Denne kronikken er skrevet av en innsender som ønsker å være anonym av personlige grunner. Forskersonen kjenner forfatterens identitet. Les to forskeres svar på kronikken lenger ned.

Hva gjør du når du ligger i en krøll og kjenner at et jordskjelv har rammet hjernen din? Det ringer i ørene og stressaalarmen går amok. Sjokkbølger pumper rundt i blodårene og nervesystemet. En indre tsunami. Du har gått på en smell. Skal du ringe 113? Det nytter ikke, de vil ikke skjønne hva som feiler deg. Du er tilsynelatende uskadd, og det er umulig å forklare hva som har skjedd. Du orker ikke snakke eller tenke eller røre deg. Heller ligge her å nesten dø, i fred. Det er nifst å være så forkommen, men verre å tilkalle hjelp. Og hvor skulle de sende deg? Til intensiv observasjon eller psykiatrisk post, eller på sykehjem? I Sverige har de egne mottak for sånne pasienter, som Stressmottagningen. Hos oss finnes ikke engang diagnosen.

• Les forskernes svar her: Vi må utruste helsetjenesten til å hjelpe de som lider av stress

Alvorlig stress er en sykdom

Jeg har gått på en smell to ganger. Det er en nifs erfaring. Særlig når du skjønner hvor lite kunnskap det er om denne tilstanden i helsevesenet. Første gang lot jeg meg halvt overbevise om at det var en slags depresjon. Pussig, siden jeg aldri har følt meg deprimert. Etter en ny runde vet jeg at det ikke stemmer, men at jeg er alvorlig stress-rammet. En av stadig flere. I Sverige, der de har forsket på denne tilstanden i snart 20 år, har de skilt ut diagnosen og gitt den eget navn: utmattningssyndrom (UMS). Der har de forlatt det gamle paradigmet hvor kronisk stress tolkes som depresjon og pasientene rutinemessig foreskrives antidepressiva og depresjonsfokusert terapi/kognitiv atferdsterapi. De har droppet det fordi kuren ikke virker og problemet ligger et annet sted.

Det finnes fagpersoner i Norge som har forsøkt å løfte tematikken og rydde opp i forvirringen rundt stressrelatert utmattelse. Martin Holmelin har skrevet en interessant artikkel her: Er Norge klar for en moderne stressdiagnose?

Han etterlyser en adekvat stressdiagnose. Paradoksalt nok er det gjennom jobben som behandler ved en spesialavdeling for folk med utbrenthet, at han har sett problemet på nært hold: Det er et sjansespill hvorvidt de hardest rammede får den hjelpen de trenger i behandlingsapparatet. De blir som regel misforstått.

I Norge holder vi fast ved en forestilling om at stress er normalt og ikke sykelig – derfor heller ingen diagnose. Men det er bare halve sannheten. Når stresset er langvarig og har satt seg fast i systemet, og kroppen ikke lenger klarer å regulere ned, er grensen for normalreaksjon passert. Pasienten er over-belastet, over-aktivert, over-følsom og over-reagerer på alt. Så kommer utmattelsen. Stresset er blitt kronisk og pasienten er blitt syk.

Psyk av stress?

Jeg har gått på en smell to ganger. På et tidspunkt fikk jeg time hos psykiater – fordi jeg var gåen og på en eller annen måte psyk. Etter å ha svart nei på flere titalls spørsmål i alle kategorier, var det bare én mulig diagnose igjen. Dette er hva jeg husker best:

– Sovet dårlig?
– Ja dessverre, hele mitt voksne liv.
– Dårlig matlyst?
– Ikke egentlig, jeg blir fort mett kanskje.
– Følt deg suicidal …?
– Nei nei nei, mer katastrofal i så fall.
– Ja, da kan vi notere fire av seks mulige. Det gir dekning for depresjon.
– … Men jeg har gått på en smell??

De forveksler desperasjon med depresjon. Poenget er ikke å henge ut mine behandlere. Tvert imot, jeg er blitt møtt med interesse, varme og støtte. I varierende grad med kunnskap og innsikt om stress. Problemet er bare at den gjeldende forståelsesrammen ikke holder mål. Hvor intet er å finne har selv keiseren tapt sin rett. Selv den beste lege må bruke diagnoser som er gyldige, ellers får pasienten problemer med Nav. Og finner man ikke en diagnose som passer, får man ta en som ligner. Depresjon, angst/generalisert angstlidelse, ME/CFS, alt etter hvilke symptomer som dominerer. Noen ganger er det kanskje på sin plass, siden sam-sykelighet ved UMS er vanlig. Men som hovedregel gjelder det for stresslidelser som all annen sykdom, at man må finne årsaken til problemet for at kuren skal bli riktig. I dag risikerer man å bli feilbehandlet og i verste fall gå på en ny smell. Forskerne i Sverige har erfart at 25 prosent av pasientene med UMS gjør nettopp det.

Sakens kjerne: Langvarig stress skader hjernen

Fortsatt vet vi lite om mekanismene bak stress-sammenbrudd og enda mindre om behandlingen. Man har klinisk erfaring, ikke mye evidens. Men det forskes i Nederland, Belgia, Danmark og særlig Sverige. Mindre oppløftende er det kanskje å få vite at 770 svensker døde av stress i 2018. I Norge kjenner vi ikke tallet, fordi det blir ikke undersøkt og registrert. Men det er liten grunn til å tro at vi er mindre dødelige her. Enda godt man ikke gir etter for konspirasjonsteorier – ellers kunne vi begynt å lure på hva det er de vil at vi ikke skal vite …? Alvorlig talt: hvorfor finnes det ikke tilsvarende fagmiljø hos oss, som på vitenskapelig måte jobber frem kunnskap om alvorlig kronisk stress? Så fastlegen får et riktig verktøy og pasientene på sikt kan få hjelp?

Sakens kjerne er ikke at man har for lave nivåer av serotonin i hjernen, men at langvarig stress og overbelastning fører til skade i selve stress-systemet. Dette bekreftes av MR-scanninger og blodprøver. Det autonome nervesystemet og andre styrefunksjoner i kroppen kommer i ubalanse, og det gir en rekke psykiske og fysiske symptomer. Jeg er ikke medisiner, men viser til forskning ved Institutet för stressmedicin og hos pioneren for stressforskingen i Sverige, professor emeritus Marie Åsberg ved Karolinska Institutet.

Vi må kunne tilby mer enn kjerringråd

Det er nå to år siden min siste smell. Jeg kan fortsatt ikke gå på butikken, tilstanden er invalidiserende. Men jeg klarer meg greit hjemme og kan ta imot korte besøk. Jeg gjør minimalt, men har googlet mye. Man trenger å se at tilstanden er kjent og prognosen god! Og kuren? Tja. Hvile, omsorg, skjerming, og moderat fysisk aktivitet. Tid. Ikke så imponerende, syns du? Nettopp. Alvorlig kronisk stress er en hvit flekk på kartet. Men hvis vi i fremtiden skal kunne tilby mer enn kjerringråd, må noen fagfolk settes på saken. Kan vi starte med å få på plass en adekvat diagnose?

Forskerne svarer: Vi må utruste helsetjenesten til å hjelpe de som lider av stress

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap