I den nye boken Våre forfedres kirke - tekster av, om og til Klosterlasse, får moderne lesere kjennskap til Den store katolske katekismen. Den ble skrevet av Klosterklasse på begynnelsen av 1600-tallet og har vært lite kjent frem til nå. Den var nemlig forbudt. På bildet er bokens redaktører (f.v Sigurd Hareide, Anna Pauline Grøgaard og Henning Laugerud).

- Boken var forbudt i sam­tiden og måtte smugles inn i Danmark-Norge

KRONIKK: For første gang blir store deler av denne forbudte katolske katekismen lett tilgjengelig for forskere og folk flest.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Få kjenner til at Lauritz Nielssøn fra Tønsberg – kjent som «Klosterlasse» – skrev en stor katolsk katekisme for lutheranere på begynnelsen av 1600-tallet. Det er ikke så rart, for boken var forbudt i samtiden og måtte smugles inn i Danmark-Norge. 

I ettertiden har få vært opptatt av å gjøre den forbudte katekismen kjent. Inntil nylig har den kun vært tilgjengelig i to utgaver: den latinske 1604-utgaven som med sine latinske bokstaver er lett å lese, vel å merke om man behersker nylatin, og den danske 1605-utgaven med sine trykte gotiske bokstaver og fremmede, gammeldanske språkform. 

I vår nye bok, Våre forfedres kirke - tekster av, om og til Klosterlasse, blir store deler av denne forbudte katolske katekismen for første gang lett tilgjengelig for forskere og folk flest.

Omslaget til den ferske boken er illustrert av Anna Grøgaard med maleriet «En ung Lauritz Nielssøn», en akvarell på papir.

Klosterlasse fra Tønsberg 

Forfatteren av katekismen var selv landsforvist fra Skandinavia i over førti år. Tønsberg-gutten Lauritz Nielssøn dro utenlands for å studere omtrent 20 år etter at den lutherske reformasjonen var innført i Danmark-Norge. I Leuven i dagens Belgia ble han katolikk og sluttet seg til jesuittordenen i en tid da begge deler var strengt forbudt her hjemme. 

I vår norske, protestantiske kulturelle kontekst er det ikke uvanlig å se på katekismen som en luthersk oppfinnelse med Luthers lille katekisme fra 1529.

I 1576 vendte han tilbake til Skandinavia som hemmelig misjonær i Stockholm under kong Johan IIIs beskyttelse. Det var der han fikk kallenavnet «Klosterlasse» fordi han drev skolevirksomhet i et nedlagt fransiskanerkloster. Fire år senere ble han på grunn av intern katolsk uenighet tvunget til å avsløre sin katolske identitet og kastet ut av Sverige. Han kunne nå heller ikke vende tilbake til Danmark-Norge. 

Resten av livet levde han derfor som landsforvist jesuittprest med tilhold i en rekke europeiske byer. Der drev han fra velrennomerte jesuittskoler opplæring av skandinaviske studenter. Flere av studentene konverterte til katolisismen og vendte hjem som hemmelige katolske prester. 

I Norge ble flere av disse «kryptokatolikkene» avslørt av etterretningsvirksomhet fra de lutherske myndighetene og dømt til landsforvisning i 1613. Lauritz Nielssøn selv døde i eksil i Vilnius 5. mai 1622.

Den kristne bekjennelse 

Lauritz Nielssøns store katekisme ble først utgitt på latin i Krakow i 1604. Allerede året etter kom den på dansk, denne gangen trykket i Braunsberg – dagens Braniewo i Polen – der forfatteren på det tidspunktet virket som lærer ved jesuittenes kollegium. 

Boken, på over 300 sider i den danske utgaven og noe under i den latinske, er et bredt anlagt teologisk verk i katekismeform med over 500 spørsmål og svar. Lauritz Nielssøn argumenterer både historisk og teologisk for at den katolske tro er blitt forkastet på feil grunnlag i Norden.

Boken regnes både som hans eget og «den skandinaviske motreformasjonens» hovedverk. Samme år som «Confessio Christiana» ble utgitt, nedla Christian IV forbud mot at dansk-norske studenter skulle studere ved utenlandske universiteter. 

Omslag til Lauritz "Klosterklasse" Nielssøns bok fra 1600-tallet.

Dette skjedde to år etter utgivelsen av Lauritz Nielssøns studentbrev til professorene i København, et energisk angrep på lutherdommen og forsvar for katolisismen (gjengitt i sin helhet i vår bok), som Christian IV eksplisitt hadde forbudt professorene å svare på.

De protestantiske reformasjonene førte til mange ulike, nye kristne bekjennelser. Best kjent i Norge er nok «Confessio Augustana - Den augsburgske bekjennelse», fremlagt på riksdagen i Augsburg i 1530. 

Når Lauritz Nielssøn kalte sin katekisme for «Confessio Christiana – Den kristne bekjennelse», er det en rimelig tolkning at han med dette ikke ville fremlegge en særbekjennelse lik de nye, protestantiske bekjennelsene, men den felleskristne bekjennelsen av den kristne tro, den som var «mottatt» i Norden fra begynnelsen av og «etterfulgt» i «over seks hundre år», slik det heter i den fulle danske tittel.

En katolsk katekisme 

Når det gjelder innholdet i Lauritz Nielssøns bekjennelse, er likevel ikke de protestantiske bekjennelsesskrifter den sjangeren som ligner mest, men katekismen, en annen utbredt sjanger i hans samtid. 

I vår norske, protestantiske kulturelle kontekst er det ikke uvanlig å se på katekismen som en luthersk oppfinnelse med Luthers lille katekisme fra 1529. 

Men Luthers katekismer kom ikke ut av det blå, de vokste frem av en lang kateketisk arv. Også det katolske Trientkonsilet («Tridentinerkonsilet», 1545-63) var opptatt av å fornye katekismesjangeren, og i 1566 ble konsilets katekisme for sogneprester utgitt. 

Allerede før konsilets avslutning kom andre katolske katekismer. Den mest kjente var den nederlandske jesuitten Peter Canisius’ «lille katekisme», utgitt i Wien i 1555 og raskt oversatt til en rekke språk. I 1579 ble den utgitt på svensk, trolig med Lauritz Nielssøn som utgiver.

Når Lauritz Nielssøn skrev sin «Confessio Christiana» i katekismesjangeren, var bakgrunnen dermed tredelt: Han stod for det første i en lang katolsk tradisjon fra middelalderen med røtter tilbake til dåpsundervisningen i oldkirken. Ved å utgi den «kristelige bekjennelse om Herrens vei», slik det heter i tittelen, knyttet han an til den eldgamle kateketiske vei-metaforen. 

For det andre skrev han seg inn blant den tidlig-moderne katolisismens nye katekismer som positivt fremstilte den katolske tro og samtidig avgrenset seg overfor protestantene. 

For det tredje trådte han inn i en form for dialog og polemikk med den nye lutherske katekismetradisjonen. 

Blant annet hadde Luther i sine katekismer bevisst brutt med den vanlige rekkefølgen i katolske katekismer. Den kunne variere både før og etter Trientkonsilet, men ingen av de katolske katekismene innledet med budene som den første delen slik Luther gjorde. I stedet kom både trosbekjennelsen og Fadervår før budene i katolske katekismer. 

Lauritz Nielssøns Confessio Christiana karakteriseres best som en etter-tridentinsk, katolsk katekisme. Den har en omfattende innledning om Den katolske kirkes historie i Norden og en særpreget vinkling på katekismestoffet der hovedbegrepet «rettferdighet» fra den lutherske reformasjonen blir tatt tilbake som bibelsk begrep og utlagt i samsvar med den katolske troslæren. 

Med andre ord: En katolsk katekisme for lutheranere.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS