Vær og klima påvirker både hvordan vi dyrker maten vår og hvordan vi beskytter matplantene våre mot skadelige insekter, sopp og ugras.

God beskyttelse av matplantene betyr å bruke et helt batteri av ulike virkemidler. Det kan være alt fra nytteinsekter som for eksempel marihøner og snylteveps, via mekanisk bekjemping som for eksempel maskinell fjerning av ugress, til bruk av kjemiske plantevernmidler. Dette kalles integrert plantevern.

Norsk landbruk er pålagt å følge prinsippene om integrert plantevern og det er stor enighet om å bruke minst mulig plantevernmidler. I tillegg skal bruken være mest mulig forsvarlig samt at stoffene som benyttes i størst mulig grad er vennlige mot helse og miljø.

Men per i dag finnes det imidlertid ingen metoder som kan erstatte bruken av kjemiske plantevernmidler fullt ut.

Fraktes bort

Det er ingen tvil om at mange plantevernmidler gir uheldige bivirkninger både når det gjelder helse og miljø – ikke minst om plantevernmidlene brukes feil eller fraktes vekk fra der de ble benyttet.

Er været veldig varmt kan noe av det som sprøytes fordampe og transporteres vekk gjennom atmosfæren. Om det blåser mye under sprøytingen kan plantevernmidlene fraktes med vinden til områder rundt.

Mye regn rett etter sprøyting gjør at plantevernmidlene kan vaskes ned i jorda, eller nå bekker, elver og andre vannforekomster via vann som renner av jordoverflaten, såkalt overflateavrenning. Overflateavrenning er spesielt problematisk på frossen jord, i snøfattige vintre eller under snøsmelting.

Forskning har også vist at høye konsentrasjoner av plantevernmidler fraktes raskere nedover i frossen jord enn i jord som er tint.

Kan ende opp i grunnvannet

Ingen plantevernmidler er like, og det er forskjeller i hvor raskt de brytes ned eller hvor lett de lar seg frakte av gårde i jorda. Enkelte plantevernmidler spises lett opp av bakterier og sopp, mens andre slike stoffer er vanskeligere å bryte ned og kan i verste fall hope seg opp over tid.

Ulike plantevernmidler bindes ulikt til overflaten av for eksempel leirpartikler eller til ørsmå rester av planter og dyr, også kalt organisk materiale. Noen stoffer bindes sterkt til slike partikler og transporteres fastbundet på disse partiklene, mens andre plantevernmidler løser seg lett i vann og fraktes løst i vannet.

Plantevernmidlene kan på begge måter transporteres enten på jordoverflaten eller nedover i jorda med vannstrømmer i egne kanaler i jorda. Slike kanaler kan være rotganger, markganger eller andre sprekker og hulrom.

Litt avhengig av hvor dypt disse kanalene går, vil stoffene kan da fraktes ned mot dreneringsrør som leder vannet videre til nærmeste bekk, eller de kan nå helt ned til grunnvannet.

Klimaendringer gir nye utfordringer

Med klimaendringene følger nye utfordringer: høyere gjennomsnittstemperaturer, hyppigere og kraftigere nedbørsepisoder samt flere fryse-tineepisoder i løpet av vinteren.

Nedbrytningen av plantevernmidler går raskere ved høye temperaturer, så et varmere klima vil gi raskere nedbrytning av de fleste stoffer. Dette er i og for seg positivt, men denne effekten kan motvirkes ved at mer nedbør kan vaske ut plantevernmidlene som igjen kan gi større fare for forurensing av både grunnvann og overflatevann.

Større avlinger, men mer ugress og flere insekter

Et varmere klima vil dessuten gi en lengre vekstsesong noe som for så vidt er positivt i seg selv siden det kan gi økte avlinger. Utfordringen er imidlertid at høyere temperaturer også kan være bra for konkurrentene til matplantene, det vil si ugraset.

I tillegg liker sopp seg ofte der det er vått og varmt, så flere soppangrep på matplantene er også sannsynlig. Når det gjelder skadeinsekter, vil høyere temperaturer føre til at noen insektarter klarer å få flere generasjoner ut av hver sesong. Videre er det også sannsynlig at mer varmekjære insekter vil flytte nordover og etablerer seg hos oss. Alt dette vil medføre hyppigere sprøytinger og kanskje flere behandlinger med plantevernmidler utover høsten.

Så selv om det er usikkert hva klimaendringene vil gi av nye utfordringer for det norske landbruket og matproduksjonen, er det en fare for at resultatet blir økt bruk av plantevernmidler og mer forurensing. En strategi som inkluderer integrert plantevern, der alternative metoder til sprøyting med kjemikalier også benyttes, blir derfor enda viktigere framover.

Les forskningen bak teksten:

Holten, R. mfl (2019) Leaching of Five Pesticides of Contrasting Mobility through Frozen and Unfrozen Soil. Vadose Zone Journal, 18.

Holten, R. mfl (2018). The effect of freezing and thawing on water flow and MCPA leaching in partially frozen soil. Journal of Contaminant Hydrology, 219, 72-85.

Holten, R. (2019). The effect of freezing and thawing on water flow and pesticide leaching in partially frozen soil - Soil column experiments and model development. Ph.D. Thesis, Norwegian University of Life Sciences.

Delcour, I. mfl. (2015) Literature review: Impact of climate change on pesticide use. Food Research International, 68, 7-15.

Og om klimaendringer I Norge:

Hanssen-Bauer, I.(2015). Klima i Norge 2100. NCCS report 2, Oslo, Norway.

Les også:

Vi tåler ikke et nytt tiår med neglisjering av naturen