Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» viser en ærlig vilje fra regjeringen til å lykkes med bedre læring, motivasjon og trivsel for elever på 5. til 10. trinn. Dessverre bommer mange av tiltakene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lener seg alt for tungt på at eksterne leverandører skal løse arbeidsoppgaver skolen og lærerutdanningen selv har ansvar for. Skolen blir ikke mer praktisk bare fordi det finnes et hav av gode læringsressurser tilgjengelig på digitale plattformer. Derimot truer dette med å fjerne fokus fra lærerens hovedjobb: å lage god undervisning.

Stortingsmeldingen er nå til behandling i utdannings- og forskningskomiteen og vil etter planen bli debattert og potensielt vedtatt i Stortinget i slutten av november. Hvis vi skal skape en mer praktisk skole for fremtiden, må Stortinget samle seg rundt langsiktige tiltak. 

Her er mine forslag:

 1. Gjør lærerutdanningen mer praktisk 

Regnestykket er enkelt: Vi må klare å utdanne lærere som kan drive praktisk undervisning i alle fag, slik at lærerne kan lage sin egen undervisning og læringsressurser. Når disse lærerne er ferdigutdannet som 25-åringer, vil de undervise gjennom praktiske læringsformer i 45 år. Det blir til flere generasjoner med elever som disse lærerne kan undervise.

Når disse i tillegg jobber sammen med andre lærere som også har tatt en utdanning der de lærte å lage praktisk undervisning, så vil dette profesjonsfellesskapet lage bedre undervisning enn hva noen eksterne bidragsytere klarer.

Derfor: lærerstudenter må lære å lage praktisk og variert undervisning.

2. Krev kompetanse i praktiske og estetiske fag

En lærer med et praktisk og estetisk fag i porteføljen har ferdigheter i praktiske arbeidsformer som kan brukes i alle fag. Dette er fordi disse fagene (drama og teater, mat og helse, musikk kroppsøving, dans og kunst og håndverk) blir uttrykt ved at elever bruker kroppene sine til å utøve, skape eller produsere. 

Lærere som har minst ett av disse fagene har større sjanse for å gi praktisk undervisning også i andre fag de underviser i. Forskning understøtter dette.

For å ta dette på alvor, må alle de nevnte fagene tilbys på lærerutdanningene. De ulike fagene må få eksistere side om side, fordi de er praktiske på ulike måter. 

Mens praktiske arbeidsformer fra kunst og håndverksfaget og kroppsøvingsfagene er særlig relevant for matematikk og naturfag, er for eksempel praktiske arbeidsformer fra drama og teater særlig relevant for norsk og samfunnsfag. 

Ved at forskjellige lærere har ulik kompetanse i ulike måter å undervise praktisk på, får skolen mulighet til å drive variert undervisning.

Derfor: innfør obligatorisk krav om at alle lærere må ha formell kompetanse i ett praktisk og estetisk fag.

3. Vern forskningsmiljøer som utvikler kunnskap om praktiske undervisningsformer

De praktiske og estetiske fagene representerer et helthetlig kunnskapssyn, der kunnskap forstås relasjonelt, emosjonelt, kroppslig, sanselig og kognitivt – i kombinasjon. 

Dette gjør at fagene kan oppfattes som vage, uansett hvor fortettet med læring de faktisk er. Derfor er det viktig å prioritere forskningsmiljøene som nettopp forsker på hvordan praktisk og estetisk undervisning er læreprosesser.

De praktiske og estetiske fagområdene er de første som ryker under økonomisk press, og fagmiljøene blir for tiden stadig mindre – på alle lærerutdanningene. Det ser ut til det er vanskelig å prioritere disse fagområdene. Det tar tid å lære dem, og det tar tid å lære dem bort. 

Elevene og studentene kan ikke være for mange, og de trenger ofte egne rom. Fagene er altså dyre i drift. Men, det er mye billigere å satse på fagmiljøer på lærerutdanningene som lærer lærerstudenter praktisk undervisning, enn å betale eksterne leverandører, som stadig må utvikle nye ressurser.

Derfor: støtt lærerutdanningene i satsingen på praktiske og estetiske fag ved å øremerke midler.

4. Gi lærerne tid 

Lærerutdanningen er i dag femårig, og alle studentene skal levere masteroppgave. Yrket kan ikke forstås som annet enn autonomt, kreativt og med frihet og ansvar for egen undervisningspraksis.

Hvis lærerutdanningene blir mer praktiske og utdanner lærere med skapende, kreativ og kritisk evne til å lage praktisk og variert undervisning, og de kommer ut i en skolehverdag der de ikke får brukt kompetansen, har opplæringen vært bortkastet. 

I dag finnes det allerede mange lærere som har kompetanse til å lage praktisk og variert undervisning, men ikke tid til å gjøre det de faktisk er opplært til.

Derfor: alle lærere (på 5. til 10. trinn) bør ha undervisningsfri èn dag i uka. Mindre undervisningstid frigjør tid til å lage egne læringsressurser, og i tillegg mulighet til å bruke sin kreativitet og skaperevne til å lage praktisk og variert undervisning. Det handler om å aktivere kunnskapen som allerede finnes i skolen.

Til slutt: 

En mer praktisk skole er umulig uten at lærere har kompetanse i praktisk undervisning og tid til å lage den. Tiltak for en mer praktisk skole må føre til at elever erfarer at skolen blir mer praktisk. Det får vi ikke til uten lærere, verken nå eller i fremtiden.

Annet fra forskersonen:

Norsk idrettsledelse er ikke som annen ledelse

Hvorfor lærer ikke norske skoleelever å meditere?