På 1800-tallet hadde den anglikanske biskopen Samuel Wilberforce (til venstre) og Darwin-forkjemperen Thomas Henry Huxley, kjent som «Darwin’s bulldog», hadde en opphetet utveksling om evolusjonsteorien. Men hvordan står det til mellom vitenskap og religion i dag? (Foto til av Wilberforce: Julia Margaret Cameron. Foto til Huxley: Elliott & Fry. Begge via Wellcome Collection / CC BY)
På 1800-tallet hadde den anglikanske biskopen Samuel Wilberforce (til venstre) og Darwin-forkjemperen Thomas Henry Huxley, kjent som «Darwin’s bulldog», hadde en opphetet utveksling om evolusjonsteorien. Men hvordan står det til mellom vitenskap og religion i dag? (Foto til av Wilberforce: Julia Margaret Cameron. Foto til Huxley: Elliott & Fry. Begge via Wellcome Collection / CC BY)

Det er konflikt mellom religion og vitenskap, men hvor alvorlig er den?

KRONIKK: Slik det trengs en dyktig kokk for å lage en velsmakende rett med krevende ingredienser som ikke naturlig harmonerer, trengs det skarpsindig filosofisk «kokkekunst» for å vise hvordan religion og vitenskap kan harmonere.

Publisert

Ved universitetet i Oxford i 1860 diskuterte en gruppe vitenskapsfolk, filosofer og teologer Charles Darwin’s da nyutgitte bok «On the Origin of Species».

Den anglikanske biskopen Samuel Wilberforce og Darwin-forkjemperen Thomas Henry Huxley, kjent som «Darwin’s bulldog», hadde her en opphetet utveksling.

Ifølge en versjon av historien spurte Wilberforce Huxley hvorvidt han stammet fra apene på morssiden eller farssiden. Huxley svarte at han heller ville stamme fra aper enn å være forbundet med en biskop som nektet å se sannheten om evolusjon øynene.

Også i dag diskuterer mange forholdet mellom religion og vitenskap. Et sentralt spørsmål er hvorvidt det er konflikt.

De såkalte «ny-ateistene», som inkluderer den nålevende britiske biologen Richard Dawkins, hevder at det er en uløselig konflikt mellom religion og vitenskap.

En rekke historikere, teologer og filosofer hevder imidlertid at ideen om en uløselig konflikt er problematisk.

La oss kalle ny-ateistene «konflikt-teoretikere» og de som mener det ikke er konflikt «forsonings-teoretikere». Hva slags argumenter kan disse gruppene benytte?

Konflikt og forsoning mellom religion og vitenskap: Bibelen møter moderne vitenskap

En fremgangsmåte for å påvise konflikt er å se på tilfeller hvor vitenskapelige teorier og religiøse læresetninger og historier ikke stemmer overens.

For eksempel, Bibelen beskriver at Gud stanset solen slik at dagen varte lenge nok til at israelittene fikk beseiret sine fiender (Jos: 10- 1-15). Bibelen ser altså ut til å forutsette at jorda står stille og at sola går i bane rundt jorda, noe som stemmer dårlig med dagens vitenskap.

Et annet eksempel gjelder menneskets tilblivelse. Kristne, muslimer og mange andre som tror på Gud mener at mennesket er skapt av Gud. En betydelig andel i USA tror til og med at dette skjedde for mindre enn 10 000 år siden. Men det rådende vitenskapelige synet i dag er at vår og alle andre arter er resultater av en evolusjonsprosess som har pågått over flere milliarder år.

Ifølge konflikt-teoretikere indikerer slike eksempler at det er uløselig konflikt mellom religion og vitenskap.

Forsonings-teoretikerne har et helt annet syn. Den kristne biologen Denis Alexander, som har en sentral rolle ved det såkalte Faraday-Instituttet for vitenskap og religion ved universitet i Cambridge, hevder for eksempel at Bibelen ikke konkurrerer med vitenskapen om å gi oss de rette svarene på vitenskapelig spørsmål. Dessuten er evolusjonen del av en skapelsesprosess Gud kontinuerlig styrer.

Undersøker om evolusjonær og kognitiv vitenskap kan forsones med religiøs tro

Et nytt kapittel i religion og vitenskap-debatten blir nå skrevet. Fremveksten av at felt som på norsk kan kalles «kognitiv religionsvitenskap» (The Cognitive Science of Religion) skaper filosofisk debatt.

Forskere i dette feltet er opptatt av hvordan vi kan forklare religion som et naturfenomen.

To sentrale temaer er evolusjon, altså hvordan mennesket har blitt til, og kognisjon, hvordan menneskesinnet bearbeider ulike typer informasjon. I debattene vedrørende dette forskningsfeltet gjenfinner vi konfliktsynet samt en rekke forsonings-modeller. Min PhD-avhandling «Prone to Believe in God: The Cognitive Science of Religion and its Normative Implications for Theist Religion», som forsvares ved NTNU høsten 2019, gir en detaljert filosofisk analyse av disse.

I denne sammenhengen kan «konflikt» bety synet at sentrale teorier og antagelser i forskningsfeltet stemmer dårlig overens med at det finnes en Gud.

Vi kan dele forsoningsteoretikere i to. Den første gruppen hevder at «kognitiv religionsvitenskap» er nøytralt med hensyn til slike spørsmål. En sentral ide er at forsoning er mulig fordi religion og vitenskap simpelthen er helt forskjellige ting som ikke har mye med hverandre å gjøre. At det skulle være en konflikt er derfor en misforståelse.

Den andre gruppen mener at moderne vitenskap stemmer godt overens med tesen at Gud finnes. Vi kan kalle dette synet «harmoni» fordi det går ut på at religion og vitenskap er som gode kamerater: de gjensidig støtter og inspirerer hverandre.

Mange som nylig har skrevet om disse debattene har fokusert på svakheter ved konflikt-synet. I doktorgradsavhandlingen min legger jeg bort den sterke versjonen av konflikt-synet som hevder at religion og vitenskap i prinsippet ikke kan forsones, og kaster i stedet et kritisk blikk på representative forsonings-modeller. Her er et eksempel på hvilke utfordringer en representativ harmoni-modell støter på.

Reformatoren Jean Calvin møter kognitiv vitenskap: har vi en «Sensus Divinitatis»?

Psykologen Justin Barrett og filosofen Kelly James Clark hevder at dette forskningsfeltet understøtter en retning i religionsfilosofien som heter «reformert epistemologi».

En sentral ide i denne retningen er at menneskesinnet inneholder en «Sensus Divinitatis», en mekanisme som produserer religiøs tro. Barrett og Clark er inspirert av teologen Jean Calvin, som i likhet med Martin Luther var involvert i reformasjonen i Europa på 1500-tallet. Ifølge Barrett og Clark er det vitenskapelig evidens for at vi har en slik religiøs mekanisme.

Dermed kan man si at vitenskapen understøtter religion i dette tilfellet. En slik påstand har vi imidlertid grunn til å stille spørsmål ved.

I avhandlingen min undersøker jeg en rekke nyere studier av hvordan religiøs tro dannes. Min konklusjon er at sentrale vitenskapelige funn stemmer dårlig overens med det reformerte synet på religiøs tro.

For eksempel, den religiøse mekanismen reformerte tenkere beskriver er fin-innstilt for å produsere oppfatninger om monoteismens Gud, og de fokuserte sterkt på gudsforståelsen man finner i kristendommen. Men en rekke studier i dag indikerer at vi ikke har noen slik mekanisme og at vi dessuten er minst like tilbøyelige til å tro på spøkelser eller demoner som på Gud.

Dette kan kanskje hjelpe oss å forstå suksessen til «Åndenes makt» på TV-Norge, et program som handler om folks erfaringer med det overnaturlige. Veldig få av disse erfaringene er av monoteismens Gud. Men funnene støtter ikke reformert epistemologi, fordi de peker mot et menneskesinn som fungerer annerledes enn hva reformerte tenkere har sett for seg. Dette indikerer at dette forsøket på forsoning er problematisk.

Forsoning med bismak: Det er moderat konflikt mellom religion og vitenskap

Det er vanskeligere enn man først skulle tro, men ikke umulig, å forsone vitenskap og religion. Det er konklusjonen i doktorgradsavhandlingen min. Det er støtte for en moderat versjon av konflikt-synet.

Ifølge dette synet kan vi tenke på religion og vitenskap som to ingredienser som ikke naturlig harmonerer med hverandre men som det ikke er umulig å bruke i det som kan bli en velsmakende rett.

Slik det trengs en dyktig kokk for å lage en velsmakende rett med krevende ingredienser som ikke naturlig harmonerer, trengs det skarpsindig filosofisk «kokkekunst» for å vise hvordan religion og vitenskap kan harmonere. Flere representative forsoningsforsøk i dag er imidlertid problematiske.