Kunstig intelligens (KI) har allerede begynt å endre måten vi leverer helsetjenester på, og potensialet for videre utvikling er stort. Blant annet er KI nyttig i radiologiske analyser.(Foto: Shutterstock / NTB)
Slik kan KI gi mer presise diagnoser og raskere utvikling av legemidler
KRONIKK: Fremskritt innen kunstig intelligens har enormt potensial til å forbedre menneskers liv gjennom nye medisinske metoder. Faktisk er de allerede blitt en integrert del av medisinsk forskning og praksis.
Marianne H. Hannisdal, MSc, doktorgradsstipendiat ved Haukeland Universitetssykehus Martha Chekenya, professor ved Institutt for Biomedisin, Universitetet iBergen
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Radiologiske
bilder er helt sentrale i diagnostikk og behandlingsplanlegging av
hjernesvulster og andre sykdommer. Imidlertid er disse bildene svært komplekse.
En MR-undersøkelse består ikke bare av én bildeserie, men forskjellige bildeserier
som uttrykker ulike sider av vevenes egenskaper.
Man kan faktisk sammenligne en
MR-undersøkelse med et symfoniorkester hvor hvert instrument tilsvarer én
bildeserie: du behøver mange ulike bildeserier for å få frem ulike aspekter –
tilsvarende den nyanserte klangen i symfonien. Samtidig krever det mye tid og erfaring å kunne tolke
slike MR-bilder.
Ettersom få leger har evne til å forholde seg til alle pasientens MR-serier samtidig, må man nøye se gjennom dem
én og én. Det å lytte til en symfoni ett instrument om gangen er mulig – men kanskje
ikke optimalt.
Dette er så banebrytende at Demis Hassabis og John M. Jumper fikk nobelprisen i kjemi for det.
KI-modeller basert på nevrale nettverk har derimot en matematisk
tilnærming til bildematerialet og kan sammenstille informasjon og mønstre fra
alle de ulike bildeseriene i én analyse. Det er nettopp teknologien bak dette John
Hopfield nå fikk nobelprisen i fysikk for.
Inntegning av kreftsvulster
Et konkret eksempel på når slik teknologi
kan være til hjelp er ved inntegning av hjernesvulster for stråleterapi. Optimal
strålebehandling fordrer helt presis inntegning slik at alt tumorvev og minst
mulig friskt vev kommer med i strålefeltet. Dette er imidlertid en omstendelig
prosess, og ekspertisen til den enkelte lege vil spille inn på sluttresultatet.
Trente KI-modeller kan automatisk gjenkjenne ulike deler av svulsten og markere
dem på bildene. På denne måten kan legen få et bedre grunnlag for å vurdere
bildematerialets medisinske betydning, og samtidig spare tid.
Å se «hele bildet»
Annonse
René
Magrittes ikoniske maleri «The Treachery of Images» advarer oss om
faren ved å forveksle bilder med virkelighet. «Dette er ikke en
pipe», står det under bildet av en pipe. Banalt men sant - og faktisk også
gyldig innen radiologi. MR-bilder viser representasjoner av kroppen, men det du
ser er ikke kroppen.
Kronikken oppsummert
1. KI-modeller hjelper med å analysere komplekse MR-bilder, som brukes i diagnostikk og behandlingsplanlegging, særlig innen kreftbehandling.
2. KI kan automatisk segmentere svulster på MR-bilder, noe som hjelper leger med mer presis inntegning for stråleterapi, og sparer tid.
3. Teknologien kan sammenstille medisinske data for å finne mønstre og utvikle optimaliserte behandlingsmetoder basert på tidligere erfaringer.
4. KI hjelper til med å kartlegge proteinstrukturer, som er essensielle for å forstå sykdommer og utvikle nye legemidler.
5. Selv om KI har stort potensial, er det utfordringer, som skjevhet i treningsdata og menneskelige bekreftelsesbias.
Oppsummeringen er laget ved hjelp av ChatGPT4 og kvalitetssikret av forskning.nos redaksjon.
Gråtonene representerer snarere
karakteristikkene til kroppens ulike vev. Ved utredning av hjernesvulster må det
radiologiske bildematerialet sammenholdes med annen medisinsk informasjon. Kliniske
faktorer samt demografiske- og genetiske variabler er faktorer som legges til
grunn for diagnose og behandling.
Men det finnes fortsatt kunnskapshull rundt hvordan,
og i hvilken grad, de ulike faktorene påvirker hverandre. Også her kan den
prisvinnende teknologien anvendes til å finne mønstre fra gode - og mindre gode
- erfaringer fra tidligere pasienter i lys av disse variablene. Det betyr at man
kan sette tidligere erfaringer i system på en slik måte at det peker ut den
mest optimale behandlingen for nye, lignende, pasienter.
Utvikling av nye legemidler og syntetiske proteiner
Når sykdom oppstår er
det ofte på grunn av mutasjoner i gener. Gener inneholder «oppskriften» for
proteiner, og mutasjoner kan resultere i at viktige proteiner formes feil.
Da kan celler begynne å vokse ukontrollert, som ved kreft, eller
prosesser forstyrres, som ved Alzheimers.
Kunnskap om proteinets struktur
er avgjørende for å forstå sykdommen. Det er også strukturen
som forutsetter hvordan legemiddelet må utformes for å virke, omtrent slik et
støpsel utformes til stikkontakten. Proteinene er imidlertid så små at
de ikke kan sees i et mikroskop, noe som gjør kartleggingen utfordrende.
Selv om de nye teknologiene er lovende vet vi selvsagt at det finnes en rekke fallgruver og begrensninger knyttet til bruk av KI
AlphaFold er en åpen KI-løsning som bruker
informasjon fra store databaser med allerede kartlagte proteinstrukturer til å forutsi
nye strukturer. Proteinenes sannsynlige 3D-struktur kalkuleres ut fra rekkefølgen
på aminosyrene og aminosyrenes biokjemiske egenskaper. Dette er så banebrytende
at Demis Hassabis og John M. Jumper fikk nobelprisen i kjemi for det.
Slik
teknologi kan også brukes til å designe helt nye proteiner med spesifikke
egenskaper for legevitenskapelige formål, såkalte syntetiske proteiner. Forskningen
på syntetiske proteiner er særlig potent innen kreftbehandling og
virusbekjempelse. Det er også ventet at lignende KI-modeller i fremtiden kan brukes
til å øke vår forståelse rundt mer komplekse biomolekyler.
Annonse
Så da er det bare å implementere?
Selv om de nye
teknologiene er lovende vet vi selvsagt at det finnes en rekke fallgruver og
begrensninger knyttet til bruk av KI. En av de mest betydelige utfordringene er
risikoen for at KI-modeller – lik mennesker – kan basere sine analyser på skjevheter
i treningsdataene. Altså at ikke alle kombinasjoner av faktorer er representert
i like stor grad.
På den menneskelige side har vi en iboende tendens til å bli
påvirket av forslag noen gir oss, såkalt bekreftelsesbias. Som ved metoder
flest, fordrer derfor klok håndtering at forbrukeren har bevissthet og
forståelse for verktøyets styrker og svakheter, samt tilstrekkelig validering,
før klinisk bruk.
Veien fremover
De teknologiske fremskrittene bygger på mange års forskning og utvikling.
Regjeringens milliardsatsing på KI-forskning understreker viktigheten av å fortsette denne
innsatsen.
KI har allerede begynt å endre
måten vi leverer helsetjenester på, og potensialet for videre utvikling er
stort. Ved å tilgjengeliggjøre medisinske data og utnytte dem mer effektivt,
kan KI bidra til både økt kvalitet og redusert karbonavtrykk innen helsesektoren.
Og ikke minst: gi innsikt i medisinske sammenhenger som er skjult for det
blotte øye.
Kilder:
Hannisdal, M. H.,
Goplen, D., Alam, S., Haasz, J., Oltedal, L., Rahman, M. A., Rygh, C. B., Lie,
S. A., Lundervold, A., & Chekenya, M. (2023). Feasibility of deep
learning-based tumor segmentation for target delineation and response
assessment in grade-4 glioma using multi-parametric MRI. Neuro-oncology
advances, 5(1), vdad037. https://doi.org/10.1093/noajnl/vdad037
The
Royal Swedish Academy of Sciences. Nobel Prize announcement.
Hentet 10. Oktober 2024 fra https://www.nobelprize.org/
Los
Angeles County Museum of Art. (u.å.). The Treachery of Images (This
is Not a Pipe) (La trahison des images [Ceci n'est pas une pipe]). Hentet
14. september 2024 fra https://collections.lacma.org/node/239578
Dill, K. A., & MacCallum, J. L. (2012). The protein-folding problem, 50 years on. Science
(New York, N.Y.), 338(6110), 1042–1046. https://doi.org/10.1126/science.1219021
Callaway E. (2020). 'It will change everything':
DeepMind's AI makes gigantic leap in solving protein structures. Nature, 588(7837), 203–204. https://doi.org/10.1038/d41586-020-03348-4
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?