Knusende dom:
Det verst tenkelige utfall for Marine Le Pen
KRONIKK: Lederen for det franske høyrepopulistiske partiet Rassemblement National (RN), Marine Le Pen ble 31. mars dømt i en omfattende underslagssak. Dommen innebærer et femårig forbud mot å stille til valg. Hva blir konsekvensene?
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Le Pen og over 20 andre personer tilknyttet hennes parti er dømt for å ha underslått EU-midler.
Mellom 2004 og 2016 skal RN ha misbrukt 4,8 millioner euro i midler fra EU-parlamentet som skulle gå til å betale parlamentariske assistenter for partiets EU-representanter. Istedenfor ble pengene brukt til å betale egne partiansatte i Frankrike, som ikke jobbet for EU-parlamentet.
Svindel satt i system
Dommen fastslår at det er snakk om et systematisk underslag av offentlige midler. Le Pen har hele tiden nektet straffskyld, og anker dommen.
Le Pen ble dømt til fire års fengsel, som kan sones med fotlenke. To er ubetinget. Hun ble også idømt en bot på 100 000 euro. Verre for henne er at hun ikke får stille til valg på fem år. Forbudet trer i kraft umiddelbart, selv før anken er behandlet. Hun kan ikke stille til valg før en endelig dom som eventuelt går i hennes favør, foreligger.
Mange kan reagere sterkt hvis de opplever at de ikke blir representert gjennom sin foretrukne kandidat. Spørsmålet er hvordan et slikt raseri kommer til utløp.
Flere av de andre tiltalte utestenges også fra å stille til valg i en periode. Dommen er knusende: «Det er ingen tvil om at dette har vært svindel satt i system,» sa dommeren.
Hun anklaget Le Pen for å ha stått sentralt i svindelsaken og slo fast at de tiltalte ikke bare lurte EU-parlamentet, men også velgerne sine: Det var tross alt skattebetalernes midler som ble feilaktig brukt.
«Politisk mord», mener Le Pen
For Le Pen personlig er dommen det verste som kunne skje. Helt siden hun tok over som partileder etter sin far Jean-Marie Le Pen i 2011, har hun hatt som uttalt mål å bli Frankrikes president. Hun har jobbet systematisk med å gjøre partiet stuerent for å oppnå det målet.
Le Pen, som ifølge flere meningsmålinger lå an til å kunne vinne presidentvalget i 2027, kaller dommen et «politisk mord» på hennes person og sier hun ikke gir seg uten kamp. Men veien til Elysée-palasset har blitt mye lenger.
Det har skjedd flere ganger før at franske politikere blir idømt forbud mot å stille til valg. Nylig ble ordføreren i byen Toulon i Sør-Frankrike dømt til det samme, og måtte fratre sin stilling. Bare for noen dager siden ble tidligere president Nicolas Sarkozy, som går med fotlenke som følge av en annen dom, også idømt forbud mot å stille til valg.
Politiske korrupsjonsskandaler er ikke noe nytt i Frankrike, men de dømmes hardere og mer systematisk nå. I dette tilfellet rammer dommen en av Frankrikes mest populære politikere, som i tillegg kan vinne neste presidentvalg.
Hvem tar over?
For RN kan dommen bety at partiets frontfigur gjennom 14 år faller av. Selv om ankedomstolen i Paris antyder at den vil kunne avgi en ny dom før presidentvalget i 2027, sannsynligvis neste sommer, gjenstår det å se om Le Pen blir frikjent da.
Uansett finnes det en plan B – B for Bardella, den unge partiformannen. Han er under 30, er sterk i debatter og har stor appell blant unge velgere. Men han mangler erfaring, har mindre autoritet enn Le Pen og er en mindre samlende figur internt i partiet.
Andre kandidater kan derfor muligens utfordre Bardella: Marine Le Pens niese Marion Maréchal, som i en nylig uttalelse sa at hun «aldri har stått så stødig ved sin tantes side som nå», er én av dem. Hun er tidligere folkevalgt, brøt med partiet for noen år siden, men ser altså nå ut til å være på vei tilbake. Maréchal står for en mer konservativ og ytterliggående linje enn sin tante og ligger ideologisk nærmere Trump.
Ulike tolkninger av dommen
Ifølge en meningsmåling utført av BFMTV 31. mars, mener et flertall av franskmenn at dommen mot Le Pen var rettferdig. Det utelukker ikke splittelser. På den ene siden finner vi dem som mener at dommen viser at dommerne ikke lot seg påvirke politisk og at Le Pen ikke er hevet over loven. Hun har begått et lovbrudd, hun fikk en straff i tråd med lovgivningen.
Dommen viser dermed at maktfordelingsprinsippet er intakt, og at rettsstaten fungerer. På den andre siden står de som hevder at dommen er politisk styrt, og mener at den skriver seg inn i et narrativ om en evig heksejakt mot Le Pen og hennes parti.
En ting er tolkningen av dommen mot Le Pen, en annen er hvilke følger den får. Den hindrer ikke RN i å stille med en kandidat til presidentvalget i 2027. Samtidig mener flere kritiske røster fra ulike partier at dommen rammer velgernes frihet til å stemme på hvem de vil, og at kampen mot ytre høyre bør foregå i valg og ikke i retten.
Ifølge en meningsmåling utført av BFMTV 31. mars, mener et flertall av franskmenn at dommen mot Le Pen var rettferdig. Det utelukker ikke splittelser.
Partiets velgere teller opp mot 13 millioner mennesker – så mange stemte på Le Pen i andre valgomgang i 2022. Disse er rasende fra før:
Mange har vanskelige livsbetingelser, sliter med å få endene til å møtes og føler seg glemt av «mainstream»-politikerne. Le Pen har vært flink til å lytte til dem, og til å fremstå som deres talerør.
Mange kan reagere sterkt hvis de opplever at de ikke blir representert gjennom sin foretrukne kandidat. Spørsmålet er hvordan et slikt raseri kommer til utløp.
Les også:
