Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Spol tilbake til da pandemien pågikk: Var det faktisk sånn at fedre ikke fikk være med på barsel eller at det ikke var lov å samles mer enn 50 personer i begravelser?

Under pandemien ble det gjort flere forsøk på å evaluere virkningene av smitteverntiltak. Den beste måten å gjøre dette på er ved å sammenlikne grupper som utsettes for tiltaket med grupper som ikke gjør det, og fordelingen bør skje ved loddtrekning for å sikre at gruppene er sammenliknbare (randomisert forsøk). 

Under pandemien forsøkte vi å gjennomføre en rekke slike studier, ofte uten å lykkes. Mangel på gjennomførte studier gjør at det fremdeles er stor usikkerhet om hvorvidt smittevernstiltakene virket som tilsiktet. 

Åpner for forskning uten samtykke 

Én årsak til at slike studier ikke ble gjennomført lå i lovverket, og da særlig kravet om at alle som deltar i forskning skal ha avgitt samtykke på forhånd. Å sikre samtykke fra alle borgere i en kommune eller alle foresatte på en skole, er i praksis umulig.

I oktober i fjor sendte Helse- og omsorgsdepartementet forslag til endringer i helseforskningsloven på høring. En målsetning med endringene er nettopp at det skal legges til rette for mer forskning under kriser. 

Departementet foreslår blant annet å åpne for forskning uten samtykke fra deltakerne hvis samfunnsnytten er stor, det er vanskelig eller umulig å innhente samtykke og tiltaket innebærer ingen eller liten risiko for deltakerne.

Forslaget til departementet vil gi betydelig mer spillerom for forskning på effektene av tiltak med lav risiko, som utprøving av forbedret ventilasjon eller håndhygiene. 

Hva med større ulemper eller risiko?

Samtidig vil mange av de kontroversielle, inngripende tiltakene som ble iverksatt under pandemien fremdeles ikke kunne bli evaluert så lenge det er et krav at tiltaket innebærer liten eller ingen ulempe for deltakerne. 

Tiltak som restriksjoner på utdannings- og sosiale arenaer, skjenkestopp eller ulike strategier for testing og karantene vil neppe bli vurdert som å medføre minimale ulemper. Det er stor usikkerhet om effekten av slike tiltak, noe departementet også påpeker i høringsnotatet (s. 128), så samfunnsnytten av å studere effektene ville vært stor.

Vi har tidligere påpekt det «paradoksale i at myndighetene kan iverksette inngripende tiltak uten å innhente samtykke fra de berørte, men er nødt til å innhente samtykke for å iverksette det samme tiltaket på deler av befolkningen for å finne ut av om det virker.» 

Dette kan løses ved å tillate unntak fra samtykkekravet i slike tilfeller – etter grundig etisk vurdering – også om tiltaket innebærer mer enn minimal risiko.

Konsekvensen av et restriktivt lovverk med få unntak fra kravet om samtykke er at det heller ikke ved neste pandemi blir mulig å evaluere virkningene av inngripende tiltak.

Aktuelt fra forskersonen:

Dette lærte jeg av en dødelig og ukjent sykdom

NAV straffer trygde­­mottakere vilkårlig