Tag: populærvitenskap

Vi går en kald inne-vinter i møte

POPULÆRVITENSKAP: Mer klær er rådet vi får mot en kald vinter og økte strømpriser, men det vi trenger er bedre klær, ikke mer, skriver forbruksforskere.

Slik blir du bedre til å vurdere informasjon i «postfakta-samfunnet»

POPULÆRVITENSKAP: Forlokkende, falske nyheter og gjallende ekkokamre gjør at vitenskap stadig oftere blir betvilt. Vi trenger alle hjelp til å navigere i det digitale informasjonshavet.

Fortellinger om magiske veversker holdt liv i middelaldersk billedvevtradisjon

POPULÆRVITENSKAP: I over 300 år har historier om Heknesøstrene vært en viktig del av muntlig fortellertradisjon, men ingen har funnet håndfaste bevis for at de faktisk har levd.

UTVALGTE STILLINGER:

Eldre og unge er enige om å leve klimavennlig, men ikke om hvem som er best

POPULÆRVITENSKAP: «Jeg lever klimavennlig allerede og er steik forbanna på sløsingen til ungdommen. De har et forbruk av alt som er helt hinsides.» Slik svarer en eldre person på spørsmålet om det er mulig å leve mer klimavennlig.

Fremtiden for filmproduksjon kan ligge i deepfakes og kunstig intelligens

POPULÆRVITENSKAP: Hvorfor bruker filmbransjen millioner på visuelle effekter når det finnes enkle dataprogrammer som gjør at «alle» kan lage nesten det samme på sin egen mobil?

Se den totale måneformørkelsen

POPULÆRVITENSKAP: Et av de tidligste tegnene som viste at jorda er rund, kan du se førstkommende tirsdag, 8. november.

En viktig del av løsningen på fremtidens energibehov ligger rett under føttene våre

POPULÆRVITENSKAP: Energi, tilsvarende ti millioner ganger verdens årlige totale energiforbruk finner vi få kilometer under bakken, skriver tre Sintef-forskere.

Snart kan du se den største solformørkelsen i Norge siden 2015

POPULÆRVITENSKAP: Årets solformørkelse vil stå lavt i sør, som kan gi muligheter for fine fotomotiver med både fjell og litt skyer i forgrunnen.

Utfordringer i villmarka er bra for unge kreftoverlevere

POPULÆRVITENSKAP: Å bruke så lite som to timer i uka i naturen har ifølge forskning vist seg å være gunstig for både velvære og helsa.

Sommerisen i Arktis kan reddes

POPULÆRVITENSKAP: Hvis verden kan nå Parisavtalen, er min hypotese at sommerisen vil bestå, skjønt med mindre utstrekning enn den har idag, skriver forsker Ola M. Johannessen.

Laksen husker veien helt hjem

POPULÆRVITENSKAP: Ny forskning viser hvordan laksen finner fram på den siste delen av reisen hjem for å gyte. Vi har fulgt dens vandring fra elvemunningen og opp elva til stedet der den selv ble født.

Den himmelske danserinnen!

POPULÆRVITENSKAP: Hver eneste dag speiles flere milliarder partikler (protoner og elektroner) frem og tilbake mellom den nordlige og den sørlige halvkule langs jordens magnetfeltlinjer.

Norsk drikkevatn utsett for forureining i framtida

POPULÆRVITENSKAP: Reint drikkevatn er essensielt for god helse. I eit endra klima må me sikra at vassverka reinsar vatnet skikkeleg og at røyrsystema som skal frakta det ut til folket er solide og oppgraderte.

Mindre mat for kresne biller

POPULÆRVITENSKAP: Selv tilpasningsdyktige biller risikerer tøffe tider i møte med klimaendringene.

Demokratiet har røtter ved kysten

POPULÆRVITENSKAP: Vil nyttårstalene på NRK i 2040 holdes av Kronprins Håkon og en demokratisk valgt statsminister, eller av en diktator?

Jubileum: Teateret som startet Ludvig Holbergs dramakarriere åpnet for 300 år siden

POPULÆRVITENSKAP: Den Danske Skueplads (1722 - 1728) i København er uløselig knyttet både til vår egen Ludvig Holberg og Molière - to beslektede, men originale genier som har speilet og formet sine lands kulturer og språk, skriver Trude Kolderup.

Villrein og moskus kan redde sjeldne planter fra klimaendringene

POPULÆRVITENSKAP: Klimaendringene er i ferd med å redusere det biologiske mangfoldet både i arktiske områder og høyfjellet. Nå har forskere funnet ut hvordan store planteetere som moskus og villrein kan være med på å sikre overlevelsen til de sjeldne artene.

Ny mobilapp kan hjelpe ungdom med å håndtere nettmobbing

POPULÆRVITENSKAP: For mange barn og unge er sosiale medier en viktig og positiv arena for å omgås venner og bekjente. Likevel er det mange som også opplever negative hendelser mens de er på nett.

Nyttig veileder for markedskommunikasjon

POPULÆRVITENSKAP: Markedsforskere har utviklet en veileder for matprodusenter som skal selge produkter som er behandlet med nye prosesseringsteknologier.

Er empati noe vi har eller noe vi gjør?

POPULÆRVITENSKAP: Vi kaller det ofte empatisk når vi trøster venner som har det vondt, eller når vi forsøker å forstå andres følelser. Men hvordan skal vi forstå empati for å kunne hjelpe dem som mangler det?

Lever vi i et miljø fullt av giftstoffer?

POPULÆRVITENSKAP: I prinsippet er alle kjemiske stoffer gift, også vann. Det er mengden, tilgjengeligheten, og eksponeringsmåten som avgjør om noe er giftig.

Bruken av sosiale medier kan ha stor betydning for at flere unge får angst og depresjon

DEBATT: Den psykiske helsen til unge har forverret seg dramatisk de siste ti årene

Hvor mye av klimaforandringene kan forklares av økt befolkningsvekst?

POPULÆRVITENSKAP: Klimaforskere, FNs klimapanel og politikere nevner sjelden at det er befolkningsveksten som forårsaker klimaforandringene vi har opplevd de siste tiårene. I vår studie finner vi en perfekt sammenheng mellom befolkningsveksten og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren for perioden 1963-2019.

Den digitale laksen kan erstatte forsøksdyr

POPULÆRVITENSKAP: Se for deg at tilfanget av ressurser i verden plutselig endres dramatisk. Sviktende værforhold, naturkatastrofer, økosystemer som kollapser eller samfunnsendringer grunnet epidemier eller krig kan blant annet sette matproduksjonen ut av spill.

Hvordan skal foreldre snakke med barna sine om dramatiske hendelser?

POPULÆRVITENSKAP: I mer enn 20 år har vi laget veiledere for foreldre om hvordan de kan samtale med sine barn når det skjer dramatiske hendelser som preger nyhetsbildet i Norge eller ellers i verden.

Havengelen er egentlig en liten djevel. Hvorfor har du ikke hørt om den før?

POPULÆRVITENSKAP: Under havoverflaten bobler det av liv når algene blomstrer opp. Og med alger kommer dyreplankton. Hva er dyreplankton, lurer du? En million små historier som fortjener å bli snakket om.

Avfallet ditt kan bli en mirakelkur som stopper forurensning

POPULÆRVITENSKAP: Hvis vi omdanner problemavfall til biokull, så får vi et produkt som både er ufarlig og som kan brukes til å redusere miljøgifter fra forurenset jord.

Kan vi holde styr på immunforsvaret gjennom hva vi spiser?

POPULÆRVITENSKAP: Et velfungerende immunforsvar er nyttig for oss, det er ingen tvil om det. Men hvordan kan vi påvirke det med våre vaner?

Trikker i Norge blant de farligste i Europa for fotgjengere

POPULÆRVITENSKAP: Bare 4 av 15 europeiske byer har høyere risiko for ulykker der fotgjengere blir drept eller hardt skadd av trikk enn i Norge. Trikker i Norge har høy risiko også sammenlignet med andre transportmidler.

Et bilde kan forklare dine rygg- og nakkeplager

POPULÆRVITENSKAP: Det er vanskelig å spå om utfallet av rygg og nakkeplager, men spesifikke bilder av smerten kan gi en pekepinn på hva du kan forvente.

Kan du gjøre det bedre på eksamen ved å tenke positivt?

POPULÆRVITENSKAP: Nå som eksamensperioden er godt i gang lurer du sikkert på hvordan du kan gjøre det enda bedre på de kommende prøvene, og svaret er: Tenk positivt! Det vil i hvert fall hjelpe i startfasen og på de lette oppgavene.

Vi er storforbrukere av silisium. Nå er vi kanskje på sporet av en måte å produsere det uten CO2-utslipp

POPULÆRVITENSKAP: Silisium er byggestein i alt fra solceller til stål, og er umulig å produsere uten CO2-utslipp ifølge lærebøkene. Forhåpentligvis tar de feil.

Slik kan vi hente stabil, fornybar energi fra under bakken

POPULÆRVITENSKAP: Oppskriften på vellykket utvinning av energi fra bakken har tre ingredienser.

Hvorfor bryr skottene seg om Norden?

POPULÆRVITENSKAP: I årene rundt og etter folkeavstemningen om skotsk uavhengighet i 2014, har Norden vært et samtaleemne blant både politikere og vanlige skotter. Det store spørsmålet har vært om Skottland kan følge den nordiske modellen og dermed bli en fersk nordisk nasjon.

«Klosterlasse» var en av historiens mest betydelige nordmenn. Hvorfor har vi ikke hørt om ham?

POPULÆRVITENSKAP: 400 år etter sin død løftes historien om den landsforviste jesuittpresten fram. Den kaster nytt lys over fortellingen om reformasjonen i Norden.

Alvorlige voldssaker: En fjerdedel av alle siktede var utilregnelige

POPULÆRVITENSKAP: Norsk rettspsykiatri har høy kvalitet sammenlignet med det som er anbefalt internasjonalt, viser ny studie.

Dette kan mosjonister lære av verdens beste langdistanseløpere

POPULÆRVITENSKAP: Mosjonister kan benytte samme treningsprinsipper og metoder som verdens beste langdistanseløpere for bedre helse og fysisk kapasitet.

Hvorfor slutter folket opp om Putin når levekårene i Russland er så kritikkverdige?

POPULÆRVITENSKAP: Korrupsjon, økonomisk ineffektivitet, svak infrastruktur, mangel på tillit og dårlig folkehelse. Hva er grunnlaget for russisk patriotisme?

Et nytt ekkolodd kan gjenkjenne akkurat hvilken fisk du seiler over

POPULÆRVITENSKAP: Dette er et revolusjonerende arbeid.

Kan vi gjere oppdrettslaksen meir robust gjennom genredigering?

POPULÆRVITENSKAP: Eller er det farleg å ete genredigert laks?

Er pandemien over nå?

POPULÆRVITENSKAP: For at dere skal kunne forutsi virusets neste grep vil jeg presentere molekylene og cellene som utgjør kroppens forsvar mot smittestoff. Da anvender jeg det jeg finner på hjemmekontoret: noen møbler og en samboer.

Vil bruke nytt superteleskop til å avsløre om 'Oumuamua er en støvdott

POPULÆRVITENSKAP: Det er lansert mange teorier om 'Oumuamua. UiO-forskere vil bruke James Webb-teleskopet for å slå fast om det faktisk er en kjempestor hybelkanin.

Slik kan vi finne ut om barn har leddgikt

POPULÆRVITENSKAP: Leddgikt eller ikke leddgikt? Det er spørsmålet!

Hvordan påvirker klimaendringene livsvilkårene til sårbare mennesker i utsatte områder?

POPULÆRVITENSKAP: Og hvordan kan deres opplevelser, erfaringer og kunnskap danne grunnlag for mer robuste og tilpasningsdyktige levemåter?

Derfor går mange forhold i vasken

POPULÆRVITENSKAP: Psykologer mener det finnes fire kritiske feller folk går i, som gjør at parforhold tar slutt.

En kvinne og to barn druknet. Prosjektet Medkvinner ble startet for å forhindre at slike tragedier skjer igjen

POPULÆRVITENSKAP: Mange offentlige virksomheter trenger hjelp for å finne og nå ut med informasjon til alle innbyggere. Aktiviteter for kvinner med innvandringsbakgrunn bidrar til kommunens og andre aktørers arbeid.

Soppene kontrollerer karbonets kretsløp i skogen

POPULÆRVITENSKAP: Det lagres enorme mengder karbon i de nordlige barskogene. Men karbonet lagres ikke bare i selve trærne, men også under bakken. Dette skjer gjennom et finurlig samspill mellom trær og sopp, som forskyves når vi driver skogbruk.

Kan vi mate oppdrettslaksen med insekter?

POPULÆRVITENSKAP: Verden trenger mer sjømat, og denne må komme fra fiskeoppdrett. Det største hinderet er hva vi skal mate fisken med.

Unngå betennelsesdempende medisin når noen skader seg på idrettsbanen

POPULÆRVITENSKAP: Plutselig skjer det. Noen skader seg på idrettsbanen. De tråkker over eller strekker en muskel. Hva er det beste du kan gjøre når skaden inntreffer?

Pandemien gjorde triste og engstelige barn mer bekymret

POPULÆRVITENSKAP: Skolebarn som i utgangspunktet er mer triste og engstelige enn andre barn oppgir å ha blitt mer bekymret under koronaen. En undersøkelse blant disse barna viser at målrettede og tilgjengelige tiltak er viktig for å ivareta dem.

Slik opplevde fengselsbetjenter å jobbe med Breivik-fengslingen rett etter 22. juli

POPULÆRVITENSKAP: Ila fengsel måtte forberede seg på anslag fra andre terrorceller.

Hvordan ble fløytisten i Oslo-filharmonien torturist for Gestapo?

POPULÆRVITENSKAP: Kveld etter kveld fylte han Aulaen med fantastisk fløyteklang. I ettertid har han blitt omtalt som torturist. Hvem var Rolf Schüttauf?

Kontinentene kom opp av havet tidligere enn vi har trodd

POPULÆRVITENSKAP: Kjemiske fingeravtrykk i eldgamle bergarter avslører jordklodens historie.

Dypdykk i garderober gir viktig kunnskap for arbeidet med klær og miljø

POPULÆRVITENSKAP: Norge leder an i metoder for studier av bruken av klær. Dette er kunnskap som er viktig i arbeidet med bærekraft.

Stoff i rekeskall hjelper sår til å gro

POPULÆRVITENSKAP: I 2019 døde mer enn 1,2 millioner mennesker på grunn av infeksjoner av antibiotikaresistente bakterier. Vi må handle raskt for å bremse denne utviklingen. Rekeskall kan være en del av løsningen.

Gode råd for deg som er plaget med lang-covid

POPULÆRVITENSKAP: Nær en av fem pasienter med covid-19 sliter med langtidsvirkningene av sykdommen.

Høyt oksygenopptak kan avgjøre langrennduellene i Beijing

POPULÆRVITENSKAP: Langrennsløperne i OL i Beijing må mestre både høyde og krevende motbakker. Skal du vinne medaljer, blir et svært høyt oksygenopptak avgjørende.

Hva kan havbunnen i Barentshavet fortelle oss om fortidens klima?

POPULÆRVITENSKAP: Hva skapte det dramatiske landskapet på havets bunn?

En grønnere hverdag med vindmøller og elbiler vil føre til økt gruvedrift

POPULÆRVITENSKAP: Geologisk kunnskap hadde en sentral rolle for oljefunnet på norsk sokkel i sin tid. Nå vil kunnskapen være avgjørende for å få til et grønt skifte til en grønn steinalder.

Hva vet vi om ultraprosessert mat?

POPULÆRVITENSKAP: Mange er skeptiske til ultraprosessert mat, de anser den som unaturlig og usunn. Like fullt, nesten halvparten av maten som kjøpes i norske dagligvareforretninger kan klassifiseres som ultraprosessert.

Kronikkene som skapte mest blest i 2021

Det er krise i eldreomsorgen, du blir ikke tjukk av lettbrus, men du kan bli frisk av urinsyregikt. Det var noe av det vi kunne lese om på Forskersonen i fjor.

Slik kan du trene ditt psykologiske immunforsvar

POPULÆRVITENSKAP: Motgang er en del av livet, men vi kan styrke vårt eget og andres psykologiske immunforsvar, slik at vi unngår langvarige psykiske problemer og bevarer glede og tilfredshet.

Maskinlæring kan bedre diagnostisering og behandling av tørre øyne

POPULÆRVITENSKAP: Tørre øyne er en vanlig sykdom som kan føre til mye ubehag. Maskinlæring kan bidra til raskere diagnostisering, bedre behandling og forebygging.

Hva gjør vi når kunstig intelligens gir oss kunnskap vi ikke forstår?

POPULÆRVITENSKAP: Beslutninger gjort av algoritmer gir oss problemer med uforståelige forklaringer.

Sjekkliste for hvordan du kan lage smarte nyttårsforsetter

POPULÆRVITENSKAP: Det kan være vanskelig å holde seg tro til egne nyttårsforsetter. Men noen gode råd kan hjelpe deg på veien.

Hvordan former interiør juleminnene våre?

KRONIKK: Omgivelsene våre forsterker både vår hukommelse og følelse av tilhørighet. Når vi feirer jul blir dette spesielt tydelig.

Diabetes 2 og miljøgifter: Hva kom først – høna eller egget?

POPULÆRVITENSKAP: Er forhøyede nivåer av miljøgifter i blodet en årsak til eller konsekvens av diabetes 2? Nye funn fra Tromsøundersøkelsen kan gi oss svaret.

Kan styrket bakterieflora gjøre kroppen mer motstandsdyktig mot korona?

POPULÆRVITENSKAP: Kroppens bakterieflora er avgjørende for immunforsvaret. Eirik Garnås diskuterer hvilken rolle mikroorganismer kan ha å si for kroppens bekjempelse av koronavirus.

Blodpropp – folkesykdommen vi ikke overlever uten

POPULÆRVITENSKAP: Kroppen din er scene for en kontinuerlig kamp mellom to krefter: de som forsøker å få blodet til å koagulere, og de som forsøker å forhindre det. Det høres kanskje skummelt ut, men dette er en konflikt vi ikke klarer oss uten.

Kan vi bruke psykologi for å få noen til å bli tiltrukket av oss? Svaret er ja.

POPULÆRVITENSKAP: Ofte leker like barn best. Men noen ganger er det motsetningene som gjør at vi tiltrekkes hverandre.

Vansker med å nå målene dine? Her er noen konkrete, forskningsbaserte tips

POPULÆRVITENSKAP: Forskning avslører hva som gjør noen flinkere til å nå målene sine enn andre. Og det er ikke fordi de er bedre til å motstå fristelser.

Nobelprisen i kjemi 2021 går til enkle løsninger på vanskelige utfordringer

POPULÆRVITENSKAP: For at medisiner mot virus skal være trygge, og samtidig billige å lage, trengs grunnleggende forskning. Da er det på sin plass at årets Nobelpris i kjemi er tildelt to organiske kjemikere med enkle løsninger på vanskelige utfordringer.

Nytt lys på Gjermundbu-funnet: Var vikingen på Ringerike en ledende kriger i Kiev?