Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er grunn til å spørre om skolehverdagen fremmer en følelse av mestring, eller en følelse av stress og angst. Jeg tror dessverre det siste dominerer, og på mange norske skoler går det nå en alarm knyttet til elevenes psykiske helse.

Det er selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan elevene har det. Skolen har ikke kontroll over alle disse, men skolen er definitivt en viktig aktør og brikke i det store puslespillet som utgjør det psykiske livet til elevene.

Mye frykt og angst

Når jeg intervjuer ungdommer i arbeidet med doktorgraden min, forteller de at skolen oppleves som "stressende" og at de har veldig lite medvirkning og påvirkningskraft. De forteller om et press som blir lagt på dem, og et press som de legger på seg selv.

Jeg møter elever som blir deprimerte over karakterer som ikke matcher forventningene de har, og føler en forpliktelse til å gjøre det bedre. De opplever at de ikke blir sett eller anerkjent for hvem de er som hele mennesker. De opplever også fremtidsutsiktene som mørke og dermed lever de med mye frykt og angst.

Selvbildet til mange av ungdommene våre er dessverre knyttet til det å være suksessfull, hvor suksesskriteriene ofte er satt av utenforstående.

Nøyer oss med å prate om utfordringer i livet

Gjennom å legge vekt på karakterer og resultater er skolesystemet med på å forsterke en slik endimensjonal måte å seg på seg selv på, og står i veien for god relasjonsbygging. Skolens struktur og rammer hjelper heller ikke særlig – når for eksempel størrelse på klassen står i veien for hvor mye oppmerksomhet læreren kan gi enkeltelever – eller hvor mye dybdelæring får plass.

Vi prater med ungdommene om å håndtere utfordringer i livet, men overser viktige verktøy som brukes i andre land.

Moderne utdanning har prioritert den intellektuelle dimensjonen, mens vi har vært for lite opptatt av barn og ungdoms psykologiske, emosjonelle og åndelige utvikling.

Jeg mener tiden er moden for andre metoder og tilnærminger.

Både i Storbritannia og Nord-Amerika brukes mindfulness, meditasjon, yoga og ulike former for kreativ utfoldelse i skolen.

les også:

3 øvelser som kan gjøre at du blir mer til stede i ditt eget liv

Storbritannias læreplan nevner moralsk og åndelig utvikling for religiøse og ikke-religiøse barn som et tverrfaglig mål.

I Norge, hvor min forskning er basert, nevnes ikke åndelighet, men de tverrfaglige temaene dekker lignende mål som i Storbritannia, som å søke etter livets mening, ærefrykt og undring, empati og å utforske eksistensielle spørsmål.

Så da skulle man jo tro at alt var bra? Dessverre blir disse åndelige temaene i offentlige norske skoler som oftest gjenstand for en intellektuell tilnærming. 

Det er altså noe elevene blir invitert til å prate om og rasjonalisere - men ikke noe de får oppleve fysisk med sin egen kropp. Tilgang på slike metoder har tradisjonelt sett vært forbeholdt de som har økonomi, kunnskap og ressursene til det.

Vi er ikke bare hoder

Det er synd, for nyere forskning viser at trygge relasjoner, pusteteknikker, psykososial – og emosjonell kunnskap, yoga, meditasjon, lek, vennlig berøring, tid tilbrakt i naturen og ulike kunstneriske uttrykksformer som sang, poesi, bevegelse og dans har en positiv virkning på så mange nivåer.

De mest åpenbare positive effektene er at de kan regulere nervesystemet vårt, og bidra til å redusere stress. Dermed kan de også støtte opp om læring. På et dypere plan kan de bidra at vi trives bedre i oss selv, og i livet, og det er et bærekraftig perspektiv på psykisk helse.

Kunnskap er et viktig verktøy og vi er på skolen for å lære, men vi er ikke bare hoder. På et eller annet tidspunkt må vi lære oss hvordan ting henger sammen.

For eksempel hvordan pusten påvirker kroppen, hva våre følelser forteller oss om hvordan vi har det og hvor følelser sitter i kroppen, hvordan ernæring påvirker både kropp og sinn, hva berøring gjør med et menneske og hva slags påvirkning tid tilbrakt i naturen har på nervesystemet vårt.

Vi trenger tilgang på slike mer praktiske, jordnære erfaringer, ikke bare for å få verktøy til å mestre livet og få økt glede – men faktisk også kultivere læring og utvikling.

• Les også: Bør egentlig universiteter og høyskoler drive med mindfulness og selvrealisering?
• Les også: Med mindfullness og meditasjon kan man erfare samspillet mellom kropp, tanker, følelser og omgivelser

Som lærer selv, har jeg dessverre opplevd at mye av relasjonsbyggingen forsvinner i stresset som lærere og elevene føler, og presset på lærerne som har fått så mange roller de skal fylle. Det er derfor avgjørende at lærerne blir tatt vare på av systemet - slik at lærerne kan ta vare på elevene.

Mye av jobben til en lærer er verdiformidling, blant annet ved å være et forbilde. Det er vanskelig å få til gode relasjoner i et læringsmiljø preget av makt og et fokus på resultater og stress.

Handler ikke om tro

Det handler ikke om tro eller spirituell orientering. Det går på tvers, og er forankret i vitenskapen og biologien. Derfor må vi avmystifisere metoder som ofte forbindes med en spirituell/ åndelig orientering, og ta dem i bruk der hvor de kan gi verdi, som i skolen.

Ved å legge til rette for mindre klasser, tilby mindfulness, meditasjon, yoga, psykososial – emosjonell kunnskap, og en mer helhetlig forståelse for hvordan kropp, sinn, psyke, ånd og læring henger sammen, vil skolen kunne gi elevene konkrete verktøy som de kan bruke i sine egne liv.

Metodene kan også hjelpe dem til å føle seg mer forbundet med selv, med andre, naturen og med omverdenen. Gevinsten kan være en bedre psykisk helse, mindre følelse av stress, mindre aggresjon, større empati, mer læring, og en økt følelse av tilhørighet i seg selv og i livet.

På denne måten kan offentlig utdanning også nære åndelighet og menneskelige evner til medfølelse og kjærlighet, også kalt ‘hjertets kvaliteter’. En skole som ignorerer disse aspektene, er en skole i ubalanse.

I den tiden vi lever nå, kan verdien av dette vanskelig overvurderes.

Aktuelt fra forskersonen:

Dette vil bidra til lavere sykefravær i Norge

Vi finner store sosiale forskjeller mellom barn i barnehage - og de øker i skolen