siden 2015

POPULÆRVITENSKAP: Årets solformørkelse vil stå lavt i sør, som kan gi muligheter for fine fotomotiver med både fjell og litt skyer i forgrunnen.

Utfordringer i villmarka er bra for unge kreftoverlevere

POPULÆRVITENSKAP: Å bruke så lite som to timer i uka i naturen har ifølge forskning vist seg å være gunstig for både velvære og helsa.

Sommerisen i Arktis kan reddes

POPULÆRVITENSKAP: Hvis verden kan nå Parisavtalen, er min hypotese at sommerisen vil bestå, skjønt med mindre utstrekning enn den har idag, skriver forsker Ola M. Johannessen.

Laksen husker veien helt hjem

POPULÆRVITENSKAP: Ny forskning viser hvordan laksen finner fram på den siste delen av reisen hjem for å gyte. Vi har fulgt dens vandring fra elvemunningen og opp elva til stedet der den selv ble født.

Den himmelske danserinnen!

POPULÆRVITENSKAP: Hver eneste dag speiles flere milliarder partikler (protoner og elektroner) frem og tilbake mellom den nordlige og den sørlige halvkule langs jordens magnetfeltlinjer.

Norsk drikkevatn utsett for forureining i framtida

POPULÆRVITENSKAP: Reint drikkevatn er essensielt for god helse. I eit endra klima må me sikra at vassverka reinsar vatnet skikkeleg og at røyrsystema som skal frakta det ut til folket er solide og oppgraderte.

Mindre mat for kresne biller

POPULÆRVITENSKAP: Selv tilpasningsdyktige biller risikerer tøffe tider i møte med klimaendringene.

Demokratiet har røtter ved kysten

POPULÆRVITENSKAP: Vil nyttårstalene på NRK i 2040 holdes av Kronprins Håkon og en demokratisk valgt statsminister, eller av en diktator?

Jubileum: Teateret som startet Ludvig Holbergs dramakarriere åpnet for 300 år siden

POPULÆRVITENSKAP: Den Danske Skueplads (1722 - 1728) i København er uløselig knyttet både til vår egen Ludvig Holberg og Molière - to beslektede, men originale genier som har speilet og formet sine lands kulturer og språk, skriver Trude Kolderup.

Villrein og moskus kan redde sjeldne planter fra klimaendringene

POPULÆRVITENSKAP: Klimaendringene er i ferd med å redusere det biologiske mangfoldet både i arktiske områder og høyfjellet. Nå har forskere funnet ut hvordan store planteetere som moskus og villrein kan være med på å sikre overlevelsen til de sjeldne artene.

Ny mobilapp kan hjelpe ungdom med å håndtere nettmobbing

POPULÆRVITENSKAP: For mange barn og unge er sosiale medier en viktig og positiv arena for å omgås venner og bekjente. Likevel er det mange som også opplever negative hendelser mens de er på nett.

Nyttig veileder for markedskommunikasjon

POPULÆRVITENSKAP: Markedsforskere har utviklet en veileder for matprodusenter som skal selge produkter som er behandlet med nye prosesseringsteknologier.

Er empati noe vi har eller noe vi gjør?

POPULÆRVITENSKAP: Vi kaller det ofte empatisk når vi trøster venner som har det vondt, eller når vi forsøker å forstå andres følelser. Men hvordan skal vi forstå empati for å kunne hjelpe dem som mangler det?

Lever vi i et miljø fullt av giftstoffer?

POPULÆRVITENSKAP: I prinsippet er alle kjemiske stoffer gift, også vann. Det er mengden, tilgjengeligheten, og eksponeringsmåten som avgjør om noe er giftig.

Bruken av sosiale medier kan ha stor betydning for at flere unge får angst og depresjon

DEBATT: Den psykiske helsen til unge har forverret seg dramatisk de siste ti årene

Hvor mye av klimaforandringene kan forklares av økt befolkningsvekst?

POPULÆRVITENSKAP: Klimaforskere, FNs klimapanel og politikere nevner sjelden at det er befolkningsveksten som forårsaker klimaforandringene vi har opplevd de siste tiårene. I vår studie finner vi en perfekt sammenheng mellom befolkningsveksten og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren for perioden 1963-2019.

Den digitale laksen kan erstatte forsøksdyr

POPULÆRVITENSKAP: Se for deg at tilfanget av ressurser i verden plutselig endres dramatisk. Sviktende værforhold, naturkatastrofer, økosystemer som kollapser eller samfunnsendringer grunnet epidemier eller krig kan blant annet sette matproduksjonen ut av spill.

Hvordan skal foreldre snakke med barna sine om dramatiske hendelser?

POPULÆRVITENSKAP: I mer enn 20 år har vi laget veiledere for foreldre om hvordan de kan samtale med sine barn når det skjer dramatiske hendelser som preger nyhetsbildet i Norge eller ellers i verden.