Gruppetrening er et tiltak som kan bidra til å øke aktivitetsnivået blant eldre kvinner. Det har vist seg å være mer effektivt enn individuell trening når det gjelder motivasjon, sosial støtte og gruppesamhørighet, skriver innleggsforfatterne.

Hvorfor ser vi så få eldre kvinner på trenings­­sentre?

KRONIKK:  Gruppetrening er mer enn bare en form for aktivitet og et sentralt tiltak som kan bidra til å forbedre både psykisk og fysisk helse.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi lever i en tid der mennesker lever stadig lenger. Dette er utvilsomt en triumf for moderne medisin og samfunnsutvikling, men det bringer også nye utfordringer. Ensomhet og sosial isolasjon blant eldre er en økende tendens. Ensomhet er langt mer enn en trist tilstand; det er en tilstand som i ytterste konsekvens kan utgjøre en alvorlig helsefare.

Statistisk sett lever dobbelt så mange kvinner som menn til de er 85 år, noe som betyr at mange kvinner vil oppleve å bli enker. Tapet av en partner representerer ikke bare en emosjonell belastning for mange kvinner, men også en økt risiko for mellommenneskelig utenforskap. 

Tap av fellesskap kan ha alvorlige psykiske og fysiske konsekvenser, og har vist seg å ha like stor helserisiko som daglig røyking. Dette understreker behovet for tiltak som gjør noe med utfordringene spesielt eldre kvinner har.

Treningssentre: en viktig løsning for sosial isolasjon og fysisk inaktivitet

For å møte disse utfordringene og støtte eldre enker i livets siste fase, er det viktig å finne initiativer som fremmer både sosialt samvær og fysisk aktivitet. Ved Norges idrettshøgskole tror vi at en viktig del av løsningen kan ligge i regelmessig deltakelse på treningssentre, i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. 

Når man trener sammen med andre, skapes det en følelse av fellesskap og tilhørighet som kan være en kraftig motvekt mot ensomhet og isolasjon.

Handlingsplanen for fysisk aktivitet (2020-2029) understreker nettopp at treningssentre er en viktig arena i lokalsamfunnet som kan bidra til økt deltakelse i både sosiale og fysiske aktiviteter.

Eldre kvinner møter ofte på unike barrierer for å være aktive, barrierer som er forskjellige fra både menn og yngre personer. Treningssentre kan spille en avgjørende rolle i å overvinne disse hindringene ved å tilby trygge, tilgjengelige arenaer med et stabilt innendørsklima året rundt. 

I et land som Norge hvor været ofte kan være en utfordring, spesielt i den mørkere årstiden, kan treningssentre eliminere dårlig vær og mørke som barrierer for fysisk aktivitet. I tillegg reduserer det frykten mange eldre kvinner har for fall på glatte eller ujevne utendørsflater.

Men det er ikke bare det fysiske miljøet som gjør treningssentre attraktive. Lyse, innbydende omgivelser, kaféeområder og sittegrupper stimulerer både sosiale og fysiske aktiviteter, og viktigst av alt, de skaper en arena for fellesskap. Trening kan derfor anses som en sosial opplevelse. Og her kommer vi til kjernen av vår argumentasjon - betydningen av treningssentrene som en sosial arena og et støttende nettverk for eldre kvinner.

Hvorfor er likevel eldre kvinner underrepresentert på treningssentre? Til tross for at de fremstår som trygge, tilgjengelige arenaer for regelmessig fysisk aktivitet? Dette er en utfordring vi må ta tak i for å sikre at disse kvinnene får tilgang til de mange fordelene som fysisk aktivitet kan gi, både for deres fysiske og psykiske helse.

Gruppetrening - et effektivt tiltak for å øke aktivutetsnivået blant eldre kvinner

Helsegevinstene av fysisk aktivitet er i et medisinsk perspektiv enestående skrev Øyvind Kjerpeset i Tidsskrift for Den norske legeforening 19. august og satte spørsmålstegn ved hvordan vi har endt opp med å behandle dette «medisinske gullet» som gråstein. 

Vi kan ikke forvente at eldre kvinner skal prioritere fysisk aktivitet hvis helsevesenet primært tilbyr medisiner som behandling

Eldre over 65 år bruker nesten halvparten av all reseptbelagt medisin, og det er heller ingen skjult hemmelighet at regelmessig fysisk aktivitet kan forsinke aldersrelaterte psykologiske og fysiologiske endringer.

Dette paradokset peker på behovet for målrettede tiltak for å inkludere eldre i treningsmiljøer. Og det er i så måte at gruppetrening virkelig skiller seg ut, fordi det er ikke bare et spørsmål om å være fysisk aktiv. 

Gruppetrening er et tiltak som kan bidra til å øke aktivitetsnivået blant eldre kvinner. Det har vist seg å være mer effektivt enn individuell trening når det gjelder motivasjon, sosial støtte og gruppesamhørighet. Når man trener sammen med andre, skapes det en følelse av fellesskap og tilhørighet som kan være en kraftig motvekt mot ensomhet og isolasjon.

Det er betydelige kunnskapshull på dette området, inkludert manglende dokumentasjon om fordelene ved gruppetrening blant eldre. Vi kan ikke forvente at eldre kvinner skal prioritere fysisk aktivitet hvis helsevesenet primært tilbyr medisiner som behandling, herunder antidepressiva og sovemidler som bot mot ensomhet og urolige netter. 

Behovet for forskning og tiltak på dette feltet er stort. Her har både samfunnet og vi som forskere en viktig rolle å spille. Vi må anerkjenne og fremheve potensialet for fellesskap gjennom fysisk aktivitet, et fellesskap som kan bidra til å bekjempe ensomhet og sosial isolasjon blant eldre kvinner. La oss samarbeide for å skape en bedre fremtid for våre eldre kvinner.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

Powered by Labrador CMS