Min forskning viser et mer nyansert bilde: Kristne skoler vektlegger kritisk tenkning i varierende grad, men de avviser anklager om indoktrinering.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kritikk og realiteter

I 2019 skrev Karin Kilden i Vårt Land at hun tvilte på at kristne skoler formidler verdien av kritisk tenkning og like rettigheter for alle. Denne kritikken speiler en bredere skepsis i samfunnsdebatten. 

• Les også: En skole uten klare verdier er ikke veien å gå
• Les også: Vår ambisjon er ikke å forhandle bort kristne verdier i norsk skole

Samtidig mangler vi forskning på hva som faktisk skjer i klasserommene. Min undersøkelse gir innblikk i hvordan kristne skoler selv beskriver sin praksis, og hvordan de jobber for å fremme kritisk tenkning blant elevene.

Religiøse skoler er ofte gjenstand for sterke meninger, både blant politikere og i media. Likevel er det få som har satt seg grundig inn i hvordan undervisningen faktisk foregår. 

Det er lett å avvise eller forsvare disse skolene basert på ideologiske standpunkter, men uten empirisk grunnlag blir debatten lite fruktbar. Skal vi ta stilling til kristne skolers rolle i samfunnet, må vi først forstå hvordan de arbeider med elevenes danning og kritiske refleksjonsevne.

Hvordan tenkes det kritisk?

Kristne skoler vektlegger ofte sosialisering sterkt – videreføringen av normer og verdier. Samtidig er det store variasjoner i hvordan de praktiserer kritisk tenkning. Noen skoler bruker kritisk refleksjon for å styrke troen, mens andre gir rom for mer uavhengig refleksjon, inkludert muligheten til å utfordre eget livssyn.

Et viktig funn er at skolene utad på nettsidene ofte vektlegger "salgsargumenter" som «et trygt og omsorgsfullt miljø» og «elevsentrert undervisning», mens interne dokumenter viser en tydeligere satsing på refleksjon og kritisk tenkning. 

Skolelederne jeg intervjuet var opptatt av å balansere religiøs opplæring med kritisk refleksjon og selvstendig tenkning. Det er også forskjeller mellom ulike skoletradisjoner: 

Noen kristne skoler har lange tradisjoner for å oppfordre elevene til kritisk refleksjon, mens andre historisk har vært mer tilbakeholdne med å utfordre eget trosgrunnlag.

Hva med anklager om indoktrinering?

Indoktrinering betyr å påtvinge en ideologi uten å åpne for kritisk refleksjon. Kristne skoleledere avviser at dette skjer på deres skoler, og understreker at elevene introduseres for alternative synspunkter og oppfordres til kritisk refleksjon. 

Samtidig viser mine funn at noen skoler vektlegger at elevene først må bli trygge i sitt «eget» verdensbilde før de eksponeres for andre perspektiver. Dette kan imidlertid problematiseres, da skolene hevder å være åpne for alle elever uavhengig av trosbakgrunn. 

I praksis kan det dermed være skolens verdensbilde, og ikke elevens eget, som introduseres. Kritikere kan derfor mene at dette er en form for indoktrinering, der elevene introduseres for en spesifikk tenkemåte de forventes å holde fast ved senere.

Et interessant unntak var de katolske skolene, hvor skolelederen eksplisitt sa at «prosjektet for våre skoler er at elevene skal lære at de er frie.» Dette skiller seg tydelig fra den typiske kritikken religiøse skoler møter.

Den store utfordringen ligger i balansen mellom å formidle verdier og samtidig gi rom for kritisk refleksjon. Skoler – uansett om de er religiøse eller ikke – må være seg bevisst hvordan de legger til rette for at elevene kan utforske ulike perspektiver på en reell og ikke bare symbolsk måte.

Å undervise i kritisk tenkning innebærer ikke bare å lære bort metoder for logisk analyse og kildekritikk, men også å skape en kultur der ulike perspektiver møtes i åpen diskusjon.

Hva betyr dette for debatten?

Forskningen min viser at kristne skoler ikke entydig driver med indoktrinering, men at det er variasjoner i hvordan de tilrettelegger for kritisk tenkning. Kritikken mot disse skolene er ofte forenklet og bør i større grad bygge på empiri.

Det er fortsatt behov for mer forskning, spesielt på hvordan kritisk tenkning faktisk praktiseres i klasserommet. Dersom kristne skoler virkelig mener alvor med å utvikle elevenes refleksjonsevne, bør de være åpne for å la forskere undersøke dette nærmere.

Debatten om religiøse skoler bør ikke preges av forhåndsantagelser, men av grundig forskning og et genuint ønske om å forstå skolenes pedagogiske praksis. Dette krever at vi går utover ideologiske posisjoner og ser på hvordan undervisningen faktisk fungerer. 

Dersom vi ønsker en opplyst debatt om skolenes rolle, må vi ha et solid kunnskapsgrunnlag – og det må baseres på fakta, ikke antakelser.

Aktuelt fra forskersonen:

Hvilke inngripende tiltak skal vi tillate ved neste pandemi?

Dette lærte jeg av en dødelig og ukjent sykdom