En av forskning.nos lesere har etterlyst både forskning på og behandling for alvorlig, kronisk stress i Norge. Det finnes i Sverige, så hvorfor ikke her? I dette innlegget deler tre svenske forskere og psykiatere sine erfaringer.
En av forskning.nos lesere har etterlyst både forskning på og behandling for alvorlig, kronisk stress i Norge. Det finnes i Sverige, så hvorfor ikke her? I dette innlegget deler tre svenske forskere og psykiatere sine erfaringer.

Mange med med alvorlig, kronisk stress har blitt feilbehandlet

DEBATT: I 150 år har utmattelse forårsaket av stress blitt beskrevet i medisinsk litteratur. Vi trenger en diagnose, skriver tre svenske forskere og psykiatere.

Vi har med interesse lest de to debattartiklene på forskersonen.no om alvorlig sykdom forårsaket av alvorlig, kronisk stress. Både den anonyme innsenderen og de to forskernes svar er velskrevne, innholdsrike og kunnskapsrike.

Noen ganger hører vi at det vi i Sverige klassifiserer som «utmattningssyndrom» (UMS) bare eksisterer i Sverige. Som «anonym» skriver, eksisterer faktisk alvorlig stressykdom med utmattelse også i Norge og selvfølgelig også i de fleste land i den vestlige verden.

Det er heller ikke bare en «moderne» sykdom. Under litt andre betegnelser kan man finne beskrivelser av utmattelsestilstander forårsaket av stress i medisinsk litteratur i mer enn 150 år tilbake i tid, og lærebøkene fra begynnelsen av 1900-tallet inneholder presise sykdomsbeskrivelser.

Blir feilaktig diagnostisert med depresjon

Men som «anonym» med rette påpeker, er det ingen internasjonalt anerkjent diagnose. Ofte har diagnosen depresjon blitt brukt fordi pasienter vanligvis har en del depressive symptomer når de kommer til helsevesenet. Dette har igjen ført til at pasienter som regel har fått en standardisert depresjonsbehandling, med dårlige resultater.

Marie Åsberg er opprinnelig depresjonsforsker. Mot slutten av 1990-tallet gjorde kollegaen Åke Nygren henne oppmerksom på at sykdomsraten for «stressindusert depresjon» hadde hatt en urovekkende økning i de store forsikringsdatabasene i Sverige. Men da Åsberg møtte disse pasientene, så hun at sykdomsbildet ikke samsvarte med en faktisk depresjon. De var ikke motløse og livstrøtte, men frustrerte og lei seg over at de knapt orket å komme seg ut av sengen. Pasientene manglet de fleste av de viktigste symptomene på depresjon.

Den kliniske behandlingen av disse pasientene var for 20 år siden mangelfull og, som nevnt, ofte feil. Som et resultat klarte mange av de som ble rammet aldri å komme tilbake til sitt arbeid og en fungerende hverdag.

Utviklet nye diagnosekriterier for UMS i Sverige

Dette var utgangspunktet for forskning på UMS i Sverige.

Jörgen Herlofson har bakgrunn som ekspert på diagnostisering. Han har oversatt og publisert de amerikanske DSM-kriteriene (diagnosemanualen for psykiske lidelser, red.anm.) til svensk. Det var derfor naturlig at han, i samarbeid med deltakerne i Åsbergs arbeidsgruppe, fikk et ansvar for å utvikle diagnosekriterier for UMS.

Minst seks måneder med alvorlig ytre belastning og helt utilstrekkelig restitusjon er grunnleggende årsak til sykdommen.

Det er riktignok vanskelig å bevise gyldigheten av psykiatriske diagnoser. Vi psykiatere har svært få laboratorieprøver som kan være nyttige. Det viktigste vi har er ekspertise gjennom klinisk erfaring og «gjenkjennelsesfaktoren». Stressyke pasienter må kunne kjenne seg igjen i beskrivelsen av sykdommen, og behandlere med lang erfaring med praktisk behandling må bekrefte det bildet som gis i kriteriene. Det kalles «face validity». I tillegg må personer som er anerkjente eksperter på området, si seg enige. På denne bakgrunnen opprettet vi diagnosekriteriene.

Upresise diagnoser

I årene som har gått siden diagnosekriteriene ble offentlige i Sverige i 2003, har vi lagt merke til at diagnosen har blir brukt påfallende ofte. En årsak til dette kan være at våre kriterier har vist seg å ikke skille godt nok mellom forskjellige tilstander forårsaket av stress og som er preget av en lammende tretthet. Diagnosen har rett og slett vist seg å være for upresis.

Det samme gjelder diagnosen for depresjon, som har vært anerkjent i lang tid. Den består av en blanding av forskjellige tilstander, med depresjon som en felles faktor. Vi mener derfor at det er viktig å spesifisere hva som særlig skiller UMS fra andre diagnoser. Da kan vi skille diagnosen fra depresjon, selv om det også kan være noen fellestrekk.

Nye, innstrammede kriterier for UMS

Vi er i sluttfasen av et flerårig arbeid med å oppdatere kunnskapsbasen for UMS. Vi har også strammet inn kriteriene. Nå vektlegger vi særlig den alvorlige utmattelsen, de alvorlige kognitive problemene, spesielt vanskelighetene med å regulere og fokusere oppmerksomheten (som fører til konsentrasjonsvansker), og den sterkt økte følsomheten for stress. Minst seks måneder med alvorlig ytre belastning og helt utilstrekkelig restitusjon er grunnleggende årsak til sykdommen.

Forskjellen mellom UMS og depresjon blir nå tydeligere, noe som øker sjansene for å finne de beste og mest målrettede behandlingsmetodene.

Siden 2010 har vi i Sverige nok en gang vært i en periode med sterk økning i sykdomstallene, der stressutløst sykdom utgjør størstedelen av økningen. Vi vet i dag at faktorer på arbeidsplassen er den viktigste årsaken til stressutløst sykdom. Faktorer som altfor stor arbeidsbelastning med for lite tid eller ressurser, for lite egen kontroll over arbeidsdagen, urettferdighet og vurderingskonflikter kan bidra til «giftig stress» og på sikt UMS.

Lærere og helsearbeidere dominerer statistikken

De fleste av de som rammes av UMS, jobber i såkalte kontaktyrker, det vil si yrker der den ansatte i sitt daglige arbeid møter trengende og utsatte medmennesker. Lærere og helsepersonell dominerer sykdomsstatistikken. Kvinner er sterkt overrepresentert blant pasientene. I Sverige vitner statistikken også om at hver fjerde person som blir syk med UMS, har vært syk med den samme diagnosen før. Vår anonyme skribent påpeker dette og har også vært syk ved to anledninger.

Takket være en diagnose har det vært mulig å tilby målrettet behandling til pasientene og utvikle behandling og rehabilitering for disse tilstandene slik at prognosen i dag er bedre.

Vi vet i dag at dette «giftige stresset» ikke bare fører til store lidelser for individet, store problemer på arbeidsplassen og store samfunnskostnader, men også skader kroppen vår på forskjellige måter. Professor i nevrologi Ivanka Savic har for eksempel vist en målbar fortynning av hjernebarken i frontallappen. Mennesker som har vært langtidssyke av stress, viser også økt dødelighet, spesielt av hjerte- og karsykdommer og kreft.

Alexander Wilczek har jobbet med å utvikle og evaluere behandlingsprogrammer for pasienter med UMS. I løpet av forrige periode med økte sykdomstall for rundt 20 år siden, ble mange av pasientene aldri helt friske. Mange endte opp med å bli førtidspensjonerte eller endte i en jobbsituasjon på et lavere nivå sammenlignet med før sykdommen. Dette skyldtes at ingen eller feil behandling ble tilbudt. Verken helsetjenestene eller det øvrige samfunnet forsto denne tilstanden.

Hvile og restitusjon er nødvendig

Takket være en diagnose har det vært mulig å tilby målrettet behandling til pasientene og utvikle behandling og rehabilitering for disse tilstandene slik at prognosen i dag er bedre. I den akutte fasen som «anonym» beskriver så godt ­– «Hva gjør du når du ligger i en krøll og føler at et jordskjelv har truffet hjernen din?» ­– er hvile og restitusjon nødvendig. Så snart som mulig trenger pasienten å få kunnskap om sin tilstand, en plan for rehabilitering og en kompetent profesjonell kontakt. Rehabiliteringen varer ofte i flere måneder, noen ganger år, og når tilstrekkelig av pasientens krefter har kommet tilbake, er kontakt med arbeidsplassen av stor betydning for retur til arbeidslivet.

Ulike former for stressmestring, noe fysisk aktivitet, oppmerksomhet på eksistensielle spørsmål og tilbakefallsforebyggende elementer kan være nødvendig i behandlingen. Det at disse forskjellige trinnene gjennomføres i grupper med flere pasienter med lignende yrkeserfaringer, er ofte til stor hjelp.

Hvis pasienter blir tilbudt de riktige tiltakene til rett tid i rehabiliteringsprosessen, kommer de fleste som er berørt av UMS tilbake til arbeid og til et velfungerende liv i løpet av et år, selv om det noen ganger kan ta lengre tid.

Avslutningsvis vil vi understreke at vi mer enn gjerne deler erfaringene våre med interesserte parter i Norge.

Powered by Labrador CMS